Så vanvittig skuffet over min mor..

[Anonym bruker]

Hun skal bo hos meg fordi hun nylig er blitt operert. Hun må ha hjelp til å sette seg opp, drikke kaffe osv. Hun klarer ikke å gjøre noe som helst denne uken, så jeg må hjelpe henne med absolutt alt, inkludert dobesøk. Jeg har lovt å ta vare på henne.

 

Men.. Jeg hadde selvfølgelig regnet med (og tatt det som en selvfølge) at hun bidro med litt økonomisk. Ikke store hokus pokusen, men ihvertfall litt penger til mat! Og siden hun vet om min økonomiske situasjon for tiden burde hun ihvertfall hjulpet til litt, jeg er jo tross alt hennes datter. Spurte henne om et lån på 1000 kr, og hun sa blankt nei. Hun ville ikke bidra med noe økonomisk, for det mente hun var galt.

Jeg mener hun ihvertfall kunne lånt meg de pengene som takk for at jeg tar meg av henne, jeg hadde betalt de tilbake 10. april, når pengene fra husbanken kommer. Men nei, hun mener jeg skal handle mat, ta meg av henne på alle måter (klær, mat, dobesøk osv) pluss min baby på 10 måneder, uten noe hjelp økonomisk, til tross for at jeg nærmest er helt blakk...

En gang har jeg lånt penger av min mor, 1300 kr som var akkurat nok påfyll til å dekke min husleie. De fikk hun tilbake en uke etter, uten noe som helst mas.

 

Jeg er så frustrert! Jeg kunne gått til sosialen for å låne et lite beløp penger, men jeg kan jo ikke dra noen steder pga. min mor som jeg må ta meg av her. Hun skal ikke være alene disse dagene i det hele tatt..

 

Hvordan kan jeg få hjelp????

[Anonym bruker]

Jeg tror det ligger noe mer bak.

Men hvis ikke hadde jeg servert posesuppe pg tørt brød, grøt og spagetti uten saus for å sette det på spissen.

[Anonym bruker]

Kan jo nesten ikke gjøre det heller.. Hun er så stakkarslig der hun ligger.

Hun har i tillegg kjeftet en del på meg, deriblandt sagt at fordi jeg er steinbukk og min fars (som også er steinbukk) datter, så er jeg voldelig. Altså, hallo! Får følelsen av at hun misliker meg fordi jeg er min fars datter.. De skilte seg for noen år siden, og dette er ikke første gang hun nevner noe om at jeg er som min far, som hun forøvrig ikke liker i det hele tatt. Kjenner jeg blir kvalm..

 

HI

[Anonym bruker]

Har forresten ikke råd til å betale telefonregninga heller, har allerede fått en purring, så jeg venter bare på at de stenger telefonen fordi jeg rett og slett ikke har råd til noe annet..

 

HI

[Anonym bruker]

Halloen da, kvinnfolk! Det er da for svarten ikke mora di sitt ansvar at du ikke kan betale telefonregninga di! Den forpliktelsen har jo du gjort deg og det er du som har brukt telefonen og som må betale den. Du hadde vel ikke hatt noe mer penger å betale den med om mora di hadde betalt litt matpenger heller...

[Anonym bruker]

Da hadde jeg bare dratt på nav. Sagt det som det er til mor, å sagt at du og barnet har nesten ikke penger til mat en gang. Å barnet må da gå først.

Hadde også servert minimalt med mat, å "dårlige" middager.

 

Jeg skjønner ikke.. Enten må du ta et valgt å gjøre noe med situasjonen, eller så må du la det bare være sånn. Det hjelper jo faktisk lite å klage, men ikke gjøre noe...

[Anonym bruker]

Her må da historien være MYE lenger enn de tingne du nevner!

Og hvordan kan du godta at moren din er så slem med deg som hun er når hun sier slike ting?

 

Utover det, jeg hadde aldri forventet ett eneste øre, om jeg så ikke hadde råd til smør på skiva selv, fordi det er sånn det er i min familie. Jeg hadde dessuten også fått godtgjørelse for det uansett, samme hvor mye jeg hadde nektet å ta i mot. Grunnleggende forskjellige fra din mor i min familie altså.

[Anonym bruker]

Hun har stor makt over deg, eller? Ikke vondt ment, men tenk litt over det.

 

Du trenger ikke finne deg i dette. Hun kan ikke behandle deg som dritt. Gi henne en mulighet til å skjerpe seg, eller si dere får finne en annen løsning. Da tenker jeg særlig på måten hun slenger med leppa på til deg.

 

Syns godt hun kunne betalt litt for maten, ja.

[Anonym bruker]

Kast henne ut, be hjemmesykepleien komme å hente henne.

[Anonym bruker]

Det er bare en uke, jeg foreslår at du ikke gir henne mat. Skal hun ha mat kan du gå å kjøpe det for henne med hennes penger.

Ikke ditt ansvar å fø på henne.

[Anonym bruker]

Du skal jo ikke fø på henne selv om du har lovet å ta vare på henne!!

 

I all verden...

 

Jeg ville tatt vare på henne denne uken og når hun er sterkere ville jeg kuttet ned kontakten til et minimum. Fy som hun herser med deg!!

[Anonym bruker]

Ja, hun herser.. Og har ikke hjerte til å la henne sulte heller., hun er jo syk.. Kanskje hun vil at jeg skal klare meg selv og være selvstendig.. Er ganske ung, så er "vandt" til å få penger fra henne. Selv om jeg betalte husleie til henne fra jeg var 16 år gammel fordi jeg bodde hjemme..

 

HI