Har dere blitt dumpet på "merkelige" måter??

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en fyr på og av i over 3 år. Han hadde en tendens til å gjøre det slutt på de merkeligste måter. (Ja, jeg var dum som tok han tilbake, men den kjærligheten, den kjærligheten)

 

1. Han pakket tingene sine mens jeg var på jobb. Det var søsteren min som ringte fordi hun skulle innom å hente noe, og så at han bar ut masse ting. Da jeg ringte han for å spørre hva som skjedde(her var det ingen forvarsel, vi hadde det helt topp, trodde jeg), fikk jeg bare beskjed om at "det er slutt, jeg flytter inn til M******!(en kompis)

Da jeg kom hjem var alle tingene hans borte, og han ville ikke snakke med meg. Ingen forklaring, bare "ville ikke mer".

Han kom krypende etter en liten stund...

 

2. Vi hadde bestemt oss for å gifte oss, satt dato, kjøpt kjole og skrevet gjesteliste. Da vi kjørte forbi kirken en dag sa jeg "Tenk at der skal vi gifte oss om 1 år":) Fikk tilbake "nja, vet ikke helt jeg" og dermed var det slutt. (igjen, uten noe forvarsel) Han hadde da truffet en annen, og ville ikke binde seg. (selv om det var han som pushet på med bryllup, jeg kunne vente)

 

Etter siste gang han gjorde det slutt, flyttet jeg til en annen kant av landet, bare for å komme meg bort og ikke falle for fristelsen om å ta han tilbake. Det funket, og selv om han tryglet og ba etter en mnd og to, var jeg klar på at NEI, ikke denne gang.

 

I dag er han sammen med henne han gjorde det slutt for siste gangen(de er nettopp blitt sammen, varte ikke lenge første gang), og jeg er lykkelig samboer på 2.året med min kjære:)

 

GU, jeg er glad for at jeg kom meg bort fra svinet!

 

Andre historier om merkelige/morsomme/spesielle brudd?

[Anonym bruker]

Herregud for en dust... Jeg er dumperen i alle forhold så jeg har ingen historier selv

[Anonym bruker]

huff....begynte å tenke nå og innså pluttselig at jeg også er dumperen...det høres jo helt uggent ut. :S

[Anonym bruker]

Ikke noe galt i seg selv å være dumperen, bare man gjør det på en skikkelig måte:)

Jeg har jo også dumpet i andre forhold, men jeg er kvinne nok til å ta det ansikt til ansikt og på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en fyr, og det var han som var pådriveren fra første stund. Vi bodde på hver vår kant av landet, og vi pendlet med fly. En gang jeg var hos han slutta han å snakke til meg, stakk ut med kompiser hele helga, og var skikkelig dust. Han tok ikke telefonen når jeg ringte og bare stengte meg av. Fikk aldri en forklaring.

På fredagen når jeg kom var han så romantisk og vi besøkte hele familien og slekta, og lørdagen var det fest med kompisene og vennene hans. Det var i løpet av den kvelden han bare plutselig kutta meg ut.

Han kjørte meg på flyplassen søndag, og var helt taus. Ikke fikk jeg mat heller, satt der helt alene, ikke internet, ikke butikk, ikke noenting. Hadde lyst å få meg drosje og reise hjem tidlig, men fikk ikke billett eller noenting. Han selv stakk ut å kjøpte burger med kompisen.

 

Han prøvde å ta kontakt noen ganger et halvt årstid senere. Var intressert i hvordan jeg hadde det. Jeg ba han ryke og reise, sa jeg ikke var intressert i å snakke med han, og bad han slutte å melde.

[Anonym bruker]

Uff...hehe..må jo le litt og av disse historiene:)

Mannfolk er bare så utrolig rare til tider...

 

Jeg var i Oslo for å besøke eksen(vi var på vei til å finne tilbake til hverandre, og han hadde besøkt med et par mnd før)

Da jeg kom tordagen, var han helt "normal", vi gikk på stand up show og spiste god mat ute. Dagen etter skulle han og en kompis ut på byen, og med oss 3 på vors følte jeg meg utrolig utenfor. Prøvde å spørre om vi bare kunne droppe byen den kvelden, men han skulle ut. Jeg kunne jo bare være igjen om jeg ville. Så da ble det slik.. jeg turde ikke gå ut, da han bodde midt i sentrum, så der satt jeg alene, uten mat og uten tv.

Dagen etter, lørdagen, sto han opp, dusjet og stakk ut igjen. Så han ikke før søndagen.

Han fulgte meg til toget, men etter jeg gikk på, har jeg verken hørt eller sett noe til ham igjen... merkelig fyr!

[Anonym bruker]

Jeg dumpa en gang en fyr, men tok han tilbake fordi han var så patetisk og gråt så sårt. Tryglet og ba, og ville så gjerne at det ikke skulle ende på den måten...bla bla bla. Uansett.... så hadde vi en avtale om å snakke om tingene dagen etter, men jeg påpekte at han nok måtte forsøke å akseptere at vi ikke hadde noen fremtid sammen, og at jeg ikke så at vi kunne fortsette forholdet på noen måte.

 

Dagen etter møter han opp, med "alle" vennene sine, og slenger ut: "Jeg vil ikke være sammen med deg, fordi jeg synes du har forandra deg så mye. Du er rett og slett ikke min type mer, og jeg kan få bedre. Håper du ikke trodde vi hadde en fremtid sammen."

 

Og så snudde han i døra og forsvant. Han hadde rett og slett spilt skuespill med den ynkelige oppførselen sin dagen før, så HAN kunne dumpe MEG, forran alle vennene sine. Barnslige dust!

[Anonym bruker]

Jeg fikk en sms av kjæresten der det stod noe som: Du må ta deg en tur på butikken, si navnet ditt i kassa så får du en overraskelse, elsker deg.

 

Jeg trippet fornøyd ned til butikken og sa navnet mitt, fikk en konvolutt i handa, da jeg åpnet datt nøklene mine ut og sammen lå det et brev om at det var slutt.

 

 

[Anonym bruker]

Søstra mi skulle flytte inn hos typen, og hadde gradvis frakta med seg ting til han i lang tid. Han hadde masa lenge om ar hun måtte flytte inn og at han ville de skulle satse på å være sammen for alltid.

 

Plutselig en dag tar han ikke telefonen. Han svarer ikke på sms heller. Dette pågår i en uke. Så søstra mi, som nok kan være litt tøff av seg, fikk noen til å hente tingene hennes. De snakket aldri sammen igjen. Jeg synes bare hele greia var skikkelig rart. De hadde jo liksom elsket hverandre. Liksom...

[Anonym bruker]

Fy faen.. Er det mulig??

 

Tror ikke jeg har noen historier selv.. har nok vært dumperen jeg også. Huff, hater å slå opp med folk..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kjæreste jeg ikke bodde sammen med da jeg studerte et annet sted. Han besøkte meg en uke, så skulle han være hos meg igjen neste helg. Men han dukket ikke opp, svarte ikke på mobilen heller. Etter et døgn ble jeg så urolig at jeg ringte kompisene, ingen hadde sett ham. Så ringte jeg til søsteren hans - han hadde reist på ferie til Thailand, dykkeferie!!! Uten å si fra, han som sa til meg at han skulle komme.

 

Hørte ikke noe et piep fra ham før 3 uker var gått, dvs hele ferie, han ringte fra flyplassen, unnskyldte seg og blablabla. Jeg bare la på, jeg er ikke interessert i en forklaring. Det finnes rett og slett ingen unnskylding for sånt.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen en kar som dumpet meg flere ganger faktisk, den beste var etter at jeg spurte om vi ikke skulle ta en tur til sverige sammen, sånn på shopping. Det ble alt for mye og for alvorlig for ham, så da dumpet han meg.

 

Han kom krypende tilbake da, men da var det nok for meg:)

[Anonym bruker]

jeg hadde en samboer. vi hadde vært sammen i 3 år og vi ventet barn om 6 uker. en dag var jeg på familiebursdag med overnatting. han var invitert men ville ikke bli med. lørdag kom jeg hjem. der satt han med en dame i sofaen og holdt rundt henne. så sa han: "hva gjør du her?". også stakk de to. hallo, jeg bodde der... så da ble det slutt. han bumpet meg for en annen dame da jeg var høygravid. kult gjort..

 

så 2 år senere klarte han (etter å ha prøvd i mange mnd) å overbevise meg om at han var glad i meg og at han ville gifte seg med meg og hele pakka. dum som jeg var da gikk jeg rett på så ble jeg gravid igjen. da jeg ble gravid kalte han meg hore, at jeg ødla livet hans, at jeg måtte ta abort ellers kom han til å ta selvmord, at jeg får skylda om faren til sønnen min dør, at han skulle gjøre livet mitt til et helvete, at han hater meg osv. men heldigvis for han døde barnet (uheldigvis for meg og storebroren). så ja. sånn gikk det.

 

har ikke møtt han siden begravelsen. og han hater meg fortsatt for at vi ble gravid igjen uten å ta abort.

 

noen menn er ikke menn

[Anonym bruker]

og vi brukte ppille og kondom, så han vet jeg ikke lurte han

[Anonym bruker]

ouch......

[Anonym bruker]

Jeg var kjempeforelska i en fyr som jeg holdt på med, og han ga uttrykk for at han likte meg veldig godt også. Så skulle vi på samme utested en kveld, begge hadde hvert på hver vårt vors, og var gode og fulle. Han møter meg i døra på utestedet og sier: "tror ikke det funker mellom oss jeg." før han snur resolutt og går inn igjen. Jeg måtte bare løpe bak en garasje og gråte mine modige tårer.