Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #1 Skrevet 19. mars 2011 Fødte ei nyderlig jente for snart 2 uker siden (barn nr 2), hun ble født blind. Noe som bf ikke taklet, syntes det ble for mye, så han lot oss i stikken. Bruker mye tid på henne, og vet at i fremtiden er det tid for blindeskrift, peiler (den stokken de føler seg frem med) og gjerne en førerhund. Men nå føler jeg meg ikke så flink, føler meg frem i hva hun ønsker, og savner å kunne ha øyekontakt når man "leter i mørket". Samtidig er storebroren "lei henne", for hun sutrer en del. Han er 4 år, og kan fort finne på å klype henne ol. Heldigvis er faren hans forståelsesfull, og avlaster meg når det gjelder storebror, enten kommer han og henter sønnen vår for noen dager (bor 3 hus unna) eller så kommer han over og passer begge ungene mens jeg får sove en times tid, dusje eller lignende. Jeg og faren til sønnen min gjorde det slutt, fordi jeg bare følte vennskp, og jeg vet han fortsatt elsker meg, etter 3 år, det har han sagt selv. Så prøver å ikke ha han for mye til avlastelse, vil jo ikke "missbruke" følelsene hans. Men her i går mens jeg dusjet (og han var nede med ungene) så fant jeg meg selv "fantasere" om hvordan det ville være å ha han som samboer igjen, hvordan det ville blitt om vi var en familie igjen, Men jeg vet jo ikke om dette er pga at jeg har fått følelser for han igjen, eller fordi han er så snill og hjelper meg så mye! Vil jo ikke prøve på et forhold, for så å "dumpe" han igjen. Han er en virkerlig bra mann, kansje ikke det beste utseendet, men han er snill, omsorgsfull og omtenksom. Kan stole maks på han, og vite at han er helt ærlig. Han er humoristisk, smart og noe filosofisk. Eneste han ikke er like flink på, er å være romantisk (finne på litt mer romantiske ting, en middag for to hos han, ville betydd en grandiosa og øl forran tv'n) Trenger noe innsyn, tror dere følelsene er tilbake, eller er det bare takknemelighets følelser? Hvordan skal jeg finne ut av dette?
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #2 Skrevet 19. mars 2011 Nå ble jeg forvirra.... Har du 2 fedre til barna dine? En som stakk av fordi du fikk ei jente som er blind, og en annen som du har gått fra pga mangel på følelser? Eller er det en og samme person?
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #3 Skrevet 19. mars 2011 Er to fedre ja, beklager forvirring, men finner ikke helt rett måte å skrive på. Er jjo totalt forvirra selv. Faren til sønnen min gjorde jeg det slutt med, etter det har vi vært venner, og bor i samme gate. Mens faren til jenta mi stakk av ca 25 timer etter fødsel, og har fortsatt ikke hørt fra han. Skulle han ta kontakt, og ville se sin datter, så er det klart han skal få det. Men etter panikken hans å dømme, så ser vi nok ikke stort til han :-/ Mistet alle følelsene for han veldig fort, da han dro fra ungen sin på den måten, bare fordi hun ikke var "perfekt"
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #4 Skrevet 19. mars 2011 Jeg forstår ikke hvorfor du gikk fra faren til første ungen om det kun var det at han ikke er romantisk som manglet. Det er da ikke det som er viktigst i ett langvarig forhold. Og vil du ha romantikk får du lage det.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #5 Skrevet 19. mars 2011 Høres ut som du hadde "dårlige grunner" for å forlate BF nr 1 og veeeeeeldig gode grunner for å ALDRI bli sammen med BF nr 2 igjen. (For en idiot!) Med dårlige grunner mener jeg at han høres ut som en fantastisk mann og far. Forhold vil gå opp og ned og hvis du tar deg en samtale med gullbryllupsektepar snakker de ofte om de dårlige årene og ikke de dårlige dagene... forhold må man alltid jobbe med, snakke med hverandre etc. Nå har du jo opplevd en idiot og det gjør det lettere å sette pris på alle de fine kvalitetene til BF nr 1 :-) Ekte kjærlighet vokser og har ikke så mye med den brusende forelskelsen å gjøre, mer med en dypt indrefølt taknemlighet for at du har en så god mann :-) Ville ikke stengt for følelsene for ham, men heller ikke hoppet i det rett etter denne krisen. Gi det tid til å vokse :-) Tvi tvi.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #6 Skrevet 19. mars 2011 Enig med 1226 her! Syns din sønns far høres ut som en staut fyr.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2011 #7 Skrevet 19. mars 2011 Med romantikk mente jeg ikke bare det med middag ol, men alle kyss hadde "faste tider" (morgen nuss, hade nuss og natta nuss), han sa aldri 'glad i deg' eller 'elsker deg', sex var kun på hans premisser og etter hans behov, det var derfor det føltes som vennskap til slutt. hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå