Ufordragelige barn!

[Anonym bruker]

Jeg ser det kommer noen innlegg her inne om ufordragelige og frekke barn! Når dere møter et slikt barn, hva tenker dere?

 

 

[Anonym bruker]

Fri oppdragelse eller foreldre som ikke setter grenser

[Anonym bruker]

At det som regel sier mer om foreldrene enn om barnet.

[Anonym bruker]

Når jeg møter slike barn er jeg opptatt av å møte dem med et smil og en god posjon humor. Jeg tror at barn som er ekle og ufordragelige i oppførselen ofte trenger et vennlig smil. Allikevel er jeg ikke redd for å sette dem på plass, men jeg gjør det på en ålreit måte.

[Anonym bruker]

Om barnet er under ca 8 år tenker jeg ikke så mye faktisk. "Frekk" er et helt feil ord på så unge barn. Min gutt er høflig og snill, men kan si høyt ; "Mamma, se hun dama der med den store rumpa". Han tenker høyt -selv om jeg sier at det ikke er ok. Men han lærer nok snart.

 

Er barnet godt oppi skolealder tenker jeg at nå er det på tide å lære folkeskikk.

 

 

[Anonym bruker]

Tenker at det er veldig synd på barna som har så jævlig tragiske foreldre som ikke klarer å oppdra dem til å oppføre seg på en normal måte.

Barna er et produkt av hva foreldrene oppdrar dem til å bli!

[Anonym bruker]

Har hittil ikke opplevd frekke barn. Bare nysgjerrige og veldig ærlige som spør meg om alt mulig. Svarer dem tilbake og smiler. Ingen vits i å gjøre noe mer ut av det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er nøye på mine egne grenser og er de sammen med/i nærheten av/eller i kontakt med meg, så er jeg svært tydelig.

 

Jeg synes synd på slike barn, fordi de får det så mye vanskeligere her i verden. Jeg prøver å møte dem "der de er".

 

 

[Anonym bruker]

Avhenger litt av alder,det kan være umodenhet, trass, lite oppdragelse ev. noe som kan ligne en eller annen diagnose.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det kommer veldig an på barnets alder og hvordan de er ufordragelige eller frekke En og annen gang er en ting, at de er sånn er noe helt annet. De fleste barn under 9-10 år kan ha byger der de kan fremstå som frekke og litt ufordragelig i enkelte settinger. Så er man uheldig å møter ett barn i akkurat gal setting på gal dag, kan man jo få et veldig uriktig inntrykk av både dem og foreldrene. Er det derimot et barn man ser oftere (og dermed kjenner litt), eller et eldre barn, så tenker jeg at her har antagelig enten foreldrene sviktet litt, eller så har barnet en eller annen diagnose.

 

Men jeg er i hvertfall blitt flinkere til å ikke dømme barn (og deres foreldre) etter en enkeltepisode etter at jeg selv fikk større barn. Jeg vet selv hvor mye arbeid vi legger ned i at barna våres skal bli høflige, ha respekt for andre, være tolerante osv, men likevel kan de ha en dag der alt går skeis og jeg rett og slett kan bli flau av oppførselen deres i en bestemt setting (og de får da også tilsnakk i så fall ;-)). Så da tenker jeg at om jeg bare ser en episode med et annet barn, så kan det jo godt være at det bare er snakk om en skikkelig dårlig dag og en del trass akkurat der og da.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at barnet har vansker, og at der er en grunn. Men det kan jo også være foreldrene det er noe med?

 

ELLER om jeg kjenner foreldrene, så vet jeg når det er foreldrenes feil, for å si det sånn. Har møtt den sorten også.

 

Jeg må ta med her at jeg selv har et barn mange oppfatter som skummel og vanskelig, og kan nok tenke meg hva enkelte andre foreldre har tenkt både om meg og barnet. Men ikke alle de vet diagnosene, som er av alvorlig art og reelle. Og slik kan det være med mange andre barn.

[Anonym bruker]

Jeg tenker nok først og fremst at barnet kanskje har en diagnose eller noe. Det kommer litt an på hva slags oppførsel barnet har da, men.. Jeg vet at altfor mange tenker dårlige foreldre og uoppdratte barn når virkeligheten er tusen ganger mer sammensatt enn det. De aller fleste mennesker forstår ikke at visse foreldre må jobbe ti ganger hardere enn "vanlige foreldre" og likevel har de barn som oppleves som uoppdragne og ufordragelige, og likevel opplever de at andre ser på dem som dårlige foreldre. Ganske urettferdig i grunn.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en som faller under kategorien "ufordragelig". Han bor 50- 50 hos mor og far. Har fine/strenge rammer hos mor, og helt fri oppdragelse hos far - de spiser drittmat, gjør ikke lekser, er oppe alt for lenge, får ikke lov å ha besøk av venner der, osv.

Han er dessverre ganske ødelagt av en ordning som i alle fall ikke fungerer på han.