Må bare fortelle...

[Anonym bruker]

om gårsdagen da jeg skulle hente sønnen min i bhg.

 

Han har en bestevenn som går på samme avd. De to fikk veldig bra kontakt da dem begynte i bhg, og har vært kjempe gode venner siden.

 

Så i går, da jeg kom inn døren...kom begge guttene løpende bort til meg og begynte å snakke i munnen på hverandre. Jeg måtte be dem roe seg ned og fortelle etter tur. Da fortalte dem hvor sinte dem hadde vært i hverandre. Dem hadde grått og skreket og nesten sloss med hverandre.

 

Så sa sønnen min: men så ble vi glade i hverandre igjen. Vi sa unnskyld og ble venner igjen. Og kompisen hans smilte og nikket ivrig.

 

Jeg ble så stolt av guttene, så begge fikk en god klem. Fortalte hvor stolte jeg var for at dem sa unnskyld til hverandre. Så ble vi sittende og pratet om hvor viktig det var å si unnskyld etterpå, og hvor viktig det er å bli venner igjen. Og at det er lov å bli sint osv. Guttene var kjempe ivrige i samtalen.

 

Virkelig en koselig dag i går.