Føler meg mislykket som mamma :-(

[Næddy]

For snart 4 mnd siden fikk jeg en fantastisk skjønn liten gutt. Dette er forøvrig barn nr 2. Følte at verden raste sammen da omveltningen ble større enn jeg hadde ventet. Trodde jeg skulle være mer forberedt denne gangen, men den gang ei. Alle de trygge gode omgivelsene med eldste gutten ble brått snudd på hodet. Jeg gikk inn i en mild fødselsdepresjon. Det har vært mange tunge stunder hvor tårene bare renner. Jeg føler jeg ikke strekker til og jeg føler meg tom innvendig. Han har stort sett vært en rolig gutt, men sovet lite på dagen frem til for noen uker siden. Nå har han to faste lurer på dagen. Han sover stort sett godt på natten med en oppvåkning, men de siste dagene har han vært utilpass og urolig i søvnen sin på nattestid. Jeg aner tenner da han er litt rød i kinnene og hatt grønn slimete avføring. Jeg ser han er hoven nede. Uansett... Jeg føler ikke jeg strekker til! Jeg har en storebror som også krever av meg og jeg er en person som takler lite søvn ekstremt dårlig. Lunten er kort og jeg føler den stadig blir kortere. Jeg gjør så godt jeg kan og jeg har en mann som er snill og stiller opp. Men nå vet jeg snart ikke mer... Depresjonen er over, nå føler jeg mer på å være en god mamma for eldste gutten min. Han fortjener ikke en mamma som er sur hele tiden. Jeg går med konstant dårlig samvittighet og har det vondt med meg selv. Jeg vet at dette er en kort periode i livet mitt... At ting vil bli bedre, men det virker så langt unna nå. Det var ikke slik det skulle bli :-(

[snartmammatil4]

Uff, håper du har tatt det opp med mannen din så han kan hjelpe deg enda litt mer. Hvertfall så du får hvilt ut så ikke lunta blir så kort, da hjelper det meste:)

[annesmil]

Jeg er redd for å føle det slik når nr 2 kommer jeg også, så forstår deg kjempe godt. Har ikke noen gode tips, da jeg ennå ikke har vært i den situvasjonen.

 

Men, det jeg vil si deg. Er at du er verdens beste mamma for dine barn, ingen andre elsker dem så høyt som du. Tårene du gråter er kjærlighetstårer, selv om det ikke føles sånn der å da. Ingen kan trøste dem som deg, ingen andres "blås" på "auen" virker som din. Du kan være sliten, oppgitt, ha kort lunte. Men, det endrer ikke på kjærligheten. Og den merker barn, derfor vil de forsette og elske sin mamma, gjennom tårer, surhet og skitne gulv. Så bare pass på å klem dem, så mye som mulig!

 

Håper du får en god natt!

[Ny bolle i ovnen!]

Hei Næddy

 

Dette hørtes så tirst ut at jeg bare måtte skrive noen ord til deg. Underskudd på søvn er en viktig faktor til hvordan vi klarer å fungere. Hadde med mitt første barn noen netter hvor jeg sov 1-2 timer om natta, og det var like før det klikka for meg. I forhold til dette problemet må du be om hjelp fra de som er rundt deg (mann, venninner, foreldre og svigerforeldre). Og ikke minst sov når babyen sover. Jeg trillet gjerne tur mens babyen var våken for å selv få litt frisk luft og trim, og så sov jeg når babyen tok seg en lur.

Jeg har i dag to barn og venter nummer tre og her er noen av de erfaringene som jeg har gjort meg: For å være en god og fornøyd mor må du være fornøyd selv. Spør deg selv etter hva er det jeg trenger, ikke bare tenk på de andre! Selv hadde jeg behov for å "lufte meg" uten å måtte tenke på barn. Kino med venninner, en snar tur i solarium, eller en treningsøkt. Dette førte til at jeg ble fornøyd fikk overskudd og energi : )

Organisering av hverdagen er også en viktig del av et familie liv. Her i huset har barna hver sin kurv på badet som jeg legger klær i på kvelden. Dette gjør at det blir mindre stress om morgene. Han på 6 kler da på seg selv mens han ser barne-tv og hun på 3 får fortsatt litt hjelp. Jeg og far bytter på hvem som lager matpakker og hvem som kler på. Vi bytter på hvem som henter og leverer barn, samt det å lage middag. Vi prøver også å bytte på hvem som legger/ leser for barna på kvelden.

 

Som du selv er inne på, dette er bare for en kort periode av livet ditt, men jeg er sikker på at du med enkle grep og litt planlegging og hjelp fra mannen din klarer å finne noen gode løsninger som vil passe for dere. Blir du fornøyd og finner overskudd er dette også noe som er positivt for din mann. Så ved å hjelpe deg er dette en invistering for han!!

 

Ønsker deg lykke til : )

[Næddy]

Hei!

Tusen takk for svar til alle som har gitt meg det. Tårene triller som bare det... Dere er så gode! De siste nettene har vært gode, heldigvis! Men... Han er blitt en mare i leksituasjon. Han begynte og snu seg fra rygg til mage for to uker siden, og nå gjør han det hele tiden. Det virker som om han vil mer enn det han får til. Dermed blir han fort sint og utholdenheten hans på gulvet er på et minimum. Har trålt nettet litt og det ser ut til at det er et vanlig fenomen... Jeg føler forøvrig at mannen stiller masse opp og jeg har frie 'tøyler' til å gjøre hva jeg måtte ville, men samtidig går det litt på samvittigheten min. Jeg føler at jeg flykter fra 'problemet'. Huff... Jeg vil så veldig gjerne være der for eldste gutten min, jeg har så vondt inni meg! Samvittigheten gnager. Dette er ikke godt