Hva syns dere om å bruke tvang overfor barn ?

[Anonym bruker]

Som :

Tvangspussing av tenner

Tvangspåkleding

Tvangsbading/dusj

Tvinge de til å smake på ting (mat)

Ol

?

[Anonym bruker]

Jeg har selv tvangspusset tenner, men ikke de andre tingene. Må man så må man.

[Anonym bruker]

Pussing av tenner? Ja. For det kan få store konsekvenser for barnet om man ikke pusser tenner, pusser riktig og lærer seg viktigheten av å holde tennene rene og fine.

Men kun som siste utvei når man har prøvd alt og ingenting fungerer.

 

Påkledning? Ja, til en viss grad. Lue på vinteren, votter, sko og skjerf/hals er påkrevd her i huset. Men jeg velger mine kamper og vil hun absolutt gå med en skitten bukse eller en genser som ikke matcher skjørtet så lager jeg ikke noe videre bråk om det.

 

Bading/dusjing? Nei. Vil ikke barnet bade/dusje så kan man fint klare seg med å bare vaske seg og eventuelt klare å forhandle seg til å få vaske håret i vasken.

 

Smake på ting? Så absolutt: Nei

[Anonym bruker]

Ikke veldig kjekt, men en nødvendighet til tider. Synes det er bedre med tvangspussing, f.eks, enn råtne tenner.

 

Dersom ulike forklaringsforsøk, avledningsmanøvre, belønningssystem osv ikke gjør ungen samarbeidsvillig, er man bare nødt til å gjennomføre nødvendige gjøremål, som tannpuss og påkledning, med tvang. Som sagt, ikke noe trivelig, men nødvendig av og til.

[Anonym bruker]

Barn er barn og vet/skjønner ikke alltid sitt eget beste. Ting som MÅ gjøres utføres med tvang etter mye lirking og luring og motivering og om de fortsatt nekter.. Ting som bleieskift,tannpus, en dusj i blant og påkledning når vi skal ut er slike situasjoner ja.. Jeg har aldri og kommer aldri til å tvinge han til å smake på ting for det er ikke "viktig" eller nødvendig..

[Anonym bruker]

Jeg bruker "tvang" på det jeg mener er nødvendig!

Som å pusse tenner, ta på seg luen på vinteren og bade/dusje.

Men jeg tvinger da aldri sønnen min til å smake på f.eks fiskepudding eller wok...

 

Jeg bestemmer jo faktisk over han, så jeg mener jeg får lov til å "tvangspåkle" han før vi skal i barnehagen osv..

[Anonym bruker]

Alt som kan gå utover barnets liv og helse bruker jeg tvang på når barnet ikke vil, ikke hører på hva jeg sier og ikke er til å rikke. Som på:

 

- Tannpuss

- Sitte i bilstol i bilen

- Kle på seg og kle på ytterklær når vi skal ut

- Ta medisin når han er syk

osv.

 

Mindre ting som ikke vil få direkte konsekvenser for barnet bruker jeg aldri tvang på.

[Anonym bruker]

Har måtte tvangspusse tenner noen ganger, men har heldigvis ikke måtte gjort det mye. Andre ting er som regel ikke noe problem.

 

Men jeg er en så fryktelig mamma at barna mine skal smake på mat. De slipper selvfølgelig spesielle ting som feks sushi osv som man gjerne må være voksen for å like, men heldigvis så har jeg barn som liker å prøve. Når vi spiser middag og det erklæres at "jeg liker ikke brocolli", så skal det allikevel smakes litt hver gang det serveres. Det gjelder all "vanlig" mat.

[Anonym bruker]

Kommer an på hva det er.

Syns det er viktig at de pusser tennene.

Skal de ut i kulden, må de har klær. Og skal vi foreldre på jobb og barna i barnehage, så kan de jo ikke gå naken. Men de skal selv få bestemme hva de skal ha på seg selvsagt. De skal ikke føye seg etter mine klesønsker. men de skal være forsvarlig kledd.

Er de syk og trenger medisin for å få bukt med en sykdom, så må det jo tvinges ned eller inn om de nekter.

 

Men jeg prøver i størt mulig grad å gjøre det mest mulig skånsomt. Prøver å motivere først, og gjøre det til en lek.

 

Tvinger de ikke til noe i matveien, for et barn vil til syvende og sist spise hvis de er sulten, med mindre de har et mageproblem. Da må man jo kontakte legen.

Men de vil ikke til syvende og sist ikke pusse tennene, for der merker de ikke noe ubehag før de har fått hull,og da er det jo for sent. Det kan gå flere år før det kommer noen hull, men å gå åresvis uten å pusse tenner er uaktuelt.

 

Jeg måtte tvangspusse tennene til jenta mi en periode, men nå gaper hun opp og syns det er gøy.

 

Som sagt det kommer an på hva det er snakk om. Noen ganger skjønner ikke barn sitt eget beste. Men de lærer fort at det kan bli ubehagelig om de går sulten lenge nok. Og det viktigste for meg er at de spiser. De MÅ ikke spise alt jeg lager, eller alle grønnsaker hvis de ikke vil. Om det går noen dager med dårlig apetitt, så er det helt greit. De fleste barn har slike faser.

[Anonym bruker]

Tror forresten at barna ville blitt forbannet på meg når de ble større hvis de fikk vite at jeg droppet å pusse tennene deres fordi de ikke ville, og heller la de få brune, råtne tenner.

[Anonym bruker]

Man må finne en balansegang, noenting kan faktisk ikke barn få bestemme selv.

 

Det er greit at de vil ha den rosa genseren selv om jeg egentlig tenkte de skulle ha den grønne, men det er ikke greit at de ikke vil pusse tennene.

 

Ville aldri tvunget barna til å spise noe de ikke vil ha da, prøver å få i de sunn mat på andre måter enn det.

[Anonym bruker]

Jeg tvinger til å pusse tenner hvis småen nekter. Men det er det eneste. Tannhygienen slurver man ikke med!

[Anonym bruker]

Tvangstiltak som blir brukt i vårt hjem, tatt i betraktning at man har prøvd alle andre teknikker som avledning, motivering, belønning uten å ha nådd fram;

-pussing av tenner blir gjennomført ved at barnet sitter på fanget hvor vi holder et godt tak rundt den ene armen og mere eller mindre "låser" hodet for å få gjennomført prosedyren. Jo høyere de skriker, jo bedre kommer man til og får pusset de bakerste jekslene. Etterpå vanker det fluortabelett og da blir de så overlykkelige, danser og ler. Tør faktisk ikke tenke på hvordan tenne hadde sett ut dersom ungene skulle få bestemt selv.

-dusjing, spesielt vasking av håret. Her tar vi dusjen en gang i uken, fordi de rett og slett hater dette. De elsker og bade, og de får gjerne gjøre dette oftere. Men når håret ser fett ut og det lukter, så må det vaskes. Derfor gjøres dette mot ungenes vilje, men så kjapt som overhodet mulig. Væting av håret, bittelitt såpe, skylle fort. Det er et spetakkel uten like.

-Påkledning. Stort sett gjort med tvang hver eneste dag. Lillebror vil aller helst gå i bare stumpen om han får bestemme, så det blir krangling fra bleien til vottene er på.

-Legging om kvelden. Ingen slinger i valsen, marsj i seng.

 

Vi krangler aldri med dem om hva de vil gå med. De slipper spise middag om de ikke liker det som blir servert, men det blir heller ikke servert alternativ middag. Da får de vente til kvelds, og min filosofi er at de spiser om de er sultne.

 

Når de blir så store at de kan pusse tenner selv, så kommer jeg til stå ved siden av dem og se til at pussen blir godt nok gjort.

 

Tro meg, jeg er overhodet ingen streng forelder. Ungen har det fritt og fint og de er så glade og sunne og tillitsfulle barn.

[Anonym bruker]

Noen ganger må man faktisk overstyre barna litt.

 

Jeg har tvangspusset tennene til barna en gang eller to

Jeg har tvangsdusja barna en gang da de hadde badet i bassenget til naboen og stinket klor, men nektet å dusje etterpå

Jeg tvangskledde på sønnen min i fjor vinter da han dro på seg shorts og var på vei ut døra i mars (dette er vel og merke faren sin skyld, han går konsekvent i shorts fra mars til oktober så gutten skjønte selvfølgelig ikke hvorfor han ikke kunne gjøre det også), og jeg måtte tvinge på han bukse og genser.

Tvangsforing av mat er jeg derimot ikke så fan av. Det har en tendens til å slå ut den gale veien. Da forbinder de den maten til noe negativt og da vil de ihvertfall ikke spise det senere. Men jeg må innrømme at jeg har bestukket dem en gang eller to.. huff da..

[Anonym bruker]

Etter å ha vært gjennom en lang periode med størstejenta og ekstremt dårlig matlyst, så lærte vi noe veldig viktig. Tvang fører ingensteder hen! Hun begynte først å spise ordentlig da vi sluttet med mellommål som hun ofte fikk dersom hun ikke spiste noe til hovedmåltidet. Og vi sluttet å gjøre oppstandelse under hvert måltid. Vi satte fram mat til henne, forsynte til oss selv, og prøvde å ha en lett og hyggelig tone rundt bordet og vi maste ikke på henne en eneste gang under måltidet. Vi fulgte ikke med på tallerkenen hennes engang. Når vi alle andre var ferdige med å spise, så ryddet vi bare bort alt sammen og alle takket for maten, det måtte hun også gjøre selv om hun ikke hadde rørt middagen. Det gikk faktisk ikke lange tiden før hun tok skjeen og bare gumlet i vei, og vi skulte i det skjulte og smilte til hverandre. Så akkurat der er ikke tvang nødvendig, det tror jeg bare gjør ting mye verre.

[Anonym bruker]

Her siterer jeg Jesper Juul fra famlab:

 

"At de (barna) ikke kan ta vare på seg selv, kjennetegnes for eksempel ved at de ikke vet forskjellen på hva de ønsker (har lyst på) og hva de trenger (behov). Det er foreldrenes viktigste oppgave å sørge for at barns basale behov for mat, varme, trygghet og menneskelig kontakt blir oppfylt. Det nest viktigste er å lære barna å vite forskjellen på lyst og behov. Dette gjøres ikke ved å holde foredrag om det, men gjennom opplevelser. Den viktigste opplevelsen er den som lærer barnet at verden ikke går under selv om man ikke får det man har lyst på."

 

 

"Vi kan ikke skjemme bort barn ved å gi dem for mye at det de trenger. Såkalt bortskjemte barn er barn som får altfor lite av det de trenger, og for mye av det de har lyst på, eller det foreldrene gir dem for å få fred eller god samvittighet.

 

 

Det handler altså om å si ”nei” når man må si ”ja” til seg selv – sine følelser, grenser, verdier og fysiske og økonomiske muligheter. Og så handler det om å gjøre det med god samvittighet. Det er akkurat det samme vi må lære oss i forhold til mange andre mennesker vi har viktige relasjoner til."

 

 

"En del moderne foreldre har laget seg en dårlig vane der de sier ”ja” selv om de egentlig mener ”nei” – enten det er for å unngå konflikt, eller fordi de har dårlig samvittighet over å ha for lite tid og energi til barna sine. Enten sier de ”ja” med en gang, eller lærer barna at bare de maser nok, så endrer far eller mor sitt ”nei” til ”ja”. "

 

 

Dette syns jeg er betegnende. Er de tingene du "tvinger" barna til viktige nok? har de behov for f eks tannpuss? JA; det har man, vil jeg si, alternativet er jo smertefullt. Så der vil jeg si at barnet har LYST til en ting (å slippe) men BRUK for en annen ting (å pusse).

 

Så der tvinger jeg med god samvittighet, men prøver selvsagt å gjøre det så lystbetont som mulig, for begge parters skyld! (Alle mine barn har i en kortere periode prøvd seg på å slippe, men kommer etterhvert overens med pussingen igjen fordi de aldri får slippe helt.)

 

Så samme metode bruker jeg på alt egentlig. MÅ man dusje, er det et behov? Vaske håret i sjampo? Nei, treåringer trenger faktisk ikke det. De kan klutevaskes. Og skylle håret i rent vann. Men man kan jo overtale dem til å dusje før svømmehallen - der er jo reglene ufravikelige, og alternativet er å ikke få bade, så der er gutten lett å overtale.

 

MÅ man ha på tøy? Ja, når det erm kaldt, så. Men en venninne av meg var så lei av å tvangs-på-kle dattera at hun satte barnet i bilstolen i bare pysjen, leverte en pose med klær i barnehagen, og sa væersågod. Hun kan kle på seg selv her i garderoben. Og da ble det fart i fireåringen.... (for behovet for klær ble faktisk mer synlig for henne selv i samværet med de andre ungene, det ble pinlig å gå i pysj:)

 

Og så videre, og så videre.

[Anonym bruker]

Eh, nei! I deres tilfelle var det jo mellommåltidene og deres eget samspill som gjorde ting verre!!!

 

Jeg tilbyr _aldri_ erstatningsmat til dem som saboterer eller hopper over et måltid, da går de sultne til neste måltid. Jeg maser heller ikke ved bordet, og den som sier han er mett, er mett og kan takke og gå.

 

Men jeg sier til alle at de skal smake på ting de ikke har smakt før, og på ting de "tror" de ikke liker. Nå har jeg tre unger om alle spiser fisk, kjøtt, supper, sauser, gryteretter, rå og kokte grønnsaker, allslags frukt, reker og "sære" voksenretter.... fordi de av og til må overbevises om noe de ikke selv umiddelbart har "lyst" på. Men det er aldri sure miner ved bordet! de er nysgjerrige på alt som er spiselig, og krangler om hvem som skal få øynene til den kokte ørreten!!

[Anonym bruker]

Jeg pleier å si til barna "noen ting kan man velge, andre ting må man. Sånn er det bare. Dette må du. " Hvis det er noe de må som å dusje, pusse tennene osv. Sa det til eldste da hun var liten. Minste er så liten ennå at det nytter ikke å si sånt ennå.

Da er det bedre å avlede eller godsnakke eller synge... Tar litt lenger tid men det går til slutt.

[Anonym bruker]

Bruker stadig tvang, om å sete fast i bilen, om å pusse tenner, holde fast når vi er ute å går der det er biler, har sikkert pressa e ned i vogna når de var små også. Synest det er en nødvendighet.

Når jeg tenker meg om så har jeg ikke brukt så mye tvang i det siste, men det er vel mest fordi de er større, de kan bestikkes, lokkes og lures. Vet forresten ikke om det er noe bedre alternativ.

[Anonym bruker]

Når det gjelder nødvendige ting er det ikke så sjeldent nødendig for å få det gjort og jeg har ingen betenkligheter med det.

[Anonym bruker]

Bestikke, lokke, lure, samt overtale, overbevise, smiske, forklare, forhandle. Alle disse bruker jeg, I TILLEGG til av og til å tvinge. Det er min plikt. Jeg er mor, jeg må bestemme en del ting. Men jeg velger mine kamper med omhu.

[Anonym bruker]

Avhenger av situasjon, nødvendighet og metode.

Å oppdra barn uten noen form for tvang tror jeg blir svært vanskelig. Det være seg at tenner må pusses, barn må leveres i barnehagen/ hentes, påkledning osv.

Men det skal være absolutt siste utvei, andre ting skal prøves først. Viktig at den voksne utøver tvangen med ro og ikke blir sint, ikke alltid like lett selvsagt. Vet selv hvor frustrerende det kan være tidlig på morgenen hvis et av barna nekter å feks kle på seg, sette seg i barnesete eller gå inn i barnehagen når man feks skal begynne svært tidlig og har knappe tidsmarginer, det er umulig å ha god tid til feks levering når barnehagen åpner kort tid før man selv må være på arbeid.

Hender jeg har bitt tennene sammen og vært skumsvett før min egen arbeidsdag har startet. Heldigvis er dette som regel kun perioder og går seg til etterhvert. Man må bare holde ut mens det står på.

 

Hvis noen påstår og mener at tvang er unødvendig så skulle jeg virkelig likt å vite hvor mange barn de har og hvor gamle de barna er, er forskjell på en baby og en 3åring feks. Bare ta feks medisiner, må man så må man....barn kan ikke bestemme alt selv.