Mamma+2 Skrevet 19. mars 2011 #1 Skrevet 19. mars 2011 Fortvilet og lei meg nå-. vet ikke hva jeg skal gjøre vidre fremover!! Samboer sa klart ifra i dag at jeg er aldri den positive og muntre jenta lenger,...det er nok sant!!! Har en sykdom som tar alt av krefter og etter at stedattera mi flytta hit på fulltid merker jeg at jeg blir dårligere og dårligere... Skal ikke klandre jenta- det er sykdommen min som ikke tåler det. Hun sliter med mye og skal utredes for adhd hos bupa snart.... Har et barn selv med konsentrasjonsvansker så det er mye som sliter... Orker snart ikke strekke og strekke meg...men vil jeg få det bedre alene?? Barnet mitt vil jo savne stefar og stesøster.... Er så usikker, sliten og lei....
Mandalas Skrevet 19. mars 2011 #2 Skrevet 19. mars 2011 Skjønner deg veldig godt! Det er sinnsykt slitsomt med barn med spesielle behov, og det tærer uten tvil på parforholdet. Jobber du eller kn du ikke det pga sykdommen?
Karoline's*mamma Skrevet 19. mars 2011 #3 Skrevet 19. mars 2011 Huff, høyrast ikkje ut som du har det særlig godt no. Går det an å snakke med far, evt få meir hjelp utenfrå? Høyrast ut som du kan trenge meir støtte. Er viktig å ta vare på den helsa man kan klare å ha!
♡ A & E ♡ Skrevet 19. mars 2011 #4 Skrevet 19. mars 2011 Er det noe du føler du trenger for å kunne komme ovenpå, hjelp/avlasting? Kanskje snakke med samboeren og se om ikke han kan bidra med mer? Det er jo ikke godt å si om det blir bedre som alenemamma. Masse lykke til, håper du kommer deg og får samlet litt energi.
Mandalas Skrevet 19. mars 2011 #5 Skrevet 19. mars 2011 Oj, jeg trykte litt fort. Om du skal holde ut eller ikke er umulig å svare på.. Men jeg skjønner at du har et vanskelig valg foran deg nå. Er det ingenting som kan gjøres for å lette litt på det vanskelige? Har dere feks avlastning? Hva sier samboeren din om situasjonen?
Mamma+2 Skrevet 20. mars 2011 Forfatter #6 Skrevet 20. mars 2011 Takk for svar joda samboer vil hjelpe meg, men han jobber hver dag med lang reiseveg i tillegg. Og det er noe med at ungene lener seg mot morspersonen i huset !! Jeg er ikke i jobb, da jeg har ME - en grusom sykdom som gjør at jeg tåler lite støy og må legge meg å hvile mye. Gjør jeg litt for mye får jeg influensasymptomer, svimmel og helt slått ut !! Så livet er en kamp nå. Vondt det skal være sånn. Drømmer om å en dag komme ut i jobb igjen, få litt andre impulser, men det er en fjern tanke - langt dit !!
Mamma+2 Skrevet 20. mars 2011 Forfatter #8 Skrevet 20. mars 2011 Joda barna går på skole, men med denne sykdommen så er det ikke nok med noen timers hvile, desverre. De har ulike tider på skolen, så enkelte dager drar den ene kl 0930 og den andre er hjemme igjen 1300. Men min sykdom så er den tiden "en dråpe i havet " om du forstår? ME er en vanskelig sykdom å forstå for de som ikke har opplevd det tett innpå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå