Foreldre med Downs barn....

[Anonym bruker]

Ser på nyhetene at foreldre er bekymret for at flere foster med Down Syndrom velges bort om man får ultralyd i 12 uke.

 

Hvorfor er de bekymret for det ? Hva er negativt med at det blir færre slike barn ?

 

 

[Anonym bruker]

Slike barn er noens barn, de opplever kjærlighet og tryggehet fra sine foreldre slik som andre barn, og disse barna er mye lettere å elske enn det man kan få inntrykk av i disse dager.

 

Hva mener du egentlig med slike barn? Snakker du hvem som fortjener kjærlighet, samfunnsøkonomi eller mandelformede øyne?

[Anonym bruker]

"Hva er negativt med at det blir færre slike barn?"

 

Den setningen vitner om stor umodenhet og liten evne til å se at verden kanskje tjener på at ikke alle er like.

 

Jeg har ingen barns med Down Syndrom, men om vi hadde fått vite på UL i uke 12 at barnet mest sannsynlig hadde DS, ville vi ikke tatt abort, men vi ville være glad for å kunne være forberedt på et nytt barn som kanskje vil ha litt flere behov enn de andre barna våre. Verden og Norge trenger mangfold.

 

 

[Willy Wonka]

Fy fader, HI.....du vitner om utrolig umodenhet.

 

Skam deg! Les gjennom innlegget ditt. På dette forumet er det flere mødre som er mamma'er til "slike barn".

 

Det er barn som blir elsket og verdsatt av deres foreldre og familier.

[Anonym bruker]

HI her

 

Umoden, javel...?

 

Alle trenger ikke være like, men teknologi går fremover- så hvorfor ikke tilby og gi de vordende foreldrene et valg ?

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde fått dem meldingen, men jeg hadde uansett vært glad for å få et valg.

 

Jeg skjønner at de er utrolig glade i barna sine, men jeg forstår ikke hvorfor de er så imot å tilby ul i uke 12 - siden dette samsynligvis vil føre til flere aborter av foster med down syndrom.

 

Abort er et personlig valg uansett.

[Anonym bruker]

HI her igjen.

 

Ja, det skjønner jeg jo. Selvfølgelig elsker de sine barn.

 

MEN hvorfor er de imot UL i uke 12 ? Det er spørsmålet mitt.

[Anonym bruker]

støtter HI jeg.... hvorfor ikke kunne ta et informert valg..... et barn med downs krever mer enn et friskt barn...... og det er noen som ikke takler det... vi er forskjellige... og man tar forskjellige valg...

 

jeg var igjennom fostervannsprøve i sommer, og hadde den vist krom.feil hadde jeg tatt abort... jeg beklager..., jeg er kanskje umoralsk osv, men det er faktisk mitt valg...

 

og jeg ville heller gjort det i uke 12 enn i uke 18......

[Anonym bruker]

HI, du er like velartikulert som en høne. Hører bare baaak, bakk bakk, baaak når jeg leser innlegget ditt...

 

 

Men kanksje du vil frem til dette: Det er positivt for foreldrene at de nå kan få muligheten til å velge friere iflt det å få et barn med downs syndrom eller andre syndromer. Det er positivt at man kan velge selv som man føler seg sterk nok til å håndtere et barn med store behov.

 

Men samfunnet vil ikke magisk bli perfekt fordi man har færre mennesker med spesielle behov. Det er nok idioter her i verden som forkludrer det til, og du HI, beviser dette perfekt.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke under noen omstendighet beholdt et barn med downs syndrom.

Jeg er så GLAD for at teknologi nå til dags kan hjelpe til med og finne ut om fosteret har det, for jeg hadde ikke orket det livet som fører med et downs barn.

 

(Selv om enkelte downs foreldre drar på party turer til mexico og leker 16 & singel resten av livet)

[Anonym bruker]

"slike barn" blir ikke aborter i uke tolv i tilfelle. De blir født vaginalt etter at en sprøyte som stopper hjerteslagene er satt inn i fosteret. Dette skjer etter fostervannsprøve i uke atten, en prøve det tar noen uker å få svar på, så du kan jo regne selv hvor store "slike barn" er når de "aborteres" som det visst skal hete.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke tankegangen. De vil uansett få innvilget senabort. Noe som er en større belastning på både mor og "fosteret". Selv tok jeg privat ul i uke 12 for å sjekke for downs.

[Anonym bruker]

19.24

 

hadde det de ikke vært bedre for mor om dette kunne gjøres i uke 12??

[Anonym bruker]

Det går IKKE an å sjekke om fosteret har Downs syndrom i uke 12. Det som går an er å ta en ultralyd for å sjekke lårbein, neseben og nakkefold. Funn her er ikke nok til å bekrefte eller avbekrefte Downs syndrom. Det må samtidig tas en blodprøve, og svaren blir langt sammen for å se hvor stor sannsynligheten for downs er. Dersom den blir kalkulert som stor, får man tilbud om fostervannsprøve i uke 18 og barnet blir i tilfelle født vaginalt i uke 20 +!

[Anonym bruker]

Det kan ikke gjøres i uke tolv. Ultralyd alene kan ikke avdekke Down syndrom. Les svar under.

[Anonym bruker]

Det som kanskje provoserer meg mest i denne debatten er at det er de familiene med den varianten av Downs syndrom som er best og høyest fungerende. Hva med dem som har fått barn med Trisomi 18 og 13? For min del handler det ikke om meg alene, men om det barnet som jeg fører inn i verden. Skal jeg sitte med det ansvaret at jeg er skyldig i mitt barns enorme lidelser fordi jeg valgte å bære det frem? Da snakker jeg om lidelser i form av hjertekomplikasjoner, manglende evne til å ta til seg næring, utallige operasjoner, manglende evne til å kommunisere osv. For meg er ikke det et liv, og heller ikke noe jeg vil stå til ansvar for å ha forårsaket et annet individ. Diskusjonen som er i mediene er snever og lite nyansert. Den tar for seg en smal gruppe innad i trisomi-misdannelsens-gruppen, og de familiene som fremstår i mediene er familier med velfungerende individer med Downs syndrom.

[Anonym bruker]

jeg fikk svar på min fostervannsprøve etter 3 dager. trisomi testen.. hadde ul vist noe og prøve blitt tatt kunne man gjennomført en abort i uke 12, evt uke 13

[Anonym bruker]

Jeg var sååå imot abort hvis man fant ut at barnet hadde down syndrom før.Men men så ser man at ikke alle får barn som er a la tangerudbakken..Det er mange som får barn med downs som ikke får noe bra liv.Er fare både seg selv og andre.Har null erfaring.Men jeg har sett og hørt.

Man må tenke at alt er ikke sort hvitt i verden.At alle er ikke grusomme pga enkelte valg de tar.

 

Jeg tror jeg hadde blitt rett og slett syk,om jeg valgte selv å ta abort,like mye som om jeg måtte av andre grunner.Men jeg vet også,at jeg ville bekymret meg syk over barnet mitt som ikke fungerer "som det skal"..

Og jeg tviler ikke på at jeg ville elske barnet med downs like mye som barna jeg har som ikke har downs.Selvfølgelig.

Men med årene så har jeg tenkt litt på dette..Hadde nok tatt abort jeg også..Men..det er lett å si.

[Anonym bruker]

Men det er ikke det som skjer når det er fostervannsdiagonistikk med tanke på å avdekke downs syndrom. Kan jo bare håpe at det vil utvikles bedre teknikker slik at dette kan gjøres tidligere, men enn så lenge så må en bekreftende fostervannsprøve tas i uke 18.

[Anonym bruker]

HI her

 

Bra innlegg 19:32

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på det samme....

 

Jeg har selv barn med psykisk handicap(ikke utviklingshemmet), og elsker selvfølgelig dette barnet. MEN(og det er et stort men, dette her) jeg skulle for barnets del ønske at handicapet ikke var der. Fremtiden er usikker, og ikke laget for noen karriere. Ergo blir det lav "lønn" og dårlige kår for mitt barn.

 

For å si det sånn - hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg nok tatt abort den gangen. For barnets del. Det er vondt å si det, for jeg elsker jo barnet, men.....

 

Alt er greit så lenge barnet er lite, men alt sammen forandrer seg når de nærmer seg voksenalder......

[Anonym bruker]

Ikke for å romantisere, ikke for å svartmale. Sannheten ligger ofte et sted midt i mellom.

 

[Anonym bruker]

19.35 her.Enig med deg 19.32!