Er det jeg som er urimelig? Ble litt usikker nå...

[Anonym bruker]

Uff, håper noen kan gi meg noen synspunkter på følgende:

 

Jeg og min samboer venter vårt første barn sammen. Vi har slitt lenge for å få det til, med IVF, aborter osv. Føler derfor at jeg har vært konstant gravid eller på hormonkur el lignende de siste 4 år. Har vært trøtt og sliten, og mindre deltagende sosialt. Nå ser det imidlertid ut til at alt går bra - har 3 mnd igjen, men kjenner at jeg er ganske så lei av at kroppen min er "i bruk" , og syns jeg har ofret mye i denne tiden. Tenker derfor at når babyen er født, er vi endelig to som skal dele ansvaret.

 

I går skulle min samboer på konsert - så da var det først noen øl hos en kompis, og så ut på konsert sammen m ham. Han var hjemme i 2-tiden i natt, og sov lenge ut på dagen i dag. No problem - men da jeg fikk vite hvem han skulle på konsert med, reagerte jeg veldig sterkt - og det er her jeg lurer på om jeg er urimelig. Han skulle på konsert med en kamerat som nettopp er blitt pappa. De fikk baby for èn uke siden. Jeg reagerte først med forundring over at den nybakte far ønsket å forlate sitt barn allerede etter en uke, og deretter med indignasjon på "morens" vegne, som etter å ha båret barnet i 9 mnd nå også skulle være hjemme med babyen etter en uke, mens han gikk på konsert. Min samboer skjønte ikke noe av hva jeg reagerte på, og da reagerte jeg jo enda mer, og det ble faktisk en liten krangel av det.

 

Jeg syns helt ærlig at hvis noen skulle kunne ta seg noen timer for seg selv, så måtte jo det bli moren. Men hun ammer jo - og, da syns jeg faktisk at faren til barnet kunne blitt hjemme slik at de var to om alt. Ikke resten av livet, eller en gang resten av småbarnstiden - men ihvertfall de første ukene.

 

Og det er nå jeg håper på noen ærlige og helst saklige svar - er jeg urimelig som mener dette?

[Anonym bruker]

Mange steder er det heltvanliog at far tar seg en skikkelig fest like etter at babyen har kommet. Kan ikke skjønne hva problemet er med det så lenge det ikke er hver helg? Mor klarer da fint en natt alene med babyen. Hvorfor skal far sitte hjemme å se på mor amme? Han må da kunne gå ut en kveld?

 

Jeg synes du er sær, kontrollerende og lite fleksibel.

[Gjest ->>-]

Ja, du høres urimelig ut. Du kan godt stille krav i forhold til hvordan dere deler på arbeidet når deres baby blir født. Du har ingenting med hvordan folk dere kjenner velger å gjøre det.

[Anonym bruker]

Vel, jeg synes vel egentlig ikke det er din sak om hennes samboer får dra på konsert eller ikke. Det kan jo hende pappaen har stått på og hjulpet henne non-stop i en uke og at det er en konsert som han har veldig lyst til å gå på. Ser ikke da at det er utenkelig av henne å synes det er okei at han drar. Man skal være litt grei med hverandre tenker nå jeg. Synes det høres ut som om hun synes han fortjener en pause, og vi vet jo ingenting om hvor mange pauser hun allerede hadde fått.

 

Om han derimot dro fra henne etter en uke uten at hun var komfortabel med det, synes jeg vel det var litt tidlig. Men det er jo uansett ikke din sak om han fikk dra eller ikke. Du må vel heller føle på det samme når du har født og ta den diskusjonen med din samboer. Å hisse seg opp for at kompisen hans fikk dra synes jeg er litt drøyt. Høres ut som et tilfelle av hormoner..

[Anonym bruker]

Tror det er like forskjellig som alle andre ting hvordan par vil ha det.

 

Det viktigste er vel at du snakker med din kjæreste om at du allerede er sliten etter svangerskapet og ønsker at han tar seg mye tid til å være familie når barnet kommer.

 

Selv måtte det nok vært en veldig spesiell konsert for min mann hvis jeg skulle ha syntes det var helt greit at han dro på konsert når lillemann var 1 uke. Jeg var så trøtt (og det samme var jo min mann) at jeg sterkt ønsket at han var så opplagt som mulig og det er man neppe med stort underskudd på søvn.

 

Men det kan jo være at kona til denne kameraten bare var glad over at mannen kom seg litt ut og at det ga ham energi istedenfor å tappe ham.

[Anonym bruker]

Hmm,ikke lett!!

 

Hadde dette vært meg og min mann så hadde han nok vært mye hjemme siste tiden før fødselen (om noe skulle skje) og hadde dette vært en konsert han hadde veldig lyst og gå på hadde det vært helt greit.

Så fram til at det ikke hadde vært ut på fylla flere ganger i mnd hadde ikke jeg hadd problemer med det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger! Man blir litt usikker på hva som egentlig er "rett" når man er midt oppe i det - og ser ikke bort ifra at hormonene kanskje spiller inn.

Jeg skal tenke litt mer, og se om det blir litt klarere når jeg får det litt på avstand.

 

HI

[Anonym bruker]

Etter mitt syn er du urimelig. Jeg kunne aldri ha forlatt min ukesgamle baby for å gå på konsert, vi bruker lengre tid på å kjøre oss inn, og jeg har ammet mine barn. Men har aldri tenkt på problemstillingen du skisserer. Skulle mannen min ikke kunne gå på konsert mens jeg likevel steller, sover ammer o.l. Ikke har du andre barn å ta deg av heller. Vet ikke helt hva du trenger ham til akkurat de 6 timene han er borte?

 

Jeg syns generelt sett at det er mget snålt å begrense andres frihet KUN fordi din egen frihet er begrenset. Han har jo ingen nyttig funksjon...

[Himmel og hav]

Du er urimelig i den grad at du legger til grunn at alle gravide og nybakte tenker og føler som deg. Dessuten blir du opprørt over en situasjon du ikke har noe med, eller vet hva som ligger bak, og tar det ut på din samboer i tilfelle han muligens, kanskje, en gang i framtiden skulle tro at han kunne velge å gå på en konsert.

 

Hormonene dine hjelper nok litt til her, og ikke på en god måte, men samtidig foregriper du ting som ikke har skjedd, og lar din mann gjennomgå for noe en annen mann har gjort. Høres det rimelig ut i dine ører? Det er helt greit å mene at han bør holde seg hjemme etter fødselen, men å "ta" han for at en annen mann gjør det er drøyt.

 

Her i huset kunne mannen fint ha dratt på konsert en uke etter at nr. 1 var født. Babyen hang jo i puppen fra 18 -23 uansett...Men da vi fikk nr. 2 var det greit å ha han hjemme. Alle er forskjellige. Du vet ikke helt hva du vil tenke og føle den første tida etter at du har blitt mor heller. Så ta sånne ting om det dukker opp, det er bedre.

 

 

[Anonym bruker]

Her drog mannen på Springsteen konsert veka etter at me fekk førstemann. Dette hadde me avtalt på førehand, og sjølv om det var litt rart å vere ålene med babyen så lenge for første gang, så gjekk det jo heilt fint Så at kameraten hans og dama var einige om dette synes eg ikkje er rart. Dei første vekene er det ikkje så lett for mor å vere særleg borte frå babyen dersom ein ammar. Som regel har ein ikkje lyst til det heller. Mannen min har seinare vore heime med begge barna våre mange kveldar, slik at eg skal få komme meg litt ut og treffe folk medan eg er i permisjon.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke at du er urimelig i det hele tatt.

Ikke hør på skvaldrekjerringene her inne, uansett hva man vil med et innlegg her inne, er så å si alle uenig, bare for å få oppmerksomhet, og fordi de vil kjefte på noen andre enn samboeren sin

 

Far & mor skal dele på både bleieskift, nattevåk, mating (hvis det går) & ikke minst ansvaret. Og som du sier, egentlig er det mest naturlig at MOR får gå ut først, det er jo hun som tross alt har båret barnet i ni måneder, uten en øl, sigarett, fest osv..

 

Så hvis den nybakte far velger å drikke seg full, istedet for å være der sammen med den nye familien sin, er det HAN som har et problem!

[Anonym bruker]

Hun er ikke urimelig, her er det bare skvalderkjerringer, altså. La oss oppsummere:

- Mannen hennes har gått på konsert sammen med en nybakt far

- Mannen hennes reagerer ikke sterkt på sin kamerats oppførsel ( som antakelig er helt i orden i deres hjem)

- Hennes mann blir da anklaget for å ha dårlige holdninger.

 

Dette er helt rimelige og normale tema for krangler i de tusen hjem....

[Anonym bruker]

Om det rturlig for deg å gå å røyke og drikke før din mann når du er nybakt mor, så syns jeg du er spesiell. For jeg definerer normal etter min standard. Jeg har ikke gått å byen før baby har vært 6-10 måneder, og da har jeg verken drukket eller røkt. Skal min mann sitte hjemme i 10 måneder fordi han ikke skal gå på byen først? Jeg er så vanvittig glad jeg bor sammen med normale mennesker!

[Anonym bruker]

Ja, det er urimelig at du hisser deg opp over det i alle fall:)

Det blir en sak mellom de to det gjelder.

Selv hadde jeg absolutt unnet mannen min en konsertkveld, og det hadde vært helt greit en uke etter fødselen, så lenge det ikke var spesielle grunner til at jeg trengte mye hjelp akkurat den kvelden.

Synes du skal gi mannen din en klem og si at du ikke mente å krangle om noe så dumt, men at du er sliten og tenker mye på alt ansvaret som venter. Så kan du legge til at du føler du kommer til å trenge støtten hans og hjelpen hans når babyen kommer.

Du ble sikkert litt "defensiv" på denne nybakte morens vegne siden du satte deg selv i hennes situasjon.

Synes ikke det skal være en "regel" for hvor lang tid det må gå før det er "greit" at pappaen (eller mammaen) tar seg en tur ut av huset etter fødselen, det må man ta som det passer.

Kan vel hende at den nybakte moren var glad for en kveld alene med babyen? Husker mannen min tok med de to eldste ut en hel dag da min sistefødte var 8 dager, og det var helt herlig å få være helt alene med henne, jeg koste meg skikkelig:)

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg HI.

Det blir opp til kompisen og hans kjæreste hva de gjør, men at din kjæreste mener det samme er ikke greit for deg siden du har måttet forsake så mye for at DERE skal få barn.

 

 

Her hadde det ikke vært greit at annen hadde dratt på konsert etter en uke, men han dro på jobb etter en uke for vi hadde ikke råd til at han skulle være hjemme lengre uten lønn.

Jeg trengte han så mye som mulig siden jeg hadde store problemer med underlivet.

[Anonym bruker]

Hva om mor ikke vil ha en pause.. For min egen del orket jeg ikke være borte fra babyen de først 6 mnd.. Jeg elsket og nøt hvert sekund sammen med han. Hadde ikke noe som helst behov for gjøre noe annet, alt jeg gjorde, ville jeg gjøre sammen med babyen.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er urimelig fordi du ikke har noen grunn til å legge deg oppi andres saker. Det er ikke alle som føler at de må ha mannen hjemme hver kveld, man er forskjellige.

 

[Anonym bruker]

Hm...La oss snu litt på det da...Hva om det var mor som ville ut 1 uke etter fødselen, hun ammer ikke og babyen tar falske! Tipper at hun ville bli revet i stykker av hysteriske dib mødre som syns og mener at hun er tidenes verste mor og ikke minst, hun er heeeelt sikkert ung mor;)

 

Etter mine fødsler har jeg vært så pass sliten og ikke minst mye nattevåk (selv om jeg ikke får melk i puppen) at pappen har vært hjemme og avlastet meg sånn at jeg har fått sovet i stedenfor og løpe på byn! Og nei han klager slettes ikke på det, han syns faktisk at det er rart at en nybakt far vil springe på byn med kompiser.

[Anonym bruker]

Min sønn er født en torsdag. Tirsdagen etter begynte hverdagen igjen for oss, hvor mannen var borte fra 7 på morningen, til 22 på kvelden, 3 ganger i uka. Det er jo ikke noe forskjell? Jeg kunne jo sagt at han ikke fikk lov?

 

[Anonym bruker]

Det er faktisk stor forskjell på jobb og fornøyelser. Jeg går ut i fra at manne din er tilstede når han faktisk har fri??? Ikke noe særlig med en mann som heller vil gå på fylla når han har fri..

[Anonym bruker]

ja guri altså, tenk for en jævla forbrytelse det er at en voksen mann kan få seg til å gå på en konsert! Eller en tur på byen! Han må jo være innsnevret i hodet.

[Anonym bruker]

Hjelpe meg HI

Du er jo sykt kontrolerende og eiesyk da...synes faktisk litt synd i samboeren din, han er vel slaven din allerde..og når barnet kommer får han vel ikke gå ut å kose seg med kompiser en gang:(

Stakkars mann!

[Anonym bruker]

Jeg syns IKKE du er urimelig...

[Anonym bruker]

Akkurat i denne saken føler vel jeg at du var litt urimelig, for jeg regner med at disse foreldrene synes det var greit at far dro på konsert. Samtidig skjønner jeg at dette er dine tanker om hvordan du ønsker at dere skal ha det etter fødselen. Det var kanskje ikke den beste måten å formidle disse tankene til din samboer på, det kan være greit å snakke om deres tanker rundt tiden etter fødselen - uten at det kommer under dekke av "alle foreldre burde".

 

Etter min første fødsel følte jeg meg ganske fortapt alene, og hadde satt stor pris på om mannen min kunne holdt seg litt mer sammen med oss. Det var tungt.

 

 

[Anonym bruker]

Hva hadde ivf med dette å gjøre?