Dette med at barn MÅ smake på mat....

[Anonym bruker]

Hvorfor mener enkelte det?

Her i huset har vi aldri tatt hensyn til barna, men lager den middagen vi voksene vil ha. Noen ganger barnevennlig andre ganger kanskje noe spesiell for barn. Så velger de da..., om de vil spise eller ikke. Enkelt og greit, aldri noe problem for vår del det. Som regel spiser de også eller de går sultne fra bordet (da spiser de neste gang). Jeg hadde ikke likt om noen tvang meg til å smake på mat jeg ikke fant appetittvekkende!

[Anonym bruker]

Jeg tenker akkurat som deg og kommer til å oppmuntre til å smake, men jeg vil aldri bruke tvang, straff eller belønning ihht.mat.

 

Tenker også litt på at om barna har en dårlig opplevelse med enkelte matsorter og retter så er sjansen ganske liten for at de kanskje vil smake det som voksen. Mulig jeg tar feil, men jeg vil aldri bruke tvang.

Velger heller å fokusere på det som er mer viktig ved matbordet: At du sitter sammen, har det hyggelig, utviser folkeskikk, sitter pent osv. Og så vil jeg tro, og håpe, at når barna blir større så vil de også tørre å smake på mer mat.

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine at de skal smake på maten. Det trenger ikke å være mer enn en liten bit, og det er aldri et krav at de skal spise opp. Men smake skal de.. Vi tar hensyn til barna i middagsplanleggingen, og de får være med å bestemme hva som skal spises. Grunnen til at jeg sier at de skal smake, er at våre små frøkner stadig vekk ombestemmer seg på hva de "liker" En dag liker de ikke poteter, mens neste dag spiser de ikke annet enn poteter.. Så da vet jeg jo at "liker ikke" faktisk ikke dreier seg om smak..

 

Det fungerer greit for oss, det er aldri noen problemer med at de smaker, vi sitter ikke i lange tider og tvinger i barna ting de ikke liker. Sier de fremdeles at de ikke liker det etter å ha smakt det, så spiser de ikke mer. Som oftest fortsetter de å spise etter første smaken.

[Anonym bruker]

Mine skal smake!

Ganske enkelt fordi de noen ganger har fått det for seg at de ikke liker noe, men så smaker de og liker det likevel og spiser hele porsjonen uten noe mer mas. Hadde jeg bare latt dem slippe hver gang så hadde det ikke vært noe middags-spising i det hele tatt her i huset. Ting de har smakt på flere ganger som jeg vet de ikke liker, slipper de. Men minste som ikke liker fiskeboller må likevel spise litt potet, gulrot og saus når vi har det til middag.

[Anonym bruker]

Mine smaker på maten. Det sies at enkelte ting må man venne seg til, og da tar det en del forsøk før de begynner å like maten. Så jeg vil ikke være med på å begrense deres smaksopplevelser..

Og vi fokuserer selvfølgelig også på å ha det hyggelig, spise pent, snakke om dagens små og store hendelser. Jeg tror ikke at ungene mine har en negativ opplevelse av middagssituasjonen. Og de spiser det meste de får servert... Noen ganger tenker jeg kanskje at enkelte middager er for "voksne", men det er utrolig hva de koser seg med når de bare får smake..

[Anonym bruker]

Mine tre har også perioder der de ikke liker ting og neste periode liker de kun den tingen de ikke likte forrige uke. Overser det helt jeg og det funker 100% hver eneste gang. Gidder ikke ofre en kallori om de ikke gidder smake, deres tap tenker jeg bare.

Hadde ikke likt å bli tvunget til å smake på noe! Har brukt flere år på å finne sushi spennende feks og jeg finnes ikke kresen egentlig, men må venne meg til nye ting, det trenger også barn!

Brokkoli feks..., syns det er helt kurrant at det ser rart ut og smaker lite/rart. Jeg sier bare de inneholder mye sundt som vi trenger for å bli gode på ski og friske i kroppen, også velger de selv. Brokkoli har vært hatet til 4 åringen i 2 år, nå eter han alt i kjelen om jeg ikke passer på Aldri ofret fobien hans en kallori! Å tvinge på og gjøre masse ut av det tror jeg kun fører negativt med seg!

 

HI

[Anonym bruker]

Her i huset må man også smake på all "vanlig" mat hver gang det serveres. Dermed er det ikke sagt at vi tvinger dem til å spise opp, men det skal smakes. Det bl.a, som noen andre skriver også, av den enkle grunn av at noe som var kjempegodt i går ikke likes i dag.

 

Vi tenker også at det er å utvise folkeskikk at når man er borte så smaker man på maten før man sier at man ikke liker. Hvis det er smakt og barna ikke likte det så legger de det fint tilside på tallerken.

 

Opplever stadig vekk å ha besøk både av barn og voksne som ikke liker ditt eller datt, og jeg synes det er en uting. Voksne mennesker som ikke kan spise grønsaker fordi de ikke "liker" det. Mine barn skal ikke være slike voksne.

[Anonym bruker]

Jeg liker egentlig ikke fisk. Da jeg var liten ble jeg tvunget til å spise opp maten selv om jeg ikke likte den. Det tenker jeg er noe helt annet enn å måtte smake på en liten bit.

I voksen alder har jeg gått gjennom en fisketilvenning. Da har jeg tvunget meg selv til å smake på maten og dermed fått et mye større og sunnere middagsregister. Jeg har selv gjort det som jeg gjør med mine barn. Og jeg skulle ønske det var metoden mine foreldre brukte mot meg!

 

Argumentet at det er deres tap, synes jeg faktisk ikke holder mål. Det er du som vet hva som er best for dine barn når de er små, og hvis en annen tilnærming kan gi dem en større smaksrikhet og bredere materfaring, så synes jeg du bør tenke over hva du gjør.

 

Dersom det fungerer med dine barn, og de spiser det meste, kan du bare glemme alle mine kommentarer..

[Anonym bruker]

Det er lov å ikke like, men det er ikke lov å ikke smake!

Det er regelen hos meg... og ingen av mine fire barn har klaget på den regelen.. de har smakt, og enten sagt at : nei dette liker jeg ikke... , og fått slippe å spise akkurat det men må spiser resterende av middagsretten.. Eller så har de likt det, og spist på lik linje som oss!

 

Helt greit....

 

[Anonym bruker]

Det tar i gjennomsnitt 10 "smake"-ganger med hver ny matvare før barna sier de liker den. Det leste jeg i en forskninsartikkel. Noen få spesielle ting vil de kanskje aldri begynne å like, men tilvenningperioden - på vanlige ting som de seinere blir glade i - kan uansett være lang. Har man rømmegrøt en gang i uka, og lar barne smake, vil det da ta opp i mot 10 uker før barnet spiser grøten uten å mukke.

 

Lar man barnet bare se på maten og bestemme selv om det vil smake, kan dette jo ta årevis. Kjenner en tolvåring som aldri har smakt makrell i tomat, fordi han ikke ved første øyekast syns det var "apetittvekkende"! Hadde mora bedt han smake på det en gang i måneden da han var 4-5 så hadde jo problemet vært løst. Å begynne med tilvenning på sære 12-åringer er dødfødt.

 

Det er synd på barn som ikke har lært seg å spise vanlig mat. De blir utenfor i sosiale sammenhenger der de selv markerer avsky eller ikke får noe alternativ, f eks i selskaper, på leirskole, hos venner osv.