Hva ville du gjort hvis...

[Anonym bruker]

...du var alenemor til 3 stk (med samme barnefar som var ute av bildet, ingen samvær), og fant ut at du ved uhell ble gravid med en ny mann, som du ikke var sammen med, dvs at du skulle ende opp som alenemor til 4 stk? Denne mannen vil ikke ha noe seriøst forhold til deg og har minimal kontakt med deg i dag.

 

Har ei nær venninne som havnet i en slik situasjon. Hennes 3 barn begynner å bli store nå (samtlige er skolebarn), og hun har egentlig gledet seg til hun ble ferdig med småbarnstiden og fikk mer tid til seg selv.

 

Hun er i full jobb pluss deltidsutdanning, og familien bor på en annen kant av landet. Hun har i tillegg fibromyalgi.

 

Ville du da:

1. Tatt abort, og ikke informert barnefar

2. Tatt abort, etter å ha informert barnefar

3. Beholdt, og sagt fra til barnefar med en gang

4. Beholdt, og sagt fra til barnefar etter at det var for sent å ta abort.

 

Trenger innspill

 

 

[Anonym bruker]

Det står jo ingenting om hun ønsker barnet eller ikke..

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å sette med inn i en slik situasjon egentlig.. Men jeg TROR tankene mine hadde gått mot en abort.. Men jeg vet ikke. Kanskje ville jeg beholdt også. Kommer an på økonomi og slikt også.

[Anonym bruker]

jeg ville gjort 1 eller 4. Allt ettersom om jeg ville beholde barnet. Hvorfor si fra til mannen om man tar abort?

Og om jeg var sikker jeg ville beholde så ser jeg ingen grunn til å gå gjennom mulige trusler og press for abort.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha beholdt uansett, men det er nå bare sånn jeg er.. Jeg ville nok også, for å slippe mye mas og sånt, latt vær å si fra til BF, iallfall sånn med en gang, kanskje sagt det når magen begynte å synse.

[Anonym bruker]

Hun tviler og vingler mellom disse 4 alternativene. Hun synes det er tøft med 4 barn alene, og akkurat begynt å glede seg over at ungene har blitt store og hun kan finne ny mann, få litt pusterom for seg selv. Noe hun må skrinnlegge i mange år hvis hun beholder. Samt at hun må samarbeide med svært vanskelig barnefar i 18 år fremover.

 

HI

[Anonym bruker]

De bor 800 km fra hverandre og ses svært sjelden, så han får uansett ikke merke at hun legger på seg og får mage.

 

HI

[Anonym bruker]

Ok. Da ville jeg (fordi jeg er en kald og praktisk sjel) tatt abort og ikke sagt fra. Ser ikke hva godt som kan komme ut av at han vet det. Aborten ville jeg tatt fordi det ikke virker som om hun har glede av eller evne til å ta vare på enda et barn. Hun bør fokusere på dem som er.

[Anonym bruker]

Kanskje noen har opplevd å være i en sånn situasjon?

 

HI

[Anonym bruker]

Uansett hva valget faller på så bør hun ihvertfall prøve noe som kalles for prevensjon i fremtiden slik at hun unngår å måtte tenke så nøye på slike ting en annen gang.

[Anonym bruker]

Det var litt nesevist svar, anonym 13:17. Denne dama brukte kondom, som ikke holdt mål, og angrepille innen 48 timer etterpå. Hun blir veldig fort gravid, så der sviktet "det som kalles for prevensjon"

 

HI

[Anonym bruker]

Greit nok, da har hun gjort det hun kan. Men akkurat DEN situasjonen hører med til sjeldenhetene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok snakket med barnefaren og diskutert sammen.. : )

 

Lykketil med valget..

[Anonym bruker]

Jeg setter lite pris på at du legger ut om livet mitt på et forum!

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt alt. 1

[Anonym bruker]

hihi ..moroklumpen 13:22

Dette er IKKE ditt liv ;-)

[Anonym bruker]

13.17: Litt dumt å være etterpåklok. Spesielt for deg som ikke er i situasjonen. Gjort er gjort, og skjedd er skjedd, og da må man gjøre det som er best for seg selv! Hold de sure kommentarene for deg selv, og svar heller på det HI spør etter!!

 

13.22: Gud så morsom du er. HI er for det første anonym, og det er vel sikkert flere som er i en sånn situasjon. Lite sannsynlig at det er deg det handler om, selv om jeg bare tror du er et Troll!

 

HI: Jeg har ikke noen kloke ord å komme med, men ettersom hun vingler så fælt, så hadde det beste vært å ikke beholde? Når man er gravid, så skal det være en glede fra første sekund man finner det ut mener jeg.. Og ettersom dem bor 800km fra hverandre, og barnefar antagelig ikke vil ha noe samvær, så må man tenke på fremtiden til barnet også kanskje? Det beste er jo om barnet har begge foreldrene i livet sitt. Ønsker henne lykke til uansett valg, og håper det hun bestemmer seg for blir det rette for henne i ettertid

[Anonym bruker]

Jeg er 13:22

 

Jo, jeg regner sterkt med det er mitt liv HI snakker om. Hva er sjangsene for at det finnes fler i min situasjon i Norge?

 

I tilegg har jeg ikke fortalt om graviditeten til så mange så jeg er ganske sikker på jeg vet hvem HI er, og har tenkt å ta det opp på privaten!

 

[Anonym bruker]

Spørs alder på barna og.

[Anonym bruker]

Hadde valgt nr 1, dersom jeg hadde klart å ta abort. Noe usikker på om jeg hadde klart det

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet her... dama har gjort alt ho kunne for å ikke bli gravid, men så skjer det likevel... ergo, ho ønkser jo for alt i verden ikke flere barn... er det da virkelig en vurderingssak?? i mitt hodet blinker alt.1 som det eneste fornuftige... både for henne, han og alle de barna som alt er der!!

[Kyllingbein]

Jeg hadde valgt alt nr 1.

 

Men hun må tenke seg godt om å ta valget som er rett for henne.

 

Det er tungt å starte på igjen alene, når barna vokser til får hun mulighet til å leve livet sitt for sin egen del og ikke bare pga barna.

 

Men man angrer ikke på et barn. Hadde jeg beholdt hadde jeg valgt nr 3 tror jeg. Eller 4. Ikke helt sikker

[Kyllingbein]

vanskelig barnefar sier du? Hm. Da hadde jeg valgt nr 1. Alternativt nr 4

[Anonym bruker]

Jeg ville ha sterilisert meg om det ble slutt med barnefar nr. 1, så jeg ville aldri havnet i en slik situasjon.