må også fortelle om mitt møte med barnevernet i dag......

[Anonym bruker]

Er helt oppgitt, for å kort forklare:

 

Barn 16 år, har diagnose og vi har vært i kontakt med bv ift et par mindre alvorlige forhold hos politiet den siste tiden.

 

Er satt på venteliste for hjelp, men 6 mnd behandlingstid. Gutten har alltid hatt klare strenge grenser, noe han absolutt trenger.

Nå mister han kontroll, manipulerer alle, truer oss, osv. Vi er redde.

2 små barn bor i familien.

Vi får ikke hjelp. Vi skulle absolutt ha akutt hjelp.

Idag.

Helst i går...

Hadde jeg sagt det samme om far i familien så hadde ungen blitt henta pronto....

[Anonym bruker]

Ressursmangel er et kjempeproblem. Press på politikere er greit.

[Anonym bruker]

Syns ikke du fortalte så mye om barnevernet?

[Anonym bruker]

neivel??? synes innlegget sier mye om barnevernet, jeg. De har en gutt de er redd for, boende hjemme.

De har to små barn i samme hus, og får ikke hjelp, for meg så høres det ut som en uholdelig situasjon.

 

[Anonym bruker]

Jeg ser at denne 16åringen ikke er din, og at kjærligheten for han er lik null. Der ligger problemet.

 

 

 

 

 

Rosene

[Anonym bruker]

Joda dette er min sønn:)

 

Hvorfor tror du ikke det??

[Anonym bruker]

00.05: Forstår at du prøver å være morsom. Men begriper du ikke hvor vanskelig dette må være for de menneskene det gjelder? Det er rett og slett ikke alltid det er greit å slå vitser.

[Anonym bruker]

Rosene er en synsk dame (tror i alle fall mange) som er en del her inne. Og nå prøver noen å være morsom. Veldig mislykket, synes jeg.

[Anonym bruker]

jeg prøver ikke å være morsom. 16åringen er ikke hennes barn. Sannheten svir. Med noen ganger trenger folk å høre den for å forandre rettning.

 

 

 

 

 

 

 

Rosene

[Anonym bruker]

Jeg håper HI hever seg over dette. Noen har det vondt, og du prøver å legge stein til byrden. Du er klar over at det befinner seg levende mennesker bak nickene og anonymknappene, gjør du ikke?

[Gjest]

Med tanke på behandling, har du sjekket andre sykehus? Se på frittsykehusvalg.no. Min erfaring er at ventetider kan variere veldig.

 

Jeg skjønner dere har det vanskelig. En venninne av meg har opplevd en liknende livssituasjon og det er veldig vanskelig å få hjelp - utrolig nok.

[Anonym bruker]

Jeg skriver dette for å hjelpe. Hun trenger å åpne øynene sine.

 

 

 

 

 

 

 

 

Rosene

[Anonym bruker]

Vi kan få akutt psykiatrisk hjelp om vi vil, men han nekter å være med til bup. Har for mange dårilge opplevelser.

Eneste er akutt innleggelse om det er fare for liv og helse her...da kan politiet hente han...men at det skal måtte gå så langt da....

 

Får din venninne hjelp nå??? Hvordan hjelp?

[Anonym bruker]

Helsevesenet Norge....

Vi prøvde å få onkelen min innlagt på psykiatrisk, men han ble satt på venteliste..tok livet sitt for noen mnd siden..:-( Ung og frisk mann, fikk bare en knekk.

 

Mener ikke på noen måte at det vil skje din sønn altså...bare så skuffet over hvor vanskelig det kan være å få hjelp

[Gjest]

Det var for lenge siden (12 år nå) og jeg har inntrykk av at psykiatriske tilbud var litt bedre den gangen. Broren hennes var den som trengte hjelp og det tok 2-3 mnd å få hjelp i en situasjon hvor det absolutt burde ha vært et akutt tilbud.

 

Han var inlagt i en periode pga post-traumatisk stressyndrom, fikk orden på medisinering og kom i gang med samtaler og ble visstnok en grei gutt etter det

 

Skjønner at akutten ikke frister. Det er jo siste utvei. Hvor i landet bor dere? Hva slags diagnose har gutten din?

[Anonym bruker]

Han har en adhd diagnose i bunnen, med de fleste tilleggsvansker, store adferdsproblemer, kognitiv svikt, sosial forstyrrelse og 4 til som jeg ikke husker i farten(ja, syv diagnoser ved utredning for 7 år siden).

 

Vet ikke om han har så store psykiske vansker enda, men ser nå at det fort kan komme. Han har ikke kontroll på sinnet sitt og truer meg til å få det som han vil. Han vet jeg er livredd for ungene, og bruker det for alt det er verdt.

Han er innerst inne en god gutt som har fått på seg et forferdelig skall.Han nekter medisinering, har gått på de siden han var 6 men sluttet ifjor, vi merket ikke store forskjellen men tror han kunne trenge de igjen.

Vi bor på østlandet.)

 

 

[Gjest]

På www.frittsykehusvalg.no ser jeg at det er mange behandlingssteder å velge innen adhd / adferdsproblemer i helse sør-øst, noen har ned i 6 ukers ventetid. Kanskje du skal ta en ringerunde i morgen og forhøre deg litt? Det er jo stor forskjell på seks uker og seks mnd.

 

Jeg forstår godt at gutten din ikke vil gå på medisiner. Håper han får god hjelp et sted.

 

Klem

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for god hjelp/godt tips:)))

[Gjest]

Hyggelig det

Jeg er forresten litt inne på forumet til bokstavbarna. Der finner du nok en del tips/råd i forhold til gode steder å ta kontakt for å få hjelp til barn også med adhd (barnet mitt har litt andre utfordringer men mener å ha sett en del skrevet om adhd der inne).

 

Fatt mot og heng i. Du skal se ting ordner seg

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke hva du sier om barnevernet i dette innlegget?

Er ditt ønske at barnet plasseres bort fra dere, og det er DET du er fortvilet over at barnevernet ikke kan hjelpe deg med?

 

Du sier dere er satt på venteliste for hjelp. Hva lags hjelp er det?

 

Dere HAR jo fått tilbud fra BUP, men barnet ønsker ikke å ta imot det. Tror du virkelig han har mer lyst til å ta imot annen hjelp fra barnevernet?

[Anonym bruker]

Barnet er 16 år, altså han er ikke myndig ennå. Selvfølgelig er det drastisk å dra med seg guttungen til bup. Men det MÅ faktisk til. Jeg jobber daglig med barn med spesielle behov av denne typen, og noen av dem MÅ du faktisk DRA med deg. Livet blir ikke noe bedre for han om han fortsatt får gjøre som han vil. For barn med denne typen diagnoser er rutiner og strenge rettningslinjer det eneste som hjelper + muligens å endre kosthold (fjerne alt som er av sukker).

[Anonym bruker]

Anbefaler total endring av kosthold,

Bort med alt av sukker, inn med gode fettsyrer, vitamin mineral, sunn mat fra bunnen. Dette høres ut som biokjemisk ublananse i hjernen.

Om du viste hvor mye kosthold har å si for kriminellle eller psykiatriske pasienter. Dette finnes studier på dette f.eks fra England

Google litt på nettet, ta kontakt med Karl Reichelt på Rikshospitalet bl.a., start her.....alt godt til dere

 

[Anonym bruker]

Ja takk for svar må jeg si da....

Men tydelig at dere ikke har så mye erfaring med utagerende tenåringer, spesielt du som jobber med den type problematikk.

Du burde da vite at for å kunne motta psykiatrisk behandling så må man faktisk være motivert og ville det selv. Greit nok at han ikke er 18 år enda, drar jeg han inn i bilen(noe jeg heller ikke klarer) så slår han meg ned garantert, han har rasert et bup-kontor før.

Kosthold er også vanskelig å endre for en 16-åring, men når det er sagt så har vi et veldig likt kosthold som du under beskriver, men han spiser ikke alltid hjemme, ofte borte jeg kan heller ikke tvinge han til det.

 

Ja barnevernet har masse hjelp å gi, bla veiledning, avlastning, samarbeid med politi, evt institusjon.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har slitt med å svare deg, men har tenkt på deg siden jeg leste innlegget ditt i dag tidlig......

 

Dette kunne nesten jeg skrevet for ett år siden...... Eller litt i dag også.....

 

Jeg har selv en tenåring med flere diagnoser innen samme område som din.

 

Jeg fant til slutt ut at dette gikk ikke lenger, og tenåringen er i dag på institusjon. Grunnen er at det ville gått virkelig galt for tenåringen å bo hjemme og fortsette på den veien hn var, OG en MÅ ta hensyn til mindre søsken. De lever oppi dette hver dag, men har ikke bedt om det.

 

Akuttplassering er noe som kan være aktuelt for dere, men de plasseringene varer ikke lenge. Bare i akuttfasen, f eks om han går fysisk til angrep på en av dere, eller alvorlig truer med det. Da ringer dere barnevernet og ber om det.

 

Har dere mottatt hjelp/tiltak tidligere? Har dere tenkt tanken på institusjon for behandling? Her har vi brukt §4-24 i barnevernloven(tvangsbehandling), men vi har vært gjennom en haug med andre tiltak i hjemmet først.

 

Går gutten på skole? Klarer han det? Eller dropper han ut? Hvordan er han ute på fritiden? Overholder han innetider, eller driter han i slikt? Stjeler han(enten fra dere, andre eller butikker)? Rus(alkohol/stoff)? Har han gått fysisk til angrep på andre, også dere i familien?

 

Det er utrolig slitsomt og vanskelig å ha en slik ungdom i hus, uansett hvor mye det er ens eget barn. En er på vakt 24 timer i døgnet, året rundt. Det er litt som å være i samme hus som en konemishandler og psykopat, eller noe..... Men det er ens barn, som ikke helt er barn lenger......

 

Tidligere svar her, ser ut til å være de som kanskje har teorien på hva en skal gjøre, men som egentlig ikke har erfaringer med slike ungdommer. Det går nemlig ikke å endre kosthold til en som ikke vil, og en har da ingen nytte av en behandling ungdommen må dras til, men ikke vil. Og prøv å dra en sterk 16-åring med inn i en bil hahahaha....

 

Spør meg om du lurer på noe, HI

 

-R-

[Anonym bruker]

Rosene: Er du helt dum? Hvordan kan du si at dette ikke er hennes barn? Hun sier jo at dette er hennes sønn, og du sier nei!? Hun husker kanskje ikke fødselen sin? Herregud, at det går ann!

Nå mistet jeg all respekt for deg!