Føler dere mye lykke i hverdagen?

[Anonym bruker]

Jeg føler sjelden lykke eller sprudlende glede for ting utenom min datter. Ler sjelden, og er irritabel ( det er annerledes overfor datteren min) Vet jeg har mye å glede meg over, men klarer det ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har mye glede, jeg er en veldi glad person (folk komenterer at jeg sitter å smiler for meg selv støtt og stadig)! Det trenger ikke være noe spesielt som skjer, det bare er slik

Men ingenting får den gleden til å bruse mer en sønnen min!

[Anonym bruker]

Ja, jeg føler mye lykke hver dag! Jeg syns jeg har mye å være takknemlig for, og har mye å glede meg over.

Men... har ikke alltid vært slik. For mange år siden var jeg alene med mine to eldste barn. Det var en slitsom tid...de gikk i hver sin bhg.. (da det ikke var plass i samme) Jeg hadde ikke bil, jeg måtte på jobb og gjøre ferdig studiene (som var påbegynt før skillsmissen... jeg hadde nettopp funnet ut at bf var alkoholiker... jeg hadde LITE penger...

Da gledet jeg meg nesten bare over barna mine... og lite ellers. På fridagene måtte jeg tvinge meg selv til å finne på gøye ting med ungene slik at de kunne få opplevelser i sin barndom... men jeg følte skjeldent glede eller lykke...

[Anonym bruker]

Lykken som jeg føler, kommer i puljer. Jeg har mye å glede meg over, men pga mye bekymringer over masse ting, så er det vanskelig å føle lykke.

[Anonym bruker]

Jeg føler meg utrolig lykkelig i forhold til at jeg har verdens beste jente på 2 år som aldri er syk eller noe, jeg har verdens beste hjelpsomme og forståelsesfulle samboer, og en liten jente i magen som snart kommer ut! Jeg kjenner godt på den lykkefølelsen hver dag, men det er klart at det finnes endel ting som IKKE er like bra, og som kan få meg til å bli litt deppa til tider, eks. huset vårt som er et megaprosjekt, helsen min som ikke er helt bra, litt pengemangel..... Men føler meg allikevel relativt lykkelig

[Anonym bruker]

Jeg går vel ikke rundt og svever på en rosa sky, men jeg er lykkelig, og jeg har mye å være takknemlig for at jeg har fått, som en vakker, snill og glad datter og en flott mann som elsker meg. Har endel bekymringer, men så lenge vi holder oss friske og huset står, så er det bare bekymringene bare bagateller som kan gjøres noe med over tid

 

Hvorfor klarer du ikke å glede deg over de små ting i hverdagen? Det er ingen andres jobb å gjøre deg lykkelig, det er din egen oppgave i livet. Er du sammen med en mann som gjør deg ulykkelig, skill deg, har du en jobb som gjør deg ulykkelig, bytt jobb, venner som svikter, bytt dem ut! Men du må også tenke; Gjør jeg andre ulykkelige, eller kan jeg tilføre andres liv noe positivt? For min teori er at om man sprer glede og lykke, så er det lettere å selv føle seg lykkelig. Det å smile og le skaper enderfiner i kroppen som får deg til å føle lykke..

[Dark Angel]

Tror vi bare er vanlige skandinaver. Jeg har det også som deg. Hvis kroppen skulle være deppa, skal det visstnok hjelpe å gå en halvtimes tur hver dag i dagslys.

[Tante Blås Squaw]

Omgivelsene har nesten ikke noe å si, det er ens egen sinnsstemning det kommer an på )

 

Hovedinnlegget her kunne like gjerne beskrevet meg da jeg hadde blitt mamma for første gang. Jeg følte at "alle andre" var drithappy til enhver tid, og jeg skammet meg over å ikke føle meg annet enn sliten og stressa. Datteren min kunne lokke fram lykkesipping hos meg, men ellers var det stusselig ;o)

 

Det går over! Og jeg tror det er veldig mange som har det sånn, men ikke tør å prate om det. Det forventes jo at man har funnet Lykken med gedigen L når man har formert seg - det skal liksom ikke være plass til å ha flere følelser enn den helsikes Lykken ;o)

 

Om jeg føler mye lykke i hverdagen nå? Ja! Jeg har lært meg - og det tok laaang tid - å være mer tilstede her og nå, istedet for å bekymre meg over framtida, økonomien, bilen, whatever.

 

Jeg kjenner meg lykkelig når jeg ser Felizia og Fabian leke med babysøsteren sin, når jeg leser en spennende roman, når jeg går tur i skogen, når hører Svigermor fortelle om besteforeldrene sine...alle sånne små hverdagsting.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar!

 

Jeg har det helt flott. En mann som alltid har støtet meg, og en herlig jente, samt en stor familie. Men likevel har jeg ikke klart å glede meg over det. Jeg skjønner det ikke. Er fullt klar over at jeg skulle ha følt glede i hverdagen, men likevel er jeg en skikkelig dårlig samboer som svarer surt til alt mannen gjør. Jeg er nok litt lei av å gå mye alene når han jobber, og mye han gjør irriterer meg, men han fortjener bedre enn meg. Så luller jeg meg inn i dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å være den gode kjæresten som jeg var før.

 

Jeg har hatt en del angst. har klart meg helt flott id agliglivet, aldri vært sykemeldt osv, men har hatt en underliggende uro. Det er også lite impulsivitet hos meg, fordi jeg opplever mer stress enn andre når jeg skal gjøre helt hverdagslige ting. Har jobbet meg gjennom dette til å bli nesten angstfri, men det er akkurat som om den nagende ulykkelighetsfølelsen har blitt liggende som en klo. Før var jeg en peson som alle kjente, og som alle ville være sammen med fordi jeg var lett til sinns og gledesspreder. Nå har jeg en følelse av at folk nøler med å invitere meg fordi jeg ser problemer heller enn løsninger.

 

Får håpe jeg kan jobbe meg ut av det. Leser en bok som heter "Tenk deg glad" men slike bøker hjelper vel ikke så mye..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig over min datter. Og jeg blir varm om hjertet når jeg ser min datter gi pappa'n sin en kos eller pappa'n leker med jenta mi

Det skal ikke så mye til. og om du kan glede deg over din datter så gjør du det og tenker ikke mer over at du ikke gleder deg over andre ting. Ta det du har og vær glad for det