Dere som er enebarn...kan dere se hit litt?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn, og er alene med han. Jeg har ikke lyst på flere barn, og tror ikke jeg kommer til å få flere barn.

 

Jeg er veldig redd for at sønnen min skal vokse opp og bli "ensom". Jeg har selv 2 søsken, som jeg kan henvende meg til hvis det er noe. Sønnen min vil ikke få samme muligheten.

 

Hadde vært fint om dere som er enebarn kan fortelle litt om hvordan det har gått med dere. Gjerne noe positivt, trenger å få bort litt av denne angsten.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp som enebarn, og har klart meg bra i livet. Jeg er gift med en flott mann og har nydelige barn, og har to skjønne svigerinne som jeg tyv-låner litt som storesøstre. Jeg har søsken, men har aldri vokst opp med noen av dem, og kjenner nesten ikke tre av dem. Han siste kjenner jeg godt, men han er så mye yngre enn meg (18 år) at det ikke føles som en bror. Jeg synes ikke det var noe videre ensomt i oppveksten å være enebarn, men jeg må ærlig innrømme at det å ha vokst opp med søsken noenlunde nær i alder er noe jeg savner veldig nå som voksen. Det er slett ikke et must, man klarer seg godt som enebarn også ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og som barn husker jeg at jeg var "redd" for å skulle få søsken. Var så deilig å ha mamma og pappa for meg selv. Alle vennene mine misunte meg:)

 

Foreldrene mine var alltid tilstede for meg og mine venner og det var alltid åpent hus. De lot meg ha med en venninne når vi dro på ferie.

 

Den dag i dag har jeg et svært nært forhold til foreldrene mine og har ikke savnet søsken på noe tidspunkt i livet.

[Anonym bruker]

Jeg var enebarn og skulle ønske jeg hadde hatt søsken, men jeg hadde en vanskelig barndom med en mor som var alkoholiker.

Det du kan prøve på er å skaffe et nettverk av gode venner slik at barnet ditt har flere mennesker å lene seg til

[Anonym bruker]

Takk dere

 

Flotte historier her, setter stor pris på det.

 

Vi har allerede et nettverk av venner, onkler, tanter etc. Jeg satser på at faren hans (eksen min) komme til å få flere barn, så da får han hvertfall havlsøsken. Jeg er hele tiden livredd for at han skal føle seg alene og ensom. Han er en super gutt, som er sosial og veldig omsorgsfult, som jeg ønsker alt godt i livet. Vet ikke hvorfor slike tanker har dukket opp i det siste.

 

Men det var veldig fint å høre historiene deres. Det hjelper mye.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og jeg savnet ikke søsken når jeg var liten. Visste jo ikke hvordan det var å leve med søsken, og jeg hadde det fint alene. Kommer jo veldig an på miljø og oppdragelse. Vi hadde alltid besøk av søskenbarn, og vi dro ofte på ferie\turer med vennepar av mamma som hadde barn på min alder. Så var ikke alene sånn sett på slike ting.

 

 

Nå må jeg si at jeg savner søsken, for det hadde vært greit å delt alderdommen til mamma med noen. Det blir alltid litt fælt ved jul og sånt, for jeg vil jo gjerne feire med svigers og, og da er det ingen som er hos mamma. Nå har vi ordnet det slik at alle feirer sammen, men ikke alltid det går da, mye sånt jeg tenker på.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det er ulemper ved det også. Ikke alt er bare fryd og gammen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og som barn ønsket jeg meg aldri søsken. Det er først når jeg har blitt voksen jeg har savnet og kunne "dele" mamma litt.. Jeg har flyttet langt unna pga studier og kjærligheten. Syntes det er sårt å vite at hun ikke har sitt eneste barn litt nærmere. Hun har også hatt litt "problemer" og jeg har savnet og kunne ha en som var like glad i hun som meg til å rådføre meg med, hjelpe til osv..

Når det er sagt - jeg har et supert forhold til mamma, selv om vi ikke bor nære. Jeg har fått god selvtillitt pga en mor som alltid har gitt meg omsorg og ros. Jeg har hatt med meg venninne på ferier og mamma var alltid flink til å be inn barn/venner så jeg ikke bare skulle omgåes voksne.

Syntes ikke du skal få et barn til om du ikke ønsker det. (Bare pga dårlig samvittighet ovenfor barnet du har nå)

Mamma hadde alltid god tid til meg og jeg ser nå at jeg selv, med to barn, ikke alltid klarer å gi like mye oppmerksomhet til begge to. (Det rulerer selvsagt).

Kos deg med ditt ene barn du

[Anonym bruker]

Så syns jeg og at det er trist at mitt barn ikke får søskenbarn, og tanter\onkler på min side.

 

 

Annie 20.34