Hvordan forklarer man at pappa ikke vil treffe henne?

[Anonym bruker]

Pappaen stakk da jeg ble gravid, og har aldri sett jenta mi. Han klarer ikke å si noe om han vil ha kontakt senere, eller ingenting overhodet.

 

Nå har hun verdens beste stefar.......

 

Hun er bare 1.5 år nå, men hvordan skal man etterhvert forklare denne situasjonen?

 

Jeg synes det er litt vanskelig mtp at pappaen ikke vet om han kommer til å komme på banen eller ikke...

 

Når begynner de å bli interessert i dette?

[Anonym bruker]

Prøv å vær så ærlig som du klarer uten å sette han i et altfor dårlig lys. Forklar henne at det ikke er hun som er grunnen, fordi han aldri har møtt henne og heller ikke vet for en nydelig jente hun er.

[Anonym bruker]

Ikke sikkert hun spør så mye dersom hun aldri har sett han. Bare si at han forlot dere før hun var født... (ikke sett han i altfor godt lys heller) Vær ærlig!! Men presiser at det ikke er pga av henne!

[Anonym bruker]

Da jeg begynte å stille spørsmål om hvem som er min far, fant min mor et bilde av ham og viste meg. Dette bildet fikk jeg beholde. Det var den spede start. Da jeg (mange år senere) lurte på hvor han var o.l., så forklarte min mor at han bodde et annet sted og ikke sammen med oss. Tror ikke jeg stilte vanskeligere spørsmål før jeg større. Da ga min mor meg en bedre forklaring. Jeg har ikke minner om å ha vært urolig elle lei meg, fordi jeg visste ikke annet. Dersom min mor hadde unnskyldt ham og forsikret meg om at jeg var flott, tror jeg jeg ville "luktet lunta" mye tidligere. Men slik var jeg, og ditt barn krever kanskje bedre forklaringer.

 

I voksen alder syns jeg det var klokt av min mor å ikke utbrodere dette. Jeg opplevde ikke min far som en del av meg g mitt liv, og dermed heller ikke noe savn. Min familieenhet omfatter ikke ham. Men jeg har møtt ham, vet hvor han bor og at han har barn, men vi har ingen kontakt.

[Anonym bruker]

Til 22:18

 

Tror du det har vært bra for deg å ha truffet han, slik at du vet hvem han er? Eller kunne det vært det samme?

 

HI

[Anonym bruker]

Lurt av mamman din 22:18

[Anonym bruker]

Jeg tror at det å møte ham og hans familie har stillet min nysgjerrighet, men ellers har det ikke gitt meg noe

[Anonym bruker]

Ikke begynn å snakk noe mye om det før hun evt spør selv eller du synes hun er klar for det. Og man skal aldri snakke nedsettende om den andre parten så barnet hører uansett hvor mye man vil. Dette kan gjøre vanvittig stor skade senere. Har du behov for å snakke nedsettende om hennes far, gjør det til veninner, men aldri til henne.

 

Min svigermor har snakket nedsettende om samtlige av fedrene til sine 3 barn (hun har barn med 3 forskjellige menn), det har ødelagt forholdet mellom far og barn og nå alle hennes barnebarn. Det er forferdelig trist å se hvor mye skade dette har gjort for min mann og mine svigerinner opp igjennom oppveksten, og nå mine tantebarn og egne barn.

 

Velg dine ord med omhu, det er alltid barna som blir den lidende part.

[Anonym bruker]

Min kusine er i samme situasjon, pappaen stakk da hun ble gravid. Det er ikke før de siste par årene at jenta har begynt å spørre litt om pappan sin, og hun er 10 år. Min kusine har forklart litt etter litt. Jenta vet fortsatt ikke hvem pappan hennes er, men hun vet hva han heter til fornavn, at hun har en halvsøster og en halvbror. Hun har ofte kontakt med sin tante på pappaen sin side, uten å helt skjønne sammenhengen.

 

Jeg tror ikke du trenger å forklare noen ting for henne, før hun selv begynner å tenke over saken og spørre deg om det. Tror du bare kan ta det helt med ro noen år til