Rådløs og sjokkert

[Anonym bruker]

Er blitt gravid igjen... Har fra før 2 barn med far som ikke har sett barna på 2 år og ikke gidder å stille opp på noen som helst måte (har vært samboer med faren til mine 2 barn). Nå er jeg blitt gravid igjen... til tross for angrepille, med en som jeg elsker, men som ikke vil ha meg, og i tillegg ganske hissig (kun verbalt). VET at han ikke kommer til å etablere noe forhold til meg, og kommer sikkert til å være vanskelig hvis jeg beholder.

 

Jeg har ingen familie i denne delen av landet, og flytting er uaktuelt. Har ingen avlastning med barna, har kronisk sykdom som er ganske utmattende. Er livredd og rådløs akkurat nå. Er vel kun 3-4 uker på veg etter min beregning, men tanken på abort er også skremmende.

 

Jeg har de siste årene hatt store problemer med å finne meg mann, og jeg trives ikke alene. Siden faren til barna jeg allerede har, ikke stiller opp for dem, så vil jeg etter hvert gjerne ha en kjæreste og mannlig rollefigur for mine barn. Hvis jeg får dette barnet, så utsetter jeg både utdanningsplaner og planer om å finne meg ny mann i flere år fremover.

 

Trenger virkelig råd her...

[Anonym bruker]

Uff ikke lett

Hvordan stiller du deg til adopsjon?

Høres ikke ut som om hverken å beholde barnet ellr ta abort er noe valg.

Klem til deg

[Anonym bruker]

Abort er skremmende men er nok det jeg ville valgt her. HVa du vil velge er opp til deg. Men du må tenke deg godt om. Som 3barnsmor bør du belage deg på å være alene noen år fremover.

 

Jada, drømmemannen kan dukke opp men sån generelt vil jeg foreslå å prioritere barna. Og udanningen.

 

Han nye prinser, hvis han er hissig nå før dere innledet er ordentlig forhold så blir det hvertfall ikke noe bedre.

 

Kontakt amathea kanskje. Også ville jeg tatt noen kurs eller meldt meg på noen aktiviteter for å øke følelsen av egenverd.

[Anonym bruker]

Veldig enig med 14:06

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg sliter generelt ikke med for lav selvtillit, og trives i eget selskap. Men ikke alle er skapt til å gå single i evigheter (da snakker vi om flere år i strek).

 

Har allerede mastergrad, og relevant jobb med høy lønn, bil og leilighet. Har en hobby som tar nesten all min fritid på kvelden, og vil ta tilleggsutdanning innen det jeg holder på med som hobby. Alt sammen har jeg skapt helt selv, og er i dag ikke avhengig av noen praktisk eller økonomisk. Tror det blir ganske uaktuelt å innlede forhold til mannen jeg nå er gravid med.

 

Kommer nok til å ringe Amathea imorgen, og se.

 

HI

[Anonym bruker]

Bare for å tilføye, jeg er rundt 30-årene, har alt på stell, og kun bil- og studielån av gjeld. Så ingen usikker tenåring uten utdanning, fast jobb og eget sted å bo.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort.

 

Jeg ser absolutt ikke lett på det å ta abort, men i din situasjon hadde jeg ikke vært i tvil likevel. Hadde grudd med som en hund og sikkert sørget over det resten av livet, men jeg hadde ikke klart å være alenemor til tre barn tror jeg.

 

Du sier også at du ønsker det en mann, som alenemor til tre barn med to forskjellige fedre skal en evt ny mann rekke bli ganske forelsket for å innlede et forhold til deg dessverre. De fleste menn ville skygge banen før de rakk bli så forelsket.

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke avhengig av å finne meg en mann for å klare meg. Men savn etter sex, kos, noen å dele livet med er jo der.Har aldri opplevd ordentlig kjærlighet i mitt liv, men det kan man venne seg til. Sparer på BSU, så blir uansett huskjøp om 3-4 år her. Barna mine er tett fulgt opp, eldstemann er kjempeflink på skolen og minste er svært godt utviklet motorisk. Har egentlig ressurser til å ta vare på en til.

 

MEN... det som skremmer meg, er å gå gjennom svangerskap alene... man vet aldri hvor tungt man får det. Når man ikke har noen å hjelpe seg eller avlaste, så blir det jo ikke noe bedre.

 

Det som også skremmer, er at barnefaren kan slå seg vrang og presse meg til abort (nå VET jeg ikke om det blir tilfelle, men alle kan jo havne i noe sånt). Eller lage store samarbeidsproblemer ift. samvær og andre ting med barnet.

 

HI

[Anonym bruker]

Du virker selvstendig og sterk. Et barn til tror jeg kommer til å gå bra. Du bilr jo gjerne sykmeldt fra jobb om det blir for vanskelig for deg etterhvert. Du er også i 30+ så om du tenker på at du uansett vil ha fler barn så er det kanskje nå eller aldri ? T

[Anonym bruker]

Til siste anonym: jeg er helt enig med at mine sjanser til å finne noen i fremtiden blir lik null hvis jeg får barn nr 3 med far nr 2. Særlig når jeg allerede nå har gått i flere år og ikke klart å finne noen, selv om jeg bare har 2 stk med samme far, som er ute av bilde og ikke kan lage noe som helst trøbbel for eventuell ny mann. Og nei, jeg er verken stygg, dum eller ufyselig.

 

HI

[Anonym bruker]

Min venninne er 39 år har 3 barn med 2 fedre.

Så traff hun drømmemannen det går kjempefint. Ikke ta problemene på forskudd.

[Anonym bruker]

Uansett hva du velger så tror jeg det går bra. Du virker som en ressurssterk kvinne med god orden i livet ditt. Det er kanskje det følelsesmessige aspektet som er mer utslagsgivende her enn det praktiske. Jeg har selv valgt å ta abort en gang, det var jo absolutt ikke noe hyggelig, men heller ikke så traumatisk som jeg kanskje ville trodd. Uansett hvilke situasjon du er i så hjelper det å snakke med noen (amathea, fastlege) om valgene dine.

 

Lykke til uansett hva du velger! Og så vil jeg legge til at ikke alle har et traumatisk og angrende forhold til en abort. Mange av oss lever svært godt med det (og tenker sjelden på det).

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Går rundt og grubler og har det ikke noe særlig

Har nesten lyst til å gi beskjed til barnefar så han kan ta avgjørelsen for meg... men tør ikke helt.

 

Det som slår meg, at jeg hele tiden tenker på HVORDAN man løser problem med diverse ting NÅR BABYEN KOMMER. Har tenkt svært lite på hvordan man klarer tiden etter aborten, og det må vel være indikasjon på at jeg egentlig vil beholde.

 

Ville dere sagt fra til barnefar ganske raskt og før dere bestemte dere for noe?

 

HI

[Anonym bruker]

Forresten... jeg har fått litt panikk nå. Redd for å fullføre. Redd for å ta abort. Redd for å snakke med barnefar om det. Og ingen nære venner å snakke med :S

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så sikker på at barnefar ikke kan stille opp da?

 

Uffa meg, vond situasjon dette her... Sender deg varme klemmer

[Anonym bruker]

Fordi han ikke har behandla meg noe særlig respektfull det året vi har holdt på frem og tilbake (aldri vært kjærester eller faste "morovenner"). Han synes nok jeg er ganske patetisk, og vil ihvertfall ikke være sammen med meg. Så jeg har innstilt meg på at vi ikke blir kjærester selv om jeg nå er gravid, og at han kan finne på å slå seg vrang. Jeg er redd for at han begynner å kjefte, beskylde meg for alt mulig og bli sint (han har ganske voldsom temperament, og beskyldt meg for å være lett på tråden før, for å såre meg). Kommer sikkert til å si at han ikke tror det er han som er barnefaren (noe JEG er 100% sikker på, siden jeg bare har hatt ham de siste månedene).

 

Faren til de 2 første meldte seg helt ut av deres liv rett etter samlivsbruddet, noe som også var totalt uventet, siden han har flere barn fra før som han stiller opp for.

 

Føles bare akkurat nå at ingen kommer til å støtte meg hvis jeg beholder, og ingen vil ha noe med meg å gjøre egentlig.

 

HI

[Anonym bruker]

Uff da... Syns du skal finne deg en bedre mann enn dette ja..! Det du må fokusere på er om du vil ha en baby alene i tillegg til de du har. Syns du skal ta rådet om å kontakte Amathea.

 

Jeg har selv tatt en abort, og det var ingen enkel løsning, men jeg har ikke angra på valget mitt heller... Med fare for å høres kynisk ut:(

 

Har denne mannen barn fra før da? Hvordan er han i forhold til dette barnet i tilfelle..?

[Anonym bruker]

høres litt ut som du sitter med ala samme situasjon som meg, men jeg er førstegangsfødende og singel.

 

å gå gravid alene er tøft, veldig tøft til tider synes jeg hvis man blir dårlig. og er X-en vanskelig blir det bare verre egentlig.

 

men, det virker for meg at du vil gjerne beholde. jeg ville og jeg venter barn alene, men gruer meg noe vanvittig til å bli alene med et barn, hvis du klarer det med 3 barn er du vanvittig sterk

 

men en ting du ikke må gjøre, ikke la andre ta denne avgjørelsen for deg. dette er ditt liv og din kropp, det er DU som skal bestemme dette og ingen andre

 

håper du finner ut hva du vil

[Anonym bruker]

Han har en tenåring fra før, har vel vært sammen med mora til barnet i 7-8 år. Han stiller opp for barnet der ja, har ikke fast helgesamvær (lang avstand mellom ham og mora), men tar ham så snart han har mulighet. Og han omtalte eksen sin som en av de mest fantastiske personene han har møtt i sitt liv, og de samarbeider. Selv om det nå er over 7 år siden bruddet og hun har en ny en.

 

HI

[Anonym bruker]

Forresten, det med å finne en bedre mann har jeg gitt opp. Har vært singel i flere år etter brudd med barnefar nr 1, og de få mannfolka som fattet interesse for meg, var bare ute etter sex. Ingen vil ha noe seriøst med meg, så jeg tenker ikke på at ny baby vil gjøre umulig for meg å finne drømmemannen, for det er uansett umulig.

 

HI

[Anonym bruker]

blir han slik du er redd for, ha telefonen i handa og gi beskjed om at han forlater øyeblikkelig ellers ringer du til politiet. en slik oppførsel kan være truende og truer du med å tilkalle politi så går de som regel ganske fort, men da noe forferdelig sint og...

[Anonym bruker]

Han bor langt unna, så her blir det nok nett- eller telefonbeskjed om graviditeten ja... Hvis ikke jeg "tar til vettet" og tar abort og holder kjeft om det overfor ham.

 

HI