Jobbe 100% med tre små barn? Karriere/mammarolle....

[Brava]

Er i en prosess om dagen og jobber frem mot å ta det riktige valget for egen del.

 

Har fått drømmejobben men kanskje egentlig for tidlig, siden jeg har tre små barn og egentlig var bestemt på å jobbe redusert noen år til. "En tid for alt" har jeg tenkt..

 

Men så dukket denne jobben opp av sjelden art, og tross fleksibilitet er dette en 100% stilling som nok vil kreve endel av meg.

 

Klassisk dilemma; lengter etter å utvikle meg selv, spennende jobb, har satt egen karriere på vent lenge nok osv.. MEN jobber nå redusert (i en mindre spennende jobb) og har masse tid med barna og overskudd i hverdagen som jeg og familien setter stor pris på!

 

Generelle betraktninger? Andre som har stått ved lignende valg og hva ble utfallet?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg jobber 100% og studerer 50%, og har 4 barn i alderen 1,5 år til 8 år. Jeg synes i grunnen det går overraskende bra. Studiene på toppen av jobben er slitsomt, det skal jeg innrømme, men "bare" 100% jobb synes jeg er uproblematisk. Jeg er lærer på ungdomsskolen, så det er en krevende jobb, men også veldig givende. Jeg tenker også slik at det er bare når barna er små at det er slitsomt, store barn er enklere å følge opp etter min mening. Så om jeg var deg, så ville jeg tatt jobben :-)

[Ingen_nick_ledig]

Jeg jobber store deler av året 120-140%, det samme gjør min mann (på samme tid av året).

Dette går helt fint, fordi vi er innstilt på det. Det blir akkurat hva du gjør det til!!

[temine]

Jeg ville sagt ja takk. En spennende jobb gir energi den og, på sin måte. Og om du nå har muligheten for din drøm, kanskje mannen kan vurdere en fridag i uka, eller at dere kan vurdere f.eks vaskehjelp ettersom du kommer til å tjene mer? Det er med på å få hverdagen til å flyte bedre:)

[Gjest To små gull♥]

Hopp i det sier jeg! Det er ikke så ofte drømmejobben dukker opp.

Trives man på jobb har man også mer å gi hjemme. Ser mange som klarer det med litt fleksibel arbeidsgiver. Vi har to tette små barn, mannen jobber fullt, og jeg skal starte for meg selv. Blir nok masse jobbing, men det var nå muligheten til å følge drømmen bød seg så da valgte jeg å ta sjansen.

 

Vi har et godt nettverk med familie rundt oss, har ikke hatt behov for så mye hjelp og barnevakt til våre frem til nå, men må nok kalle inn litt besteforeldre innimellom fremover ja:-)

[Gjest]

Hopp i det!

Grip sjansen, det er ikke hver dag drømmejobben dukker opp. God jobb, på alle måter, gir energi og du får til det du vil. :-)

 

Lykke til!

[VaBre]

Jeg er nybakt mor, så mine betraktninger er ikke selverfarte enda. Jeg har allerede tenkt på dette med jobb og barn, så jeg kan jo iallfall skrive hva jeg føler til nå.

 

Jeg har brukt mye tid på skole for å få en god utdannelse. Jeg har en god jobb, med gode karrieremuligheter. Jeg har i min karriere til nå jobbet gj. snittlig 400 timer overtid i perioden feb- juni hvert år. Før min lille gutt kom til verden, var jobben veldig viktig for meg mao.

 

Nå kjenner jeg at det å ofre så mye tid på jobb ikke blir rett lengre. En jobb er i bunn og grunn en inntektskilde (selv om det er fryktelig viktig at man trives på arb.plassen, for all del). Svogeren min er i samme bransje som meg, og han har jobbet vekk hele barndommen til barna sine, plutselig var de voksne og han hadde brukt hele tiden på å bli partner og tjene godt..det er mange i min bransje som gjør dette, og jeg kjenner at jeg synes litt synd på disse barna, som har en mamma eller pappa som er "borte" et halvt år om gangen. En pappa fikk høre at sønnen trodde han var død i en slik periode...

 

Nei, for min del kjenner jeg at jeg må omprioritere, jeg vil heller få med meg barndommen til mine små enn å jobbe den vekk.

 

Dette ble nok litt rundt tema, men for å svare på spm ditt: Jeg tror jeg ville tatt jobben dersom jeg var deg, dersom du kjenner at det går for mye på bekostning av familielivet, er det faktisk ikke verre enn å skifte

jobb igjen, du blir jo ikke låst for alltid om du takker ja;)

 

Jobb og familie vil nok alltid være et vanskelig tema for alle foreldre vil jeg tro, og det er opp til hver enkelt hva som blir rett for dem.

[sykkelpumpe]

Jeg er ikke i samme posisjon som deg, men har talt på knappene i forhold til og kunne jobbe redusert.

Jobber 100% og studerer 50%, og så har vi to barn. En på 2 og en på snart 7 år.

Jeg var fast bestemt på og jobbe redusert fra høsten av. 80% hadde jeg tenkt. Syntes jeg var sliten når jeg kom fra jobb og gretten og utålmodig med gutta mine. MEN nå er stillingen min i endring. Det er en retning jeg ønsker og gå og som passer med den utdannelsen jeg er i ferd med og fullføre. Plutselig er det litt mindre aktuelt og jobbe 80% fra høsten av. Jeg merket det med en gang jeg fikk beskjed fra sjefen min. Den dagen satt jeg på gulvet og lekte med gutta mine i to timer! (Vanligvis holder jeg ut i en halv time før jeg kjeder meg)

Jeg ser det sånn at om jeg får god input på jobb, er jeg mer enn opplagt til og "slippe tak" i den voksne delen av meg hjemme og være en artig og leken mamma for ungene! (har ikke glemt at jeg har en oppdragerrolle, men det er jo hyggelig og slippe tak i det en gang i blant)

 

[tìme'em]

Jeg tror jeg hadde gjort det. Fungerer det ikke kan du jo slutte.

[Brava]

Tusen takk for fine og positive innspill!!

Tar gjerne imot flere tanker og erfaringer rundt disse tingene

 

 

 

[Trultemor73]

Skjønner godt at du er fristet til å ta den nye jobben. Trives en veldig godt i jobben, så får en jo mere overskudd.

 

Jeg er nå tilbake i jobb etter å ha vært hjemme i permisjon med min nr. 3. Jeg valgte å gå tilbake i 50 % jobb fra januar til og med juli. Så får vi se hva som skjer. Jeg jobber til daglig i den samme barnehagen som barna mine er i, så jeg ser de jo alikevel i løpet av dagen fra høsten av. Den minste er nå hos dagmamma.

 

Så får ikke helt satt meg inn i din situasjon. Om jeg evnt begynner i 80 % stilling, så får barna mine fri den dagen jeg har fri. Men er usikker på om jeg skal jobbe redusert eller ikke. Heller litt frem og tilbake. Jeg er nok mer en "husmor" enn en karriere kvinne.

 

Gå for magefølelsen din. Det kommer jeg til å gjøre.

[Odine!]

Hvis dette er drømmejobben som skjelden kommer så hadde jeg tatt den. Kanskje mannen kan jobbe redusert en periode? Eller dere kan jobbe litt hjemme på kveldstid?

 

Jeg risikerer å måtte levere og hente barn på tre forskjellige steder og i denne perioden regner jeg med at jeg ikke klarer å jobbe 100%, men så snart den eldste kan gå alene til skolen og de to yngste går i samme b arnehage, så regner jeg med at jeg får logistikken på plass.

[Mamma'n til gutta boys™]

Jeg synes småbarnstida går så vanvittig fort, så selv jobber jeg redusert og elsker å ha god tid med barna. Den tiden får man aldri igjen - mens jobber kan man få senere.. Bare mitt synspunkt:))

[Gjest mphs]

Kanskje det er manne din sin tur til å jobbe redusert og så kan du sette stor pris på det samme som han har gjort frem til nå.Eller?

[Brava]

Yes, dersom det var slik at mannen kunne jobbe redusert så hadde jeg selvsagt ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å ta jobben, nei.

På nåværende tidspunkt er dette ikke en mulighet, desverre.