Dere med dårlig selvtillit

[Anonym bruker]

Hva tror dere grunnen er til at noen har ekstremt dårlig selvtillit?

Jeg selv hadde veldig dårlig selvtillit inntil jeg var ca 17 år. Tenkte daglig på å ta selvmord, trodde ingen kom til å sørge så voldsomt over meg uansett. Dessuten var jeg dårlig på skolen, trodde ikke at jeg var flink til noe etc.

 

Mine foreldre har hele mitt liv vært strenge. Aldri kommet med positive tilbakemeldinger, kun kritikk. Alt som kunne vært bedre ble jeg fortalt. Veldig sjeldent skryt for noe jeg hadde gjort.

 

Vendepunktet var da jeg fikk mulighet til å reise til Argentina som utvekslingsstudent. Der fikk jeg for førstegang oppmerksomhet (lys, høy og blond gjorde jo sitt;-)), jeg var den beste eleven i engelsk på skolen, og jeg oppdaget at jeg fint lærte meg spansk.

 

Da jeg kom hjem til Norge, var jeg en helt annen person. Jeg flyttet ut hjemmenifra og begynte mitt liv på "scratsj". Dvs jeg fikk nye venner som ikke kjente meg og dermed ikke kunne sette meg i båsen "den sjenerte jenta som aldri sier noe". Jeg fant ut at jeg faktisk var skoleflink, jeg turte å sette spørsmålstegn samt være aktiv i timene. Jeg har nå MANGE venner og selvtilliten er mange, mange hakk bedre. Jeg er gift og har to barn. Passer på at mine egne barn får ros og mye oppmerksomhet i fra både meg og pappaen, noe som jeg følte manglet i min oppvekst.

 

Hva er deres historie?

[Anonym bruker]

Kjempe flott å høre !! Unner deg det !! Klem fra meg

[Anonym bruker]

Ble mobbet fra jeg gikk på barneskolen til jeg gikk ut ungdomskolen. Ble rett og slett terrorisert da jeg gikk på skolen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har god selvtillit, til tross for en historikk med fattig oppvekst, mye mobbing på skolen (både fra lærere og elever) og en fysikk som vel aldri har vært optimal.

 

Tror min selvtillit kommer fra at jeg alltid har fått mye skryt og oppmuntring fra foreldrene mine. Ingen har noen gang sagt at det var ting jeg ikke kunne klare: Vil du så kan du, var alltid melodien hjemme.

 

Tror det er kjempeviktig. De aller fleste, både foreldre og lærere, er veldig flinke til å påpeke feil. de bruker den røde pennen til å visualisere for barna hvilken dårlig jobb de har gjort. Faktisk ødelegger barnas hardt forarbeidede lekser med rødt kluss. Det er veldig demotiverende, og kan ødelegge livet for en unge, hvis de ikke får positiv feedback noe annet sted fra.

 

Alle er flinke til noe: Let det frem og dyrk det!

[Anonym bruker]

Mye bra lesing her. Jeg kjenner to personer som har ekstremt lav selvtillit - og jeg kjenner tidvis at jeg bare har lyst til å skrike "Ta dere sammen", men forstår nå at de også kanskje har en historie bak til hvorfor de er slik.

Men hvordan skal man klare å hjelpe dem med dårlig selvtillit? Mine to venninner er så stille og rolige at de faktisk er litt kjedelige - de sier jo ikke et ord. Har aldri en mening....what to do?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt mobbet gjennom hele barneskolen og ut videregårnde faktisk. Ble også psykisk misbrukt i en av mine jobber. Sliter selvsagt med en del problemer som resultat av dette, men selvtilliten er blitt bedre. Eller kanskje jeg bare har blitt mer sikker på meg selv og føler meg mindre avhengig av andre. Med alderen har jeg blitt mer sikker på hva jeg er god for. Det er kanskje det som er nytt. Selvbilde og slikt er enda temmelig dårlig, når jeg tenker meg om.