Skammen over en dysfunksjonell familie

[Anonym bruker]

Det er en fraksjon i familien som er veldig mektig. Jeg var ulydig mot dem for en del år siden og har siden fått lide for dette. Mitt rykte er ødelagt og stadig flere mennesker har dømt meg. Dette har nesten tatt knekken på meg...

 

Men nå er det slik at de har "gått løs på" to andre personer, to personer som selv har dømt meg. Det betyr kanskje at jeg endelig kan få tilbake min verdighet og mitt rykte.

Ikke desto mindre er det en skam å komme fra en slik familie. Det er kun psykisk mishandling det dreier seg om her, men ikke desto mindre er det ille når det foregår i år etter år.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dysfunctional_family

[Anonym bruker]

jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg har flyttet vekk og kuttet kontakt med nesten hele familien min. Mange av disse menneskene i min familie er kun ute etter å gjøre livet surt for folk, lager drama, krangler og psykisk misshandler hverandre. Jeg ville ikke at barne mitt skulla ha noe med de å gjøre, de har ødelagt meg og brodern mer enn nok at jeg ville aldri ha utsatt min datter for det samme. Men jeg tror jeg er for sint til å føle skam ennå.

 

Det jeg lurer på, hva er det som holder deg igjen? Jeg rømte fra problemene, og jeg vet at det har sine konsekvenser (er jo nesten familieløs) men jeg synes likevel det hadde vært verre å hatt kontakt med dem.

[Anonym bruker]

Hvorfor jeg ikke flyttet vekk?

Det er noen som trenger meg her i kommunen. Og jeg trodde vel ikke det skulle bli så ille.

Det er også vanskelig å greie seg på et fremmed sted hvis man er alene og deprimert.

 

[Anonym bruker]

uff ja, jeg skjønner jo den :S Men du har ikke noen venner du kan støtte deg til? Jeg må innrømme at jeg regner faktisk mine venner som mer familie for meg og min lille, enn familien min selv. Se om du kan klare å heller prøve å satse på et vennskap. Det du trenger er gode venner, ikke en famile som "spiser" deg opp.

 

Sender en stor klem, vet det er veldig vansklig å ha en slik familie. Det er ikke så lett å gi noen gode råd heller, fordi det ofte er så komplisert og mye følelser rundt familien. Ønsker deg ihvertfall alt godt og masse lykke til