Samboere og økonomi..

[Anonym bruker]

Skal flytte sammen med kjæresten min. Jeg har et barn på 3år, han har ingen. Jeg skal kjøpe meg inn i hans hus, (takst på 4,5mill).

Vi vil ha 2mill i gjeld+ hvert vårt studielån som er ganske nøyaktig like beløp på.

"Problemet" er at han tjener mye mer enn meg, han har rundt 35 000 utbetalt, jeg har 20 000 utbetalt.

Totaltsett har vi 30 000 i utgifter.

 

Hvordan ville dere delt dette? Han ønsker å ha så felles økonmi som mulig, jeg synes det blir urtettferdig for hans del, siden han tjener meg..

 

[Anonym bruker]

Vi har det som det faktisk, og vi har helt felles økonomi. Her tjener jeg mest p.d.d, og ingen av oss tenker hvilken kasse pengene kommer fra så lenge det er nok til det vi skal betale av regninger/mat osv. Det som blir til overs sparer vi litt av og ellers bruker begge av det til ting vi har lyst på/trenger. Ganske greit

[Anonym bruker]

hvordan er disse 30k utgiftene fordelt? Hva er din inntekt, og hva er hans inntekt?

[Anonym bruker]

Hm samboeren min tjener også mer enn meg, men har man fellesøkonomi så har man det. Du kan jo prøve å "rettferdiggjøre" det med at han kanskje får noen tusen til å bruke på hva han vil i mnd siden han tjener mer. Det er jo greit for hans del at han tjener mer enn deg og betaler mer, men det kan fort bli "jeg betaler mye mer enn deg!"

[Anonym bruker]

har dere særkullsbarn, og en som satt på betydelige verdier fra før?

[Anonym bruker]

Synest han kan eie 3 fjerdedeler av huset, og at du kan eie en fjerdedel av huset. Kan ikke helt se hvordan du skal greie å kjøpe deg inn for mer enn det, om du ikke tjener veldig bra. Dette er jo mest i tilfelle brudd, man tenker på dette.

Om han ikke har særkullsbarn kan han jo testamentere det til deg, for å sikre deg ved død. Det er jo ikke naturlig at du eier like mye som han, om han betaler mest, og han eide 2 mill av boligen, den delen uten lån på, før du kom inn i bildet.

Det er faktisk helt greit å kjøpe seg inn med en mindre andel. Min samboer eier mindre enn meg i vår felles bolig. Det er fordi jeg hadde mye egenkapital, vi tjener temmelig likt, han har særkullsbarn og økte økonomiske forpliktelser, så jeg tar meg av større andel av våre fellesutgifter.

Men det er jo helt greit å eie litt, slik at du sitter igjen med tilsvarende som du har invistert ved et eventuellt brudd. Pris kan dere jo bli enige om, slik at du kan få uforholdsmessig mye igjen, det kan jo også komme an på hvor lenge forholdet varer, og om dere får felles barn.

 

Om dere aldri går fra hverandre blir det jo aldri noen praktisk problemstilling, da spiller det jo ingen rolle, så lenge dere sikrer hverandre ved død.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg har en god del i egenkapital.

Jeg har 1,2mill i ek, han har 1,3mill. så vi stiller ganske likt der.

"Problemet" ligger egentlig i hverdagsøkonmi, at han tjener mer enn meg.

Jeg klarer å betjene min del av gjelden, altså at jeg betaler inn halvparten til fellesutgifter, og han halvparten. Men han vil sitte igjen med mye mer enn meg, og det mener han er urettferdig.

Jeg "taper" bortimot 4000 på å flytte sammen med han (stønad til barnetilsyn, dobbel barnetrygd, og skatteklasse 2).

 

Per dagsdato bor jeg alene, eier leilighet og bil. og klarer meg veldig bra.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har hus sammen, 50/50. Han tjente 3 ganger så mye som meg før, og nå når jeg bytter jobb vil han tjene sånn ca 10.000 mer enn meg i mnd. Han betaler 80% av sin lønn inn på regningskonto, og jeg 80% av min (sånn omtrent) så tar vi det derifra.