sliten og trist

[Anonym bruker]

 

Hei alle sammen. Ja nå nærmer seg snart mai måned. Det har blitt lysere ute og snøen har begynt å forsvinne. Tenk om 8 uker sitter jeg kanskje med sønnen min i armene. Gleder meg til det, men er også veldig trist nå om dagen. Har en samboer som er veldig irritabel og sur. Han klager over at jeg ikke er med på noe morro, at han ikke får nok sex, at jeg ikke gjør nok husarbeid, at jeg ikke er flink nok med de to barna vi har fra før, at jeg ikke tar nok hensyn til han, at jeg bare tar og ikke gir noe tilbake. Seinest i går sa han at han lett kunne finne ei jente som var bedre enn meg. Og at

hvis ikke jeg forandret meg ville han ta sakene sine og reise. Alt dette sliter veldig på meg akkurat nå. Jeg merker at jeg er veldig følsom og begynner lett å gråte. Føler at dette overskygger at vi snart skal ha et barn. Den fineste tiden jeg kan tenke meg blir ødelagt fordi jeg går og tenker på alt dette. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er veldig glad i han og vi har vært sammen i 18 år. Ber hver dag om at ting skal ordne seg. Orker ikke gå i denne uvissheten. Lykke til med fødselen alle sammen. Stor klem fra meg.

[prøverigjen:)]

uff det høres ikke lett ut!!!!! du bør si i fra og si at dette ikke er ok. be han lese seg opp på graviditet. fordi han høres ikke ut til å ha stor peiling med hva som skjer med kvinnekroppen i alle disse mnd. sett dere ned sammen og les litt. eller kan mannen din være deprimer eller utbrent? el. føle seg oversett og avvist av deg og så reagerer han med sinne? viktig at du prøver å få til en kommunikasjon med han hvor han ikke bare truer med ditt og datt. sikkert vanskelig men, det er jo ikke så mye annet du kan gjøre. prøv f.eks å spør om han skjønner hvor sårende det er at han sier slike ting til deg, fortell han hvor lei deg du blir. går jo an sikkert også å få noe partnerveiledning terapi gjennom helsestasjonen. blir det mye på mannen din med at du e gravid og dere har to barn fra før, kanskje be om litt avlastning i fra familie og venner? se litt igjennom med husarbeid og slike ting, la ting flyte litt mer enn normalt. masse lykke til og håper han klarer å snakke ordentlig om ting snart og ikke bare true og kjefte.

[Tenker på nr 4]

Uff da, dette høres jo ikke noe greit ut...

Men jeg synes da at mannen din er utrolig urettferdig imot deg !

Han tenker jo bare på seg selv da, og det kan han ikke nå.

Men vet at mange menn ikke skjønner seg på det å være gravid...

Hvis de hører fra andre at : Kona mi er i kjempe form og vi har sex mer enn før, nå som ho er gravid. Ja, da tror de jo at alle skal være sånn, men sånn er det jo ikke.

Skjønner så godt hva du mener men alle tankene, tårene som kommer med en gang, og følelsen av å ikke være en god mor for de 2 andre.

Men det eneste som hjelper er å prate sammen, uansett hvor vanskelig det er.

Jeg har fortalt mine barn at: Mamma har det litt vondt om dagen i bekkenet, og er sliten og trøtt, og de 2 små er sååå forståelses fulle og tar vare på meg de også. Og jeg sier at jeg gleder meg til å kunne bli med på alt det morsomme igjen, om ikke så lenge:)

Og da lyser det glede i øynene deres:)

 

Jeg orker heller ikke å bli med på noe *gøy* lenger, og sex det føler jeg ikke helt for akkurat nå,men jeg prøver å gi han en * hjelpende * hånd innimellom, og det setter han pris på 7 uker til vi forventer vår lille gutt.

Jeg har 2 barn fra før på 4 og 6 år, og de er her annenhver uke, så min samboer har jo litt å henge fingrene i da, for jeg må holde meg litt i ro, og kan ikke ut å leke med de. Husarbeid, der prøver jeg å gjøre så mye som mulig, men det er ganske lite for tiden. Alt er jo tungt, og vondt både her og der. Og vi må jo tenke på oss selv og den lille i magen. Og det MÅ jo mannen din også forstå. Kan ikke skjønne at at han kan få seg til å si slike ting til deg

Håper du kan få snakket ut med han og fortelle han hvordan du har det..

 

Klem