Min mann har ikke kontakt med sin søster.

[Anonym bruker]

Altså han har 2 søstre og den ene har han så og si ikke kontakt med.

Årsaken vet jeg vel kanskje ikke helt, men de er bare så totalt forskjellig og har aldri hatt en god tone..

Synes dette er trist jeg...er jo tante til våre barn og jeg vil også også se mine tantebarn..Flere hvor det er sånn?

 

[Anonym bruker]

hmmm.. mine barn har lite til ingen kontakt med tanter og onkler på farssiden. Men nå er ikke jeg og faren sammen.

 

Jeg syns det er synd, og ønsker å ha kontakt med dem. Men de gjør ingenting for å opprettholde kontakt selv.....

[Anonym bruker]

Kanskje du kan bygge bro da H.I.

Kan ikke du ta opp litt kontakt da.

[Anonym bruker]

Min bror har ikke kontakt med 2 av sine søstre, meg og en til- Hvorfor, i mange år mente han at vi ikke var gode nok og oppførte seg uspiselig så vi valgte å kutte kontakten.

At han er bror min hjelper lite når han sitter der og forteller meg at allt jeg har og er er bare dritt og at han vet og kan allt mye bedre en meg.

Vi er 4 søsken, han har alltid ment han er bedre en oss alle men kun en av oss jentene har holdt kontakten med han. Annet en familieselskaper hos mine foreldre ser jeg han aldri.

 

Like så greit og tviler på at han savner å ha kontakt med meg.

[Anonym bruker]

Høre med mannen din først da. Ikke sikkert at han ønsker kontakt

[Anonym bruker]

I min slekt har det flere ganger skapt ugreie at en av søsknene bor ved siden av de pleietrengende foreldrene, og så kommer plutselig søsken hjem fra andre deler av landet. De tar seg da friheten til å kritisere den personen som har bodd hjemme hele tida.

 

Og da blir det helvete, for den personen som alltid har bodd hjemme forventer takknemlighet for å ha hjulpet til med ærender og lignende. De andre søsknene har jo gjort hva de ville og reist hvor de ville.

 

Etter en slik episode er det en onkel jeg har som regner meg og min familie som "døde", dessverre.

[Anonym bruker]

jeg har og en bror jeg ikke har kontakt med. Syntes det er dumt egentllig, men det er no blitt sånn.

 

[Anonym bruker]

Har ikke snakket med min bror på 5-6 år, hilser ikke på han på gata engang. Har heldigvis andre søsken å ha kontakt med.

Sånn er det bare noen ganger.

[Anonym bruker]

Har ikke kontakt med deler av min næreste familie. Har valgt det selv. Trist, ikke at jeg ikke har kontakt med dem, men at de oppførte seg sånn at jeg måtte bryte.

[Anonym bruker]

Samboern min har ikke kontakt med sin eneste søster. Det er bare de to..

Han er 24, hu er 29 men oppfører seg som en tenåring. Hun har tydelig ett alkoholproblem, men det nekter hun for (selvom hun nekter å ta lappen, for da er det hun som må kjøre folk, slik at hun ikke kan drikke, å det vil hun IKKE) hun drikker hver onsdag og torsdag + hver eneste helg. Så jobber hun, thats it.

 

Vi har to barn, som hun liksom er såå opptatt av når vi er med henne (ettersom vi har tatt kontakt å spurt om vi skal komme på jobben hennes å hilse på, da det er det eneste stedet vi får møtt henne. Det er på en pizza resturante)

 

Men hun ringer aldri eller tar aldri kontakt for å møte hverken broren sin eller tantebarna sine, så nå har det vært dødt i 4mnd snart.

 

Veldig rart ja, og trist da jeg er fra en helt annen familie hvor alle holder sammen, vi er MANGE, treffes offte, bryr oss om hverandre osv. Men familien hans er meget spesiel og "ødelagt" om det går ann å si det, så nå har vi måttet kutte kontakten med hans fordeldre også.... huff...

Nå kunne vi ikke la dem ødelegge for oss og barna mer.. Jeg har sagt at han må gjerne ha kontakt med dem han, men jeg og barna er ferdige. Men han vil ikke, for han vet at de ikke har noe interresse av å bare ha kontakt med han, for det er barnebarna de interesserer seg for....

 

 

 

[Anonym bruker]

Min forlovede har heller ikke kontakt med sitt eneste soesken. Det er veldig trist, han er 21, hun er 23 og er rett og slett det skumleste mennesket jeg har truffet.

 

Det har seg saann at vi "leier" hos svigermor akkurat naa, og det gjoer ogsaa soesteren. Hun har aldri hilst paa meg, ikke sett paa meg eller noe som helst, til tross for at jeg og min har vaert sammen i fire aar. To ganger har hun raida rommet mitt, av ukjente aarsaker.. Hun holder oss vaakne paa nettene med hoey musikk og tv, hun skriker og smeller med doerene. Jeg har gitt henne julegaver, rydda og vaska etter henne og smiler og hjelper saa godt jeg kan, uten aa faa saa mye som ett takk, bare mer ignorering fra hennes side.

 

Det verste er at naa begynner det aa gaa utover forholdet mitt til svigermor. Hun kan ikke snakke til meg, kan ikke ta meg med ut paa shopping og kafebesoek som hun pleide, naar soesteren er hjemme. Hun er saa sjalu og mistenksom av seg at svigemor gjoer alt hun kan for aa holde henne glad.. kjoerer henne til og fra jobb, universitetet, kjaeresten opptil flere ganger om dagen. Soesteren har tidligere truet med selvmord, latt som om hun har gaatt til psykolog for aa faa pengene av moren som allerede sliter oekonomisk, vaert svaert voldelig mot min forlovede og beskyldt faren sin for diverse ting... min kjaere og soesteren var perlevenner i oppveksten, helt til hun ble 13-14 aar. En dag forandret alt seg og hun slo ham ut med et kubein.. sykt!

 

Saa det er meget trist, hele situasjonen. Hun har svigermor rundt lillefingeren. Kan jo nevne at til tross for at svigermor har vaert singel i snart 20 aar saa har hun aldri kunnet ha en kjaereste eller noe som helst, og hun fortalte meg at det var kun fordi hun visste hvordan datteren hadde reagert. Hun sliter naa ogsaa med stor gjeld etter alt hun har betalt for datteren. Trist!