Herregud altså, at det går an!! *sjokka*

[Gjest]

Har dere lest dette?

 

"Tea var bare fire år, men passet allerede på lillebroren sin Anders på et og et halvt år. Da representantene for barnevernet kom hjem til barna, var det som å gå i en søppeldynge hvor noen hadde hatt langvarig diaré, beskriver en av dem. Her forteller hun mer om den dagen Tea og Anders ble reddet fra grov vanskjøtsel."

 

 

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1604979.ece

[Blåmandag]

Stakkars små...

[sillyfilly og Olivia]

Stakkars. Hun fikk ikke være et barn selv. Bare 4 år. Jeg sitter med tårer i øynene. Lille gutten på 1 1/2 år som bare var apatisk. Det er jo ikke normalt. Denne omsorgsvikten må ha vart leeenge.

Det er fælt at noen barn opplever slikt.

[OMG!]

jeg har ikke ord.... det er bare, ja... nei.. det gjør virkelig vondt i mammahjertet nå

[Tante Blås Squaw]

Var såvidt innom, orket ikke lese mer enn et par setninger.

 

Forjævlig er ikke et dekkende ord.

[Trultetryne]

Tragisk (((((

[Gjest vinterbrud]

Grusomt!

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Helt forferdelig:( Jeg har rett å slett ikke ord!

[2søtesmåh]

Det emst skremmende var at i samme slengen kom det opp en artikkel om at barnevernet nå jobber med og få barn tidligere ut av slike familier. Jo yngre barna er når de blir tatt ut, jo større sjans er det for normalt liv....

 

Og da kom det en drøss med kommentarer om at på st.olavs tramper barnevernet ned korridorene i jakten sin på barn de kan ta!!!! Og at i stedet for å hjelpe i hjemmet så tar de ungene vekk......Jeg tror nok at en slik mor (som forøvrig oppførte seg som en voksen med selvinnsikt da barna ble hentet) ikke kan få NOK hjelp om hun må bo der hun bor, med de barn hun har og "bli frisk og rask" med litt psykologprat og oppryddingen i heimen, for å si det sånn....

 

Har to eksempler i nærområdet på spedbarn (barn under 1,5år) tatt hjemmefra, og understimuli har gitt de varig men. Det skjer så utrolig fort......Og disse to barna gikk 1,5 år uten og få ny familie ( Trist, men sant.....

 

Tenk og sitte på et kontor på barnevernet, og lese slike papirer fra kollegaer som har reist rundt og sjekket ulike forhold....Sitte der og vite at du KUN kan hjelpe barne i EN husstand denne måneden...SKal du hjelpe de som bor på dennesøppeldynga, tydelig vannskjøttet, men en mor som tross alt elsker de, eller skal du hjelpe den lille tre-åringen som sitter fastspent i sprinkelsenga hver dag, fryser ikke, får nok mat, men ingen kontakt med andre levende vesen, eller skal du hjelep 9åringen som mest sannsynlig blir både psykisk, fysisk og seksuelt misbrukt, eller skal du hjelpe søskenparet hvor mamma og pappa ruser seg daglig, men de faktisk har et "frirom" I barnehagen hver dag og ellers nok av klær.....

 

Det er faktiske valg mange i barenvernet må ta hver dag. OG dette vet jeg, for jeg kjenner noen som er avlastingshjem for et barn, hvor seksuelt misbruk blir antatt, psyksik terror (mer eller mndre) er bevist, og fysisk vold er daglig....Men dette barnet får "Litt hjelp" ,har flere som bryr seg (men som kan GJØRE Lite annet enn og bare snakke med barnet), og h*n må dermed bli boende hjemme for det mangler beredskapshjem, fosterhjem og ressurser generelt for ta et sikkelig tak i livet....Og det blit mer eller mindre sagt rett ut at det ikke er avlorlig nok for dette barnet i forhold til andre barn på vent.....

[2 små og en undulat]

Dette var grusomt!

Tårene trillet her og jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan svikte barna sine på denne måten:(

[2søtesmåh]

Og forsiden på adressa i dag var at en gutt, som for et par år siden ble tatt hjemmefra, nå er i en prosess for å komme TILBAKE til biologiske foreldre..

 

 

Han ble (etter kun ha lest forsiden) tatt ut av hjemmet da man på sykehuset fant tegn på fysisk vold, underernært, syk og mulig psykisk tilbakestående grunnet understimuli....

 

Jeg mener at enhver forelder med et minimum av selvinnsikt skjønner at en baby/lite barn som blir tatt ut fra hjemmet, kommer inn i NYTT hjem, og TRIVES der, ikke bør taes UT av det trygge, nye hjemmet TILBAKE til de folkene man opplevde bare usikkerhet og sorg hos....Samme hvor biologisk foredler man er, samme hvor mye man TROR man har forandret seg..Man greide og mishandle ungen EN gang, hva tiliser at man IKKE kommer til å gjøre det igjen? Og det er BARNA man bør tenke på, ikke seg selv. Hadde jeg mistet mine barn nå i dag, og jeg deretter så at de hadde funnet seg godt til rette der de var, så hadde jeg ALDRI krevd at de skulle flytte ut en gang til og hjem til meg. JA; jeg ville vært en del av livet deres, JA jeg ville hatt regelmessig kontakt med de, men jeg hadde ALDRI krevd at de skulle måtte bryte opp fra et godt hjem en gang til.:Samme hvor urettmessig det hade vært OM jeg hade blitt fratatt barna....Samme hvor mye JEG hadde savnet de, samme hvor godt de hadde hatt det hos meg FØR de ble tatt ut..Og måtte bryte opp fra et godt og trygt hjem, bør ingen barn oppleve....Og da mener jeg, med fare for å gjenta meg selv, at man som GOD forelder ikke vil barna samme "vondet" en gang til om man har mistet de en gang...

 

Blir noe helt annet om barnet aldri har "funnet sin plass" i systemet, er blitt en kasteball og viser tegn på savn av foredre, da mener jeg at man selvsagt kan prøve og hjelpe familien som familie istedet for å fortsatt holde barn/forelder separert...

 

Et tydelig tegn på at man IKKE bør få tilbaka et barn man er blitt fratatt, er at man KREVER og få de tilbake. Da mangler man det grunnleggende man trenger for å ville sine barn det beste...Mener jeg..

[2søtesmåh]

Gina, 4 år

Martin ble utsatt for mye fysisk mishandling i hjemmet. Sykehuset påviste store skader. Martin ble tatt ut av hjemmet åtte måneder gammel, og da var han sterkt underernært. Det sto bedre til med Gina. Da Adresseavisen skrev om søsknene høsten 2009, hadde de bodd i beredskapshjem et halvt år. Av ulike årsaker har barna ennå ikke blitt plassert i fosterhjem. I beredskapshjemmet har Martin og Gina fått optimal omsorg, og barna har vist en svært god utvikling. Beredskapsforeldrene har skjønt at de må bæres, holdes, koses med - hele tiden. Men de kan ikke ha barna på lang sikt, og nå har de biologiske foreldrene krevd å få barna sine tilbake. Barnevernet må derfor iverksette en ny undersøkelse for å finne ut om en tilbakeføring av barna er forsvarlig.

 

Dette er saken som er på forsiden i dag..Tenk at det i det hele tatt blir brukt ressurser på og se om banra skal få komme tilbake...........I stedet for å bruke ressruser på og finne et permanent hjem til de..Tror man ærlig talt at disse foreldrene, som greide og mishandle en nyfødt baby og ei lita jente, faktisk har endret seg? At det ALDRI kan skje igjen........Stod tilog med om en sak moren hadde fått tilbake barnet sidtt, og nå var det kommet nye bekyrmingsmedlinger..Det er veldig vanlig.......