"møtt veggen"? noen som har erfaringer å dele?

[kommer*å*drar*i*snablen*din]

jeg er en dame på 30 som har 3 barn, horav 1 med spesielle behov i form av hyppig kontroller på sykehus. Noe som jeg må ta fri fra jobb for å fulge opp med 3 timers reise til sykehus, så blir det noen lange turer. som da også krever barnevakt til de elste som tilvanlig er på skole.

Nå kjenner jeg virkelig at jeg begynner å slite har en mann som er flink med barna, men han jobber mye så jeg har hele å fulle ansvaret så å si i tillegg jobber jeg 80 % å skal snart til med eksamen :-\

 

Merker på meg selv at jeg føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke får fulgt opp alle barna slik de bør. Hadde det ikke vært for at eksamen var på trappene å videre ansettelse som skal vurderes så hadde jeg sykemeldt meg for 2 mnd siden bare for å komme meg ovenpå igjen.

Humøret begynner og å skrante som igjen går ut over forholdet til mannen...

 

hva kan jeg gjøre for å hente meg inn igjen trenger sårt noen tips for ellers er jeg redd alt går rett vest

[hit og dit]

Jeg mætte veggen andre året på studiet mitt. Jeg hadde ikke store arbeidsmengden da, men presset og savnet etter samboeren min tok knekken på meg. Jeg klarte ikke å stå opp, orket ikke gjøre noe og mer. Jeg var ikke deprimert, for det har jeg vert tidligere og jeg hadde ikke den nedstemtheten, håpløsheten og skyldfølelsen. Jeg var bare sliten av en ny situasjon og en ny tilværeselse som jeg ikke likte/taklet. Jeg hoppet av studiet, tok meg et halvt års pause. Jeg og samboeren ordnet litt opp i bo og arbeidssituasjonen hans, slik at han kunne være mer hos meg. Vi skaffet meg bikkje og gav meg noe som gledet meg i hverdagen (dette var før vi fikk barn).

 

Nå har jeg en mye travlere hverdag, jeg studerer fortsatt, er alene i perioder med to barn, og har eksamensperiode og oppgaveskriving. Men jeg føler jeg takler det bedre nå. Men jeg har ikke noe oppskrift på hvorfor.

 

Jeg kunne vert ferdig i fjor med studiene om jeg ikke hadde møtt veggen den gangen. Men da det hendte så hadde jeg ikke noe valg. Jeg satt i kvikksand og kom meg ingentsteder. Jeg måtte bare ha en time out.

[Mage Mi Sa Jo]

Ja jeg har møtt veggen

jeg møtte veggen for litt over ett år siden. hva kan jeg si årsaken var mye stress å jobben og en lite forståelsesfull sjef. jeg har en syk far. somvi trodde lå døende og jeg jobbet overtid og byttet til vakter som passet best for at det skulle gå rundt for alle andre, jeg har aldri vært flink til å si nei og har altid stilt opp så langt det er mulig. så da jeg var utslitt mistet jeg hukommelsen det var starten jeg husket ikke avtaler eller beskjeder husket ikke hva jeg skulle handle. klarte ikke smile ble deprimert og følte meg mislykket. mistet mestringsfølelsen i forhold til jobb og privatliv. etterhvert ble jeg også sint. sint hele tidenmest for alt det jeg følte jeg ikke mestret. jeggråt mye i begynnelsen mest om natten når jeg trodde ingen så og etterhvert klarte jeg ikke skjule det jeg gråt på butikken hvis jeg ikke husket hva jeg skulle ha. jeg orket ikke og klarte ikke finne ut noen ting. jeg var så stresset og ble deprimert. så ble jeg sykemeldt etter ca 6 mnd. jeg spurte ikke før. da hadde sjefen klaget på alt jeg ikke hadde klart å gjøre pluss masse mer. og når jeg ble sykemeldt anklaget hun meg for å bli sykemelt fordi jeg ikke gadd å jobbe. jeg sitter i dag fortsatt sykemelt og kjemper om å orke og komme tilbake. jeg vet ikke hvordan men jeg må jo tilbake i jobb. har lyst å bytte jobb men siden sjeen var så missfornøyd på slutten så har jeg ingen gode referanser de må jeg jobbe meg opp der igjen. det er vel det som holer meg mest igjen. jg har ikke lyst å jobbe sammen med en sjef som tar det forgitt at jeg jobber overtid selv om det ikke passer for meg og mine. hjeg har ikke lyst til å jobbe med en sjef som forventer så mye mer av meg enn det hun gjør av de andre fordi jeg tidligere gjore alt altid. og jeg var ikke missfornøyd med det før jeg møtte veggen.

 

jeg har slitt og jeg sliter jo litt fortsatt. men jeg vet at jeg ikke vil la det gå så langt igjen.

 

så mine råd til deg må bli ta hensyn til deg selv før du møter veggen det er mye å bygge opp igjenn når det går galt. be heller om litt ekstra hjelp med barna hvis det er mulig. lag avtaler med noen. snakk med sjefen din og forklar hvordan du har det. kansje forstår de litt av presset og forstår om du velger å bli sykemeldt litt. det er jo snakk om å forhindre noe somer mye verre og smeller det så smeller det, du vet ikke hvor nerme du er før det skjer er min erfaring.

 

lykke til hilsen en som snart er tilbake til seg selv. og sterkere.

[kommer*å*drar*i*snablen*din]

Spørs om ikke jeg bør bite i det sure eplet å ta en tur til legen :-\ Frister lite å sykemelde meg, kansje bedriftshelsetjenesten kan hjelpe. skal se om ikke jeg kan ta en tur dit i mårra. For jeg føler at jeg er farlig nærme en stor smell om dette stresset fortsetter mye lengre.

[ISA]

Planlegg dagene dine, du vil få mer oversikt, jo mer oversikt dess større ro vil du oppleve.