Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #1 Skrevet 22. mars 2011 Du og din mann har et kjempegodt forhold, har holdt sammen i 8 år. Så en dag tar en fremmed dame kontakt og forteller deg at hun har funnet ut at han er biologisk pappa til barnet hennes. Barnet er 10 år gammelt. Moren ønsker at barn og far skal ha kontakt. Hva gjør du? Og hvordan reagerer du på hva din mann velger å gjøre? Vil du helst at han ikke har samvær, eller er du positiv til det?
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #2 Skrevet 22. mars 2011 Jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg vil miste all respekt for mannen om han ikke inkluderte barnet som han gjør med våre.
Tante Blås Squaw Skrevet 22. mars 2011 #3 Skrevet 22. mars 2011 Først ville jeg nok blitt jævlig overraska. Og ikke minst lurt på hvorfor denne kvinnen ikke hadde tatt kontakt myyye tidligere. En DNA-test ville vært en selvfølge. Men herlighet - dukker det opp en liten Bjørn eller Bjørnfrid så er barnet hjertelig velkomment i vår familie ;o)
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #4 Skrevet 22. mars 2011 Da kunne han bare dratt med den jævla hora og ungen hennes!!!
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #5 Skrevet 22. mars 2011 10 år på finne ut hvem som er far, sier meg at det er stor sjangse for at det kan være andre aktuelle kandidater å velge mellom også. Det første jeg ville spurt om var dna, ville faktisk ha krevd det. Så ville jeg ha kasta han ut, mens de ventet på svarene og vært først ute med bidragskrav. Tviler på at jeg hadde godtatt den belastningen det var med samvær og tviler på at jeg hadde godtatt den belastningen det er med bidragsplikt. Nei, her hadde det vært på hodet ut, okke som.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #6 Skrevet 22. mars 2011 Jeg hadde nok fått et behov for å snakke veldig mye med mannen min og fordøye det hele. Men jeg hadde endt med å tenke at det er min manns barn og valgt å støtte han og barnet hans. Det må jo være et ENORMT sjokk for mannen. Himmel og hav... det er ikke uten grunn mamma alltid har sagt til broren min at kondombruk = ingen barn som kommer og banker på døra. Det kan ikke være så lett å være mann når sånt skjer.
Tante Blås Squaw Skrevet 22. mars 2011 #7 Skrevet 22. mars 2011 Kaste ut mannen din fordi han har liggi med ei annen dame flere år før han ble sammen med deg? Tviiiler!
LittLykkelig Skrevet 22. mars 2011 #8 Skrevet 22. mars 2011 Hæ? Noen folk altså.. Ville se en DNA-test. Etter det ville jeg selvfølgelig oppmuntret han til å ta ansvar og ha samvær. Ville jo vært et tilskudd til familien vår selv om det ikke var mitt kjøtt og blod. Ville syntes det hadde vært helt grusomt om han hadde vendt ryggen til dette barnet. Selv om jeg ikke akkurat ville jublet. Hadde vært litt trist at han hadde gått glipp av så mange år, at sønnen vår ikke hadde vært hans førstefødte likevel osv. Men etter min mening skal man ta ansvar for handlingene sine. Og vi ville nok garantert ha blitt veldig glade i dette "nye" barnet også
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #9 Skrevet 22. mars 2011 Jeg ville nok blitt rimlig fortvilet med en gang, men ville selfølgelig ønsket barnet velkommen. Det er jo tross alt ikke barnet sin feil. Jeg ville nok bedt mannen be om dna test og hatt en del spørsmål om dette var noe han viste om på forhånd ol. Om mannen ikke ante noen ting om det ville det nok vert lettere og svelge enn om han faktisk viste og ikke hadde ønsket kontakt. Jeg forstår ikke hvordan en dame kan ønske og være sammens med en mann som ikke stiller opp for barna sine...... Ville aldri klart og involvere meg i en som ikke ønsket kontakt med sitt eget barn, det er ingen mann i mine øyne.
Gjest Antarctica Skrevet 22. mars 2011 #10 Skrevet 22. mars 2011 Overraskelsen er nok like stor for mannen min. Jeg tror jeg ville prøve å holde meg nøytral, og støtte ham i det han ønsker å gjøre med saken. Men for 10 år siden var han allerede far til 3 og lykkelig sterilisert...
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #11 Skrevet 22. mars 2011 Seriøst, kasta han ut??? HVORFOR? 1. han har ikke vært utro 2. han har jo heller ikke ant at han hadde et barn 3. det er vel ikke akkurt normalt at en mann driver og snoker og prøve og finne ut om en eks eller ons tilfelldigvis ble gravid med han.. Syns heller at det er barnets mor som er rar, siden hun venter 10 år før hun gidder og ta kontakt. Dette burde hun ha fikset oppi mens barnet var baby.Det er jo ikke akkurat enkelt for barnet heller og plutslig få en pappa og ikke minst mannen din, tenk på hvor vansklig dette er for mannen.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #12 Skrevet 22. mars 2011 Det kan jo være mannens feil at de ikke har kontakt da. Jeg sitter i den situasjonen med sønnen min. Han nekter å ha kontakt. Har prøvd alle tenkelige måter. Er nesten 100% sikker på at datteren hans, fra et tidligere forhold, familien hans og den ny dama hans ikke vet om sønnen min.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #13 Skrevet 22. mars 2011 Har kan ikke mannen "skytes", her er det faktisk moren som må "skytes". Hvorfor tar det henne hele 10 år? Har det vært en mann inne i bildet, som ikke har vært den biologiske. Finner det ut etter noen år kanskje. Gjør da opprør, og stikker. Da står moren uten riktig far, og begynner å lete opp gammal "gjeld". Mistanken er vel også, at mannen din ikke er den rette heller. Her må dere kreve DNA, og ta en laaaannnngggg prat sammen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå