Hva har gitt deg livserfaring?

[Anonym bruker]

Dette er ingen konkurranse i mest livserfaring altså er bare nyskjerrig hva andre syntes har gidd de erfaring. Tenker på den andre tråden tildligere ang, dop osv.

 

Meg:

 

-Bli mor, både ung mor og nær 30.

-3 helt forskjelige graviditeter, fra himmel til helvete;)

-3 helt forskjellige fødsler, naturlig/igangsatt, styrtfødsel/flere døgn med rier og smertelindring/ikke smertelindring.

-Både veldig god og veldig dårlig økonomi

-Oppussing i alle grader, kjøp og salg av flere hus

-Mistet søster i tragisk ulykke

-Psykisk syk nær venn, med opp og nedturer og innleggelser

-Foreldre som skilte seg, hel, halv og stesøsken.

-Mor med store problemer, og trusler om selvmord. Veldig kontrolerende i oppveksten.

-Bodd og jobbet flere år i utlandet

-Barn med ekstra utfordringer, flere operasjoner, medisineringer dagleg.

-Utredninger på barn og ppt tjenesten.

-Far som ikke bryr seg om meg eller barnebarn.

-Far som er veldig høyt utdannet, og det å ikke leve opp til hans standard.

-Vert i samme forhold i 12 år.

-Vert støtte til alle døgnets tider, omtrent i alle døgnets timer til familiemedlem som hadde tøff tid.

-Ingen selv å støtte seg til eller be om råd.

-Lengre tids sykdom

-Både jobb jeg elsket og jobb hvor jeg gikk på kompromi med meg selv hver dag.

 

 

 

 

 

 

 

Har ikke erfaring med:

 

-Å ha bestevenn som voksen

-Dop og vill festing

-Mange kjærester

-Keisersnitt

-Samlivsbrudd

-Alenemor tilværelsen

-Høyere utdanning

-Godt betalt jobb;)

-Reise på spennende langturer i eksotiske land

+++masse masse mer.

 

 

[Anonym bruker]

Akkurat det har jeg tenkt mye på i det siste. Kunne skrevet en hel bokserie om alt fra barndommen av og til voksenlivet. Jeg har kanskje ikke så mye jævelskap å skilte med som jeg har inntrykk av at mr. Knausgård har hatt, men for min egen del kunne det vært godt å få det ned i det minste.

 

Jeg har opplevd:

 

- Vokse opp med en narkoman bror

- Foreldre som bare kranglet, far som slo

- Far som var utro og fikk barn med elskerinnen

- Føle meg innestengt og isolert helt fra barndommen av

- Dårlig økonomi, under sultgrensa

- Dårlige forhold

- Mistet eldste datter til barnevernet pga en veldig dårlig periode i livet, pluss at jeg ikke var mentalt klar for barn. I ettertid har det vist seg at det var uansett det eneste rette.

- Måttet kjempe for å få beholde barn nummer 2 selv om situasjonen var helt snudd på hodet i forhold til før

- Bestevennen min tok selvmord

- Sykdom av forskjellig art

- Brutt kontakt med søsken pga deres livsstil og at jeg ikke vil ha noe med deres kriminelle og slaskete valg å gjøre

- Fant endelig kjærligheten og fant ut at alle menn faktisk ikke er skitne og ubrukelige slasker :-))

 

Ja, det er mye mer også egentlig, men orker ikke å gå inn på alt her og nå. Og følelsene av å stå midt i det... vet ikke hva jeg skal kalle det. Jeg føler ihvertfall ikke at jeg har hatt det enkelt, og jeg kan ikke huske at det har vært så veldig mye positivt i barndommen....

[Anonym bruker]

* ha en kriminell og narkoman mor

* vokst opp utenfor kjernefamilien

* mange flyttinger

* barnevern

* voldtekt

* mange skolebytter

* ung mor

* flere svangerskap, flere fødsler

* huskjøp

* høyskoleutdannelse

* vennskap

* vennskapsbrudd

 

Jeg har heldigvis vært forskånet fra dødsfall blant mine kjære og nære. Det har selvsagt vært dødsfall, men da gamle og syke.

Jeg har heller ikke opplevd samlivsbrudd.

[Anonym bruker]

Det er mange ting som har gitt meg livserfaring, men jeg orker ikke å ramse opp alle... Det som nok har gitt meg mest livserfaring er det å få et barn med en funksjonshemming som er usynlig, men som likevel påvirker alle områder av livet vårt, fordi alt må tilrettelegges spesielt for dette barnet - og alle "kampene" mot helsevesenet og systemet for å få den hjelpen barnet trenger og har krav på. Jeg fikk også en depresjon og ble omtrent satt ut av spill i et år, på grunn av ekstrem belastning relatert til barnets diagnose (minimalt med søvn og all tid gikk med til barnet direkte eller indirekte). Både det å få et funksjonshemmet barn og det å ha vært psykisk syk, gjør at jeg ser veldig annerledes på det meste nå enn før barnet ble født.

[Anonym bruker]

vell hos meg er det:

 

-ble mor som 18 åring. er nå 21 og mor til to.

- blitt mobbet gjennom hele skolen.

- jeg er skilsmisse barn.

-bodd på instusjon med andre.

-var på psykyatrisk som 13 åring.

-opp pussing av hus hos pappa og nå mitt eget hus.

-gift som 19 åring.

-svigers fra helvette.

-dårlig økonomi og veldig bra økonomi.

-venner med problemer.

-en jeg bodde med på intusjon som tok livet sitt.

-hatt 3 miljøarbeidere.

-gutter som har utnyttet meg siden jeg fikk pupper for å prøve å ville ta på..

-en far som truer.

-en mor som har blitt presset psykysik av min far.

-besteforeldre som kastet meg ut av familien fordi jeg fikk barn som 18 åring

-en ste mor som knulla pappa i stua foran meg og min bror.

-bror som klikka helt for.

-senil mormor.

-flere innleggelser på sykehus det siste året.

 

ting ejg ønsker å få erfaring med er:

-mer skole.

-dra på ferie.

-få flere venner.

-få en svigerfamilie til å like meg

-bli gammel og grå med mannen min.

-slippe mye motgang i livet.

-finne drømme jobben.