jeg vil bare grine, hvorfor er ting så utrolig urettferdig?

[ønsker * magetroll <3]

ALLE rundt meg har akkurat fått eller skal ha barn!

har 4 bestevenninner, og to har fått og to skal ha snart!

her sitter jeg og får ikke til å bli gravid igjen etter en BO i juli i fjor!

og de trengte bare 1-3 pp for å få det til!

 

pluss kjempe mange rundt meg skal ha,

er for all del kjeempe glad på deres vegne!! men vil jo så gjerne selv, at det avogtil er litt vanskelig å glede seg!

 

hu ene fant ut at hun var gravid bare en uke etter at jeg mista og ringte meg for å fortelle den gledelige nyheten, men siden den kom akkurat når jeg var på mitt værste, har jeg egentlig aldri gledd meg over hennes graviditet og får det egentlig ikke til nå heller.

føler meg sjiiikkelig grusom!

 

flere som har det slik? eller er det bare jeg som er uutrolig teit og dust?

[*lille blomst*]

Hei snuppa!

 

Tror ikke du er alene med dette! Vi prøvde fra august til jan før jeg ble gravid og i mellomtiden er det mange andre som har klart det! flere av de jeg kjenner har enten fått det til på første forsøk eller "gått på en smell"! surt da at det tok lang tid for oss! Da jeg mistet forrige uke var det ganske hardt for bestevenninnen min, som har termin bare 6 uker tidligere enn det jeg hadde! vi skulle liksom gå sammen i permisjon:/

 

Er ganske engstelig for at det skal ta lang tid igjen nå, siden jeg har uregelmessige og rare sykluser så er det ikke lett å vite når jeg kan bli det igjen!

 

Håper det klaffer for deg snart! klem

[Erle85]

Vet akkurat hvordan du har det.. har prøvd i snart to år selv...

 

Alle vennene mine har i løpet av denne tiden fått barn, noen er nå gravid med nummer 2...

 

Ikke nok med det, men på jobben er det babyboom... er 8 av 16 på jobben som er blitt gravid i løpet av det siste året...

 

Merker jeg ikke lengre klarer å glede meg like mye som jeg burde på deres vegen :/

 

Du er ikke aleine... :/

[ønsker * magetroll <3]

kjenner til det med meeerkelige sykluser! jeg har etter bo`en hatt deee rareste syklusene

første 4 mnd blødde jeg 3-4 dager annenhver uke! før jeg gikk 2 mnd med 36 dagers syklus, og nå sitter jeg her med snart 4 uker siden ikm..

 

men det skal sies at jeg ble gravid sist etter å ikke hatt tr på besøk på 3 mnd.. så håper at det er tilfelle nå også

 

håper det klaffer for deg igjen snart

[Novemberknøttprøverigjen]

Du er ikke alene om å ha det slik. Vi prøvde 2,5 år før jeg ble gravid med gutten vår. Nå har vi prøvd i snart to år på nr to, og jeg må bare si ar det faktisk er like ille å være prøver denne gangen. Jeg ønsker selvsagt mine venner alt godt, men det er vanskelig når så mange rundt en blir gravid bare ved å dele undertøysskuff. Jeg vil så gjerne at gutten vår skal få søsken, og jeg lengter like mye etter dette barnet som jeg gjorde etter vår første. Og så er det jo så utrolig artig med alle som lurer på når nr to kommer, og er ikke det snart på tide, og nå må dere jammen sette i gang med nr to... Æææææææææ

 

Jeg har gått på en smell i det siste og er bare så utrolig deppa. Det går ut over alt i livet, dette.

 

Men vi kan vel ikke gjøre så mye annet enn å prøve videre. Krysser fingre for deg.

[Contento]

Hei på deg

 

Jeg skjønner deg utrolig godt, og synes ikke du skal føle deg grusom som ikke klarer å glede deg på dine venninners vegne akkurat nå.

 

Jeg tror det er mange flere enn man hører om som prøver i laaaang tid før det sitter hvis det er til noen trøst. Jeg slet med skikkelig uregelmessig syklus etter at jeg sluttet på p-pillen noe som gjorde det vanskelig å vite når eggløsning var, men jeg gikk til gynekologen og fikk noen piller som skulle stabilisere syklusen, og da satt den med en gang:) Så kanskje det er en ide og snakke med lege eller gynekolog... Og så er det jo det klassiske trikset med å prøve å ike tenke så mye på det... (Tro meg, jeg vet det er så og si umulig)

 

Masse lykke til, håper det klaffer for dere snart!!!

[*lille blomst*]

jeg sliter også med syklusene etter prevensjon! tok ut hormonspiral som ødela alt for meg og etter det har det vært kaos! spiren satt den mnd jeg testen etter el! den kom på dag 23 i syklusen den mnd og ikm var da på dag 37! (hadde tidligere regnet el etter 32 dagers sykluser) I tillegg til el testene så var det den første mnd som det virkelig egentlig ikke passet så godt å bli gravid! så da tenkte jeg ikke mer på det etter el! hehe

[Snelafel]

Hei på deg

 

Du er absolut ikke teit og dust! Jeg har det akkurat likens som deg. Alle rundt meg blir gravide og får barn, og her sitter jeg uten.

 

Vi har nå prøvd en stund, og siden mannen min har reisejobb så blir det jo å litt vanskelig å bli gravid. Men har nesten begynt å tenke litt på at det er kanskje ikke meningen at vi skal få et barn, siden det aldri klaffer.

 

En trist tanke, men ikke alle kan være like heldige :-(

[HOPE08]

hei jeg ville bare skrive noen ord til deg Jeg er oppi samme situasjon akkurat nå nabo jenta skal ha nr 2 og kjeresten hennes er bestevennen til min sambo så jeg blir grønn av mesunnelse når jeg se magen hennes.

 

jeg burde vært glad for henne hehe uff jeg ser at hun gløder på en kjempe positiv måte det er jo bare deilig å se på folk<3 jeg har ei anner veninne hun har fått sin nr 2 nå deilig liten gutt. og det er flere som skal ha.

 

Jeg sitter å venter å venter på min tur. nå har nesten mistet telling på pp mine. er rundt pp 12-13.

 

så jeg vet akkurat hva du føler <3 den er ikke go men du er ikke alene og snart du vet ordet av det så er det din tur jeg prøver å tenke at snart er det min tur. slapp helt av din tur kommer

[Rime]

Hei, vet så altfor godt hvordan du har det, er selv i min 17 pp og har mistet en gang. Og det er første vi prøver på. Rundt meg så er det alle som får det til og ei veninne er no gravid med nr 2 på den tiden vi har forsøkt å få nr 1. Livet er virkelig ikke alltid rettferdig, og det tærer på tolmodigheten og humøret, men man må bare kjempe videre. Jeg klarer heller ikke fult ut å glede meg på andres vegne og føler meg skikkelig jævlig pga det, men jeg tror dette er helt normalt, dette er bare ikke noe vi klarer å styre.

Selv har jeg no startet utredning og håper det vil gi resultater, så det er hjelp å få. Ikke mist motet, vi får det nok til alle sammen til slutt skal du se.

Lykke til kjære deg, du skal nok se at til slutt sitter du med en positiv test og gleder deg stort!

Trøste klem til deg!!!!