Gå til innhold

Uff....si at det er helt normalt å føle slik


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mistet søsteren min i fjor vår etter lang tids sykdom. Savner henne helt forferdelig. Har hele tiden tenkt at jeg håper at svogeren min skal finne seg igjen en dame. Iallfall med tid og stunder. Både for hans og sønnen sin del.

Nå viser det seg at han har funnet seg ny dame. Sitter med blandede følelser. Han har ikke sagt no til meg, og tror ikke han vet at jeg vet....

Er jo ikke min sak i det hele tatt da. På en side er jeg veldig glad på hans vegne. På den andre siden synes jeg det er altfor tidlig. Er jo ikke gått 1 år siden min søster døde. Tanken på at noen andre har "overttatt" plassen hennes er ikke god.

Problemet ligger jo helt klart hos meg. Eg venter nesten å se henne hver gang jeg er på besøk til min svoger. Har fortsatt nummeret hennes lagret på mobilen. Og har spart på allemeldingene hun sendte meg....

Noen som har borti noe lignende?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Stakkar dere.

 

Du er i en sorgprosess og det er sikkert han også. Men dere velger ulike veier i den.

 

Statistikken forteller at menn som blir etterlatte ved dødsfall, ønsker seg å gå inn i et nytt forhold så snart de er klare til det. Særlig de som vr lykkelige i forholdet! Faktisk. Så det er ikke til vanære for den avdøde parten, tvert i mot er det hans måte å ære henne på, ved å bli lykkelig igjen.

 

Ditt tap er verre å komme over, du kan jo ikke få en ny søster slik en enkemann kan få ny kone. Prøv å glede deg for hans del, men la din egen sorg få den plassen og tiden den trenger.

Skrevet

Takk, for gode ord...

Skrevet

er nok bra at han har funnet seg en ny dame. det trenger ikke bety at han er ferdig med å sørge din søster. det er nok helt sikkert veldig vondt og vil alltid være det. kan godt forstå(selv om jeg ikke har opplevd akkurat noe helt lignenede)at det vekker sorgen enda mer hos deg det at han har funnet en ny dame. det ripper nok opp i en del følelser. selv om det er irrasjonelt så er det ikke lett å styre over følelsene sine heller. la de komme og kjenn på dem. hva som er passe tid for han, trenger ikke føles som passe tid for deg. men, ikke sikkert det ville føltes noe enklere om enda et år heller. er fryktelig vondt å miste noen som er så nærme. håper at du har noen du kan snakke med. eller gå på graven og tenn et lys. syns det har vært god selv etter at jeg har mistet en nær person en gang.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...