Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #1 Skrevet 23. mars 2011 Kan ikke fatte at jeg har vært så blind. Har vært med ham i over et år. Han sa at det var slutt med han og kona, men at de hadde et greit forhold. Av hensyn til kona ,som tryglet å ba for å få ham tilbake, ba han meg om å ta lit hensyn og holde meg unna akkurat det område de bor i. Jeg falt pladask for ham og trodde på hvert ord han sa. Detaljerte samtaler med familie og "exkona". Han fortalte til og med samværsordningen de hadde. Gikk på visning på leilighet. Gråt og gråt når konflikter oppsto ifh til han og kona/familie. Og jeg trøstet. Kastet alt jeg hadde i armene og løp til ham. Vi hadde avtalt å reise bort sammen, kjøpe hus sammen osv. Han sa at familien hans hadde forkastet ham fordi han hadde skilt seg. Min familie tok imot ham med åpne armer. Så ble jeg gravid. Først var han glad, så begynte han å bli paranoid. Fulgte etter meg over alt osv. I går fant jeg ut at han var lykkelig gift, ingen visste noen ting. Han som har fortalt meg i detaljer hvordan familien hans reagerte når de fikk vite om meg. I positiv forstand, for det meste. INGEN visste noe ting.... Kona fikk sjokk da hun hørte om forholdet. Hun ante ingenting om hva han holdt på med. Ja, nå venter jeg barn med ham. Har ingen egen plass å bo foreløpig. Går rundt i en gapestokk. Skulle bare ønsket jeg kunne fått fortelle min versjon av saken til familien hans. Vil ikke ha ham iallefall. Blir kvalm med tanken på at han har delt seng med oss begge, alle løgnene og bedraget. Nå står jeg alene med et barn, som ikke er ønsket av noen. Vil bare gjemme meg og aldri komme frem. Skammer meg slik. Alt faller på plass nå.... Vil bare reise bort til ham og denge ham forderva. Hvordan kan noen spille og leke med andre mennesker på denne måten? Er sikker på at han manipulerer kona villt nå. Han har sikkert spart en historie som han kan bruke i krisesituasjoner. Stakkars kone......
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #3 Skrevet 23. mars 2011 Huff stakkars deg. Husker at Mamma opplevde det samme... nå ble ikke hun gravid, men vi barna ble jo godt kjent med ham og det tok år før det kom fram at han bare hadde løyet. At det er mulig å lyve sånn!! Tror nok at jeg ville skreket villt til ham ja... men er han så god til å lyve så blir du nok bare den hysteriske som han hadde en natt med og som henger seg på ham... fy for en mann!
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #4 Skrevet 23. mars 2011 Anno 11:20 igjen. Og du har jo ingenting å skamme deg for!! Fokuser på deg og barnet. Lag orden og ro i livet deres og skrik ut din smerte. Det blir bedre :-) Selv om det virker helt svart nå!
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #5 Skrevet 23. mars 2011 Jeg føler jeg sitter i en gapestokk. Han kommer til å lyve så det renner av ham for å redde skinnet sitt. Da vil han sverte meg på den verste måten, kan jeg tenke meg... Har barn fra før av og de blir veldig skadelidende under dette.
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #6 Skrevet 23. mars 2011 Å fy faen. En del mannfolk eier ikke moral eller skam. Jeg mener du skal skrive et langt brev til kona og si det nøyaktig som det er.Den drittsekken må ikke slippe billig unna og kona bør få en sjanse til å finne seg en skikkelig mann før det er for sent.
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #7 Skrevet 23. mars 2011 Enig med 11:36. Han bør få smake den sure kløe som det så fint heter.....Kona fortjener jo heller ikke en sånn taper av en mann:-(
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #8 Skrevet 23. mars 2011 Jeg ville troppet opp på døra hos familien hans med alle beviser som var mulige å oppdrive. SMS, bilder, og evt. en leiekontrakt for leiligheten dere/han har hatt. Så kan kona få muligheten til å se hvilken drittsekk av en mann hun har, og så tar nok hun tak og denger livskiten utav ham. Og abort synes jeg å kunne se at ikke er noe alternativ for deg, så du får føre ham opp som far, slik at han blir nødt til å betale barnebidrag. Jeg håper han har god inntekt slik at du får mest mulig. Slike mentale guttunger som det der fortjener ingenting godt, så stå på, og sørg for at det kommer frem!
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #9 Skrevet 23. mars 2011 Det eneste bør konsentrere deg om nå det lille barnet i magen din. Den ble ikke lurt opp i det her eller bedd om problemer. Hvis du mangler mål og mening så tenk på barnet og bruk hverdagen til å ordne slik at det får en bra start på livet.
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #10 Skrevet 23. mars 2011 Skriv et lang og saklig brev til kona hans og gjerne foreldrene hans/hennes, slik at alle kan se hva for en drittsekk han er. Så sleip som han er/har vært klarer han sikkert å vri seg unna denne situasjonen også, og gi en "god forklaring" på hva f.eks. "et galt kvinnemenneske du er som ikke vil la ham være i fred, har lurt han til én omgang i sengen som resulterte i graviditeten" osv. Denne mannen er nok ikke helt god og i bunn og grunn skal du være glad du fant ut av dette nå. Jeg ønsker deg masse lykke til med fremtiden, barnet og alt, og uansett skal du komme deg ut av dette med høyt hevet hodet. DU har ikke gjort noe galt. Selv om det kan være litt "hevngjerrig" og ev. skrive et brev eller ringe kona, så bør du gjøre det for å hjelpe deg selv, og ikke minst gi riktig versjon til kona, slik at også hun ikke blir lurt lenger og kan gjøre et valg for seg og sin familie om hvordan fremtiden hennes skal se ut, med eller uten gubbjævelen!! Lykke til!!!!!!!
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #11 Skrevet 23. mars 2011 Oi, han der hørtes ut som min ex..Da var jeg samboeren hans da, men han hadde et forhold på si, hvor han løy henne opp i trynet om alt sammen. Han hadde sagt til henne at han bodde alene, var singel og at jeg var en sjalu ex. Han gikk bak ryggen min i lang lang tid gør jeg fattet mistanke. Glad han er en ex for å si det slik. Han er forøvrig gift med denne dama og de har fått barn sammen.Fyren er ikke god da, lyst løgner og psykopatiske trekk, men det er det jo ingen som vet foruten de som kjenner han veldig veldig godt. Han lurte ihvertfall meg trill rundt, hadde alltid gode bortforklaringer hvis jeg tok han i en løgn. Kanskje det er samme mann?
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #12 Skrevet 23. mars 2011 12:03, hun kan da konsentrere seg om barnet i magen, og SAMTIDIG fortelle kona til idioten hele sannheten. Er ingen grunn til at han skal slippe unna, barnet lider da ikke noe mer nød av den grunn. Er sikkert godt for Hi å få det ut sannheten også, så hun slipper å bekymre seg for hva kona og familien hans tenker om henne. Og alt som er bra for mor er bra for barnet vet du.
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #13 Skrevet 23. mars 2011 I dag har jeg kjørt en laaang tur. Er skikkelig deppa og vil bare grave meg ned. Kjenner at jeg ikke har et enenste snev av kjærlighetssorg, men føler meg så krenket og sviktet. Blir kvalm av tanken på dobbelspillet hans.Jeg har skrevet melding til kona. Hun får heller velge selv om hun ønsker å vite alt eller ikke. Bestemte meg i dag for å ringe foreldrene hans litt ut i svangerskapet for å tilby dem kontakt med barnebarnet sitt hvis de ønsker det. Nei, abort er ikke noe alternativ for meg. Jeg er for langt på vei. Tror hvis jeg hadde visst det jeg vet nå at jeg ville tatt abort...jeg vet ikke. BF var helt med på å få barnet til å begynne med, men etter hvert ble han mer og mer negativ til barnet (jeg forstår jo hvorfor nå!) Hadde han bare vært ærlig med meg.... Han sa at han ville at vi heller skulle prøve til sommeren med å få barn (!!?) for meg er det ikke noen grunn til å ta abort. Jeg valgte å beholde fordi jeg fant ikke en god nok grunn til å ta abort. Vi var to voksne mennnesker og jeg har på ingen måte lurt ham. Han visste risken, og det gjorde jeg også. Huff, jeg er så ødelagt. Alt inni meg er bare et tomt hull.... Kommer aldri til å stole på et hannkjønn igjen. ALDRI!! Samme mann? Ja kanskje det. Hvor i landet kommer du fra? Kan hende. Håper ikke at det er flust med slike drittsekker her i landet (((
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #14 Skrevet 23. mars 2011 Jeg tror forresten at jeg skal ta meg en tur til legen og teste meg. Æsj, jeg er sikkert ikke den eneste han har feid over.....
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #15 Skrevet 23. mars 2011 sender deg en stor klem <3 DU vet at barnet ditt blir du nok glad i uansett!! Det ordner seg nok for deg rent praktisk etterhvert.. følelsesmessig også vil jeg tro, bare gi deg selv litt tid til å fordøye alt dette her.<3
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2011 #16 Skrevet 23. mars 2011 Takk for alle innspill og støtte <3 Skal prøve å sove litt nå...kanskje det blir litt lettere i morgen Hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå