Venninna mi eller jeg som er urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer og har to små barn. Full jobb i et krevende yrke. Stor familie og stor vennekrets.

 

Venninna mi bor alene og har ikke kjæreste. Hun er enebarn. Hun har mange kjente, men ikke så mange nære venner. Hun jobber fullt i en veldig spennende jobb.

 

Så til stridens kjerne:

Vi treffes ca 1 gang per uke, og dette mener hun er altfor lite. Hun ringer meg nesten daglig for å finne på noe, og klager over at jeg har blitt så kjedelig. Jeg svarer som sant er at jeg er sliten når barna har lagt seg, og at jeg får fylt behovet mitt for sosialt samvær på ettermiddagene. Når kvelden kommer har jeg ofte lyst på et par timer for meg selv fø jeg legger meg.

 

For min del toppet frustrasjonen seg igår når hun presterte å bli sint fordi jeg sa jeg skulle på besøk til en kollega. Fikk til svar "så det har du altså tid til, men du driter i gamle venner".

 

Hun er nok litt deprimert for tiden og syns det er vanskelig å finne mening i hverdagen, men jeg klarer ikke å være 100% tilstede for henne. Jeg føler meg fanget! For henne er jeg kanskje den nærmeste personen hun har, mens jeg har mann, barn, søsken og 3-4 venninner som jeg er like nær som henne.

 

Dette ble langt, men lurer på om noen har noen gide råd til meg?

[Anonym bruker]

oj, det syns jeg var ofte! Mine venninner syns vi bør få til en gang i mnd, men det blir aldri så ofte. Ja, din venninne er helt klart urimelig!!

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Flere?

[Anonym bruker]

1 gang i uka er ikke så sjelden, syns jeg, og da jeg selv var singel og barnløs så jeg ofte venninner 1 gang i uka og sjeldrene (men jeg hadde flere venninner, noe det virker som din venninne ikke har).

 

Synd at hun ikke har flere venninner, men det er ikke ditt ansvar.

[Anonym bruker]

Akkurat slik har jeg det også - og enda verre...jeg har to slike venninner. Bare synd de ikke kjenner hverandre. De er helt forskjellige, ellers hadde jeg spleiset dem - og blitt kvitt problemet.

 

Dette er ikke ditt problem, så den dårlige samvittigheten må du bare legge fra deg. Hadde faktisk svart denne venninnen din at du synst det er urimelig av henne å bli sur fordi du har andre venner. Du kan jo si at om hun er ensom så må hun bli mer sosial selv og ikke legge alt på deg.

 

Til mine venninner hinter jeg ganske jevnt over hvor travelt jeg har det. Dette blir en travel uke ...osv. Og så mener jeg det er lov å si at du skal møte både den ene og andre - uten at noen blir sur. Greia er kanskje å få inn i venninna at hun ikke er verdens navle.

 

Og dette med å ha litt familietid----selvfølgelig skal du få lov til dette.

[Anonym bruker]

Kanskje hun kan bli med deg på trening eller lignende... (altså aktiviteter du i utgangspunktet har tid til.. om du har lyst til å være mere sammen med henne)

 

Men utover det, DU har rett, og hun er litt urimelig.

 

Jeg mistet mange venner etter jeg fikk barn... men slik er det når man kommer i forskjellig livsituasjon. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Forslag:

Spør om hun kan passe barna dine en hel dag, en lørdag eller søndag, gjerne med overnatting.

 

Så får hun kanskje litt bedre forståelse av hvordan det er å være foreldre og at man fakisk kan bli litt sliten.

[Anonym bruker]

Enig med deg jeg!

Hadde en gang ei venninne som forventet at jeg skulle være sammen med henne nesten 24 timer 7 dager i uka.. (Heldigvis før jeg fikk barn..)

 

Etter ett par måneder klarte jeg rett og slett ikke mer, og etter det ble jeg bare nødt til å kutte ut kontakten med henne helt...

 

 

Forstår jo at det kan bli lite samvær for hun som er alene, men du må nok heller holde deg til det du selv er komfortabel med! Og ikke minst; vær ærlig med henne!

[Anonym bruker]

si i fra, men på en pen måte hvis du får til. ikke vik fra det du mener og stå for det du har sagt. venninden din er uforskammet urimelig. dette kan du ikke finne deg i. folk som driver å prøver å kontrollere, presse en til dems vilje ol.er virkelig ikke helt bra i topplokket. ikke bra. hersketeknikk. også om hun er deprimert og driver å spiller på dine føleleser.

[Anonym bruker]

Oj. Jeg har ikke ork til å treffe noen en gang i uken i tillegg til familie, barn, mann og jobb.

 

Jeg syns det er bra om vi treffes en gang i mnd.

Har da flere enn bare den ene å treffe.

 

Så det er venninna di som er urimelig.

 

[Anonym bruker]

Jeg har en singel venninne som stadig kommer innom. Litt slitsomt egentlig, men når hun kommer midt i kveldsstell ol, så får hun heller hjelpe til:) Setter henne i sving med bading av barna, smøring av kveldsmat, oppvask osv:) hadde hun ikke likt det, regner jeg ikke med at hun hadde kommet!!!

 

Ellers er et tips å la henne være med på f.eks trening, gåtur etc. Si til henne at du løper/går hver onsdag kl 20, og hvis hun vil møte deg, kan hun være med da. Hvis hun kjeder seg hjemme alene, så tilby henne å sitte barnevakt en kveld eller to i uka:)

[Anonym bruker]

Synes du gjør det helt riktig og det er jo ikke tvil om at det er hun som er urimelig. En gang i uka er utrolig mye spør du meg!!

[Anonym bruker]

Det syns jeg var mye, ja. Sjelden jeg orker å være med venner mer enn 2-3 ganger i månden - ofte sjeldnere. Og jeg er student og har bare forelesning 3 dager i uken..

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!

 

Igår ble hun sur når jeg sa jeg skulle i bursdag til ei venninne som hun ikke kjenner. "så det har du tid til altså".

 

Nummeret før jeg ikke orker å være sammen med henne i det hele tatt..

 

 

Hi

[Anonym bruker]

hvorfor kan du ikke invitere henne hjem til deg? så får hun være med på det du gjør om dagene? ikke hver dag da, men en gang i blandt. mine beste venninner som bor i oslo, langt unna meg kommer alltid på besøk nesten hver kveld når de er hjemme til familien i feriene. og da får de være med på å stelle barna. de liker det kjempe godt, fordi de føler at de hjelper meg som synes det er DIGG å ligge på soffan å se på tv mens noen andre legger barna, eller leker med dem eller sitter med dem ved kveldsmaten så etter barna er lagt sitter vi å ser tv sammen. jeg trenger ikke å verte dem når de er her. de finner frem selv. og ofte trenger vi ikke snakke så mye sammen heller. bare godt å være tilstede sammen med noen i blandt =) bare henge liksom =)