Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #1 Skrevet 22. mars 2011 Siste to ukene har jeg tenkt hver dag at nå orker jeg ikke mer, jeg klarer ikke komme meg opp av denne gjørma alene. Går til en behandler (psykolog) men kommer ingen vei. Jeg er bare så sliten nå at det føles ut som jeg er døende. Har kavet veldig i over et år, var en periode nå det var litt bedre men siste ukene har det gått nedover og nedover. Har ikke flere krefter igjen å kjempe med og alt håpet om bedring forsvinner. Mine ytre omgivelser er det ingenting å si på. Er gift med en flott mann, vi har god utdannelse/økonomi, hus, nydelige barn, familie og venner som er glad i oss etc. Dette gjør det nesten enda verre å være syk, fordi jeg kan ikke sette fingeren eksakt på hva det er. Har diagnosen depresjon, angst og utbrenthet. Mannen tar med seg barna om morgenen for å levere i bgh. Jeg blir liggende i senga til langt på dag og grur meg til dagens kamper som å ta på klær, få i meg noe mat og hvordan pine meg gjennom neste dag. Jeg klarer ikke være den mammaen jeg pleier å være og nå er det nok, barna mine trenger meg! I tillegg fant jeg ut for et par uker siden at jeg er gravid igjen, dette er vel grunnen til at det har gått så nedover igjen. Aner ikke hva vi skal gjøre, vi ønsker å beholde samtidig så vurderer vi sterkt abort pga min helsetilstand. Men jeg klarer ikke ta stilling til noe nå og jeg klarer ikke dra på sykehuset for å ta abort for så og dra hjem igjen, slik jeg har det nå. Jeg er til vanlig en oppegående og ressurssterk dame, men dette her tar snart knekken på meg. Jeg trenger mer hjelp og jeg ønsker ikke belaste familien min mer. Siste uken har jeg ikke vært utenfor døren. Har fått time hos legen fredag, føles ut som evigheter til. Både legen og psykologen har ristet på hodet om jeg har nevnt innleggelse tidligere. De mener jeg har ressursene til å komme gjennom dette uten en innleggelse. Jeg er ikke suicidal men nå begynner jeg å bli temmelig desperat etter å leve igjen. Og barna mine ser jo at mamma ikke har det bra, uansett hvor mye jeg forsøker å skjule det. Ble litt langt dette, takk for at du leste. Noen som har erfaringer å dele?
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #2 Skrevet 22. mars 2011 jeg har hvet på psyk.avd og jeg fikk mye ut av det. var der i 5 dager da jeg var 13 år. jeg prøvde å henge meg selv hjemme. det var pga jeg hadde ikke noe godt forhold til mine foreldre, og ble mobbet på skolen. det høres ut som du burde få mer hjelp enn du får. kom deg bort litt. prøv å gjør ting du vanligvis er glad i.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #3 Skrevet 22. mars 2011 Nei, jeg har ikke vært innlagt. Men hva med et rehabiliteringsopphold? For din utbrenthet feks. Hørtes ikke bra ut å ha det sånn.. Sikkert forferdelig å ikke klare å gi ungene det du mener de trenger av deg! Ønsker deg virkelig god bedring...
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #4 Skrevet 22. mars 2011 Si at du vil ha ECT behandling, da blir du lagt inn. Det fikk jeg og ble mye bedre. Lå i 3 mndr. på psyk. avd. med depresjon.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #5 Skrevet 22. mars 2011 Takk for svar. Jeg har også tenkt på rehabiliteringsopphold. Jeg og mannen har søkt en del på nettet, men kan ikke finne noe der en kan få rehab for det jeg sliter mer, det er mer konkrete fysiske plager/sykdommer. Kanskje noen av dere har tips angående det? Føler meg litt mellom barken og veden, at jeg ikke helt "passer inn" på psykiatrisk sykehus men ei heller på de rehab.tilbudene jeg har undersøkt. Ja det verste er absolutt at jeg ikke klarer å være der for barna som jeg ønsker, føler meg som en tilskuer i deres liv akkurat nå.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #6 Skrevet 22. mars 2011 Jeg var innlagt pga. selvmordsførsøkt i tenårene. Det var bare for at de skulle ha kontroll på meg (jeg la meg inn frivillig) Men for meg var det ikke noe alright å være der for mer enn det, så jeg dro hjem ganske kjapt, å gikk heller til terapi tre ganger i uken. Min svigerfar var også innlagt på psyk. pga selvmordsforsøk for snart 3 år siden, å han synes det var ett helvette å være der, da han følte han bare satt på rommet sitt å ikke fikk noe hjelp eller noe. I og med at situasjonen din er slik den er, ville jeg ventet med å forsøke psyk. avd.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #7 Skrevet 22. mars 2011 På de store sykehusene har de sosionomer som vet det meste om rehabiliteringsopphold, men da tror jeg du må være pasient? Du kan jo ringe dit direkte og høre? Det er nok mest for fysiske plager, men mener det skal finnes for feks utbrenthet/me og sammensatte lidelser. Sjekk ut Modum bad også, hvis du ikke har gjort det.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2011 #8 Skrevet 22. mars 2011 Ja har tenkt på modum bad også, får ta det opp med fastlegen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå