hva sier man til noen som kommer til miste barnet sitt...??

[Anonym bruker]

et vennepar er i ferd med å miste sitt første barn.. hun ble født med en veldig aggressiv krefttype og nå er alt håp ute. behandlingen er avsluttet og hun får nå kun smertelindring. hun har dager eller uker igjen... hun er rett over 5mnd gammel...

 

hva sier man?? når det gjør så vondt i mitt eget hjerte at det brister, hvor vondt gjør det ikke for dem? jeg kan ikke si noenting som gjør det bedre... ingenting som trøster...jeg kan bare tenke på dem og håpe at de kommer seg gjennom dette. jeg vil ikke være til bry, vil ikke dynge dem ned med sms, ei heller ringe dem hele tiden.. jeg sender en sms i ny og ne hvor jeg forteller at jeg tenker på dem og håper de har det så godt som de kan. er dette nok? burde jeg gjøre noe mer? jeg er ikke av de nærmeste men jeg bryr meg ikke noe mindre forde...

 

har mest lyst til å bare holde rundt dem til det går over....

[Anonym bruker]

Tror ikke det er så mye man kan si. Bare vær der for de, og vis at du bryr deg....

[Anonym bruker]

Da brast det i mitt mammahjerte, så ufattelig trist. Tror det enste du kan gjøre, og er nok ikke lite i dems sine øyne. VÆR der for de. Trenger de noe, eller hjelp til noe. Rekk en hånd ut. La de vite du er der for de. Er ikke mye annet du kan gjøre.

[Anonym bruker]

så leit, nå fikk jeg vonde minner tilbake:( bare vær der for dem, ikke driv å ring dem mye eller sms...mulig å besøke dem?(men samtidig så er det jo ikke alle som VIL ha besøk når de går gjennom noe slikt)vanskelig...:S

[Anonym bruker]

de får ikke ha besøk.... de skulle kanskje få henne med hjem men tror ikke de vil ha andre tilstede. mamman er en veldig tøff dame og har forberedt seg på denne beskjeden i flere måneder og de siste ukene skal nytes så godt det lar seg gjøre og fylles med minner for en livstid. de vil ikke kaste bort den siste tiden med gråt og vonde tanker. det får komme etterpå, sier hun.

 

jeg tenker på dem hele tiden og om kvelden brenner alle lysene mine for dem. jeg sender også en sms av og til bare så de skal vite at jeg er der. de trenger meg nok ikke sånn praktisk sett men synes jo det er godt å høre at de blir tenkt på og at vi sørger med dem.

 

uff.. og jeg gruer meg vannvittig til begravelsen..... jeg eier ikke kontroll på følelsene mine når det er barn innblandet!!!

[Anonym bruker]

Kanskje du kan gjøre noe praktisk for dem? Om/når de kommer hjem, kjør dit og sett ei god gryte lapskaus og en pose hjemmebakte kanelboller på trappa med et hyggelig kort.

[Anonym bruker]

Du kan lage en kurv fyllt med godsaker, bakverk osv. og sette den på trappa deres.

[Anonym bruker]

vær der for de, uten å gå rundt å "syns synd på dem" Har ei venninne som mistet barnet ved fødsel, og hun sier at det værste er alle blikkene folk sender, og at alle syns så synd på de. Ja det er vondt, men å bli behandlet som vanlig innimellom, og få lov til å snakke om det på normalt vis, setter hun veldig pris på!

 

men det er det værste som kan skje med noen!! Helt grusomt...

lykke til

 

klem klem