Hvor mye har du råd til?

[Anonym bruker]

Har du råd til det du trenger?

 

Jeg trenger nye sko, undertøy og ny jakke....men vi har ikke råd. Barna må få nye joggesko først. Kanskje neste mnd.

 

Er vi de eneste som lever slikt?

[Anonym bruker]

Haha. Nei dere er ikke de eneste.

Jeg trenger nye sko, og tannlegetime. Har to bukser. Så skulle gjerne hatt en til.

 

Jeg har ikke vært hos frisøren på fem år.

Akkurat pr i dag er det mest krise da jeg trenger:kattemat, bind og melk. Flere andre ting, men krise uten bind. Men har ikke penger. Tyr til nødløsninger.

Datteren min trenger bukser. Jeg sliter hver dag med å finne ut hva hun kan ha på seg. Hun har to gensere som passer, så jeg må vaske dem ofte. Buksene er for små, så hun har i dag på seg en joggebukse, da den er litt elastisk og det vises ikke så godt at den er for liten. Hun har ca tre-fire par sokker. Men uteklær har hun, bortsett fra regntøy.

[Anonym bruker]

Dere er nok ikke aleine nei

 

Her har ungene sånn ca det de trenger, takket være kleskonto på nett (betaler når jeg kan)

 

Men vi voksne burde nok egentlig hatt non nye klær.. jeg har ikke vært på frisøren på lenge, og kommer aldri til å få fiksa tennene mine

 

Men litt ekstra krise akkurat nå pga strømmen og årsavgifter..

[Anonym bruker]

Jeg skulle hatt nye briller i et par år nå, trenger ny vinterjakke men den jeg har får bare holde en vinter til.

Undertøy og sokker trengte jeg desperat så ble at jeg kjøpte på konto fra katalog slik at jeg kunne dele opp betalinga på et par mnd. Det som er kjipt med å ha kjøpt allt på likt er at det stort sett ryker på likt også hehe

 

Jeg har noen penger på sparekonto da men de skal stå hvis jeg plutselig trenger noe til barna må jeg ha de.

 

Barna min har allt de trener og mer til, men jeg klarer ikke å kjøpe noe til meg selv hvis jeg ikke absolutt 100% må ha. Kjøper ikke ting for at jeg har lyst på noe.

 

Får igjen på skatten ganske sikkert i sommer så da får jeg ta de pengene til nye briller og tanlege besøk. (tenker med skrekk på hva det kommer til å koste meg.)

 

Søker jobb for harde livet og håper jeg får meg noe snart for jeg er lei av å bekymmre meg for økonomien. Redd for at jeg plutselig ikke skal få det til å gå rundt noe det gjør nå heldigvis. Jeg kommer ikke til å ha fantastisk mye mer i inntekt når jeg får jobb men litt bedre blir det ihvertfall.

Og jeg er fantastisk takknemmelig for at jeg får arve så mye flotte klesplagg til barna mine. Arver så mye at vi plukker ut bare det fineste og gir resten videre.

 

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle svar, men etter å ha lest svarene til nå lar jeg det være.

[Anonym bruker]

Dere er aboslutt ikke alene!

Vi trenger middagsmat, har til 2 dager til i fryseren:/ Gubben trenger ny dressjakke, mellomste trenger ny festdrakt.

Vi trenger penger til barndåpen til yngste:/

Arver heldigvis mye klær til ungene, og alle er jenter, så de yngste arver av storjenta:)

Jeg trenger en kjole til barndåpen. Ingenting passer lengre, da lite mat og masse bekymringer har krympet meg:s

Mellomste trenger cherroxer snarest..

Ekstremt slitsomt å ha så dårlig råd!

[Anonym bruker]

Jeg trenger også nye sko. Pluss tannlegetime, fornye passet, en sårt savnet frisørtime. Og så har jeg lyst på noen nye klær. Spesielt bukse.

 

Må ta det litt etter litt. Sånn er det å være student med en unge

[Anonym bruker]

Hvor stor er jenta di? Sett inn annonse på finn om ønskes kjøpt og skriv at du ønsker å arve klær i størrelse xx til jente. Kan nok hende du får napp.

 

Hør med familie og venner om de kjenner noen med jenter som er litt større en din som ikke har noe sted å gjøre av for små klær.

 

Jeg er kjempe heldig å arver etter barna til min søsters venninne. Som igjen arver etter et par andre plus handler masse klær.

 

Så her for ikke lenge siden fikk jeg hele 2 sekker med klær allt i str. 92 og 98 som er mine barns størrelser

Kunne velge hva jeg ville ha selv og la bort resten for at andre får det så det blir brukt.

 

Og ellers gå på fretex, man kan finne greie klær der til ikke så mye penger og om du forklarer sitvasjonen så kan du faktisk få de gratis, og til og med litt melk,brød og enkel pålegg om du er helt i beita.

frelsesarmeen pleier ihvertfall å hjelpe til med slikt.

 

[Anonym bruker]

Vi har råd til det vi trenger alle sammen, men ikke til mye ekstra. Jeg går til frisøren hver mnd og sønnen vår har det han trenger av klær.(barnetrygden går til klær hver mnd, er det noe igjen så setter vi det på hans sparekonto).

Jeg kjøper ikke nye klær hele tiden, men handler av og til på nett og delbetaler, dvs fra billigkjede.

Vinterskoene fra i fjor er ikke så fine i år, men skal greie å ha dem ut denne vinteren. Fikk ny jakke til jul.

Ikke har vi råd til ferier eller stor flott bil, men vi har 2 lønninger og klarer oss fint.

 

[Anonym bruker]

Stakkars dere! Jeg mener det, er ikke ironisk.

Dette er så langt fra min hverdag som man kan komme. Jeg bruker likevel ikke så mye penger da jeg ikke er noe glad i shopping eller forbruk, arver masse og lapper alt som går i stykker, men når ungen min har vokst fra regntøyet, kan jeg dra rett ut og kjøpe nytt.

 

Hatten av for dere som klarer å prioritere og manøvrere i en verden der alt må vurderes nøye ift behov!

Jeg hadde iallefall kvitta meg meg katta....

[Anonym bruker]

Jeg har råd til det jeg trenger og vell så det, men jeg kjøper ikke ny jakke hvert år, ikke hvert 4. hellerfor den sags skyld. Jeg bruker klærne til de blir utslitt, kjøper møbler, kjøkkenutstyr ol på loppemarked, tar med matpakke og termos på jobb i stedenfor å kjøpe noe i lunchen osv. Vi lever generelt billig og erderfor aldri blakke.

[Anonym bruker]

Huff, det hørtes veldig slitsomt ut å måtte snu på hver eneste krone!

 

Foreldrene mine hadde lite penger da jeg vokste opp, og husker faktisk mange episoder hvor jeg følte meg litt "liten" pga dette. Blant annet hadde vi kun råd til en hel kylling på deling til alle fire når vi skulle kose oss med litt luksus en lørdag.

Men når jeg ser tilbake på oppveksten min nå, så tror jeg faktisk at jeg har flere gode minner og opplevelser enn hva mange av mine venner har. Kommer fra Bærum, og der er det endel med nok penger. Problemet er at de ikke har nok tid...., og kjøper seg god samvittighet ovenfor barna sine.

 

Så kan med hånden på hjertet si at ingen barn tar skade av å ikke ha de kuleste merkene eller nyeste tingene, selv om det føles veldig urettferdig når alle andre har det. Tror de heller gjør som meg, og tenker at jeg var søren meg heldig som hadde foreldre som tilbrakte tid sammen med meg.

 

Ellers må jeg si at jeg nå er i den heldige posisjonen at jeg kan kjøpe meg det jeg vil... innenfor rimelighetens grenser selvsagt! Jeg ville aldri i verden kjøpt meg en veske til 5000 kr, men om jeg har behov for noe nytt så har jeg muligheten.

[Anonym bruker]

hei,.

vi har hatt det slik som deg i 3 år. vi kom oss heldigvis ut av det.

 

vi måtte få hjelp til tider av foreldrene våre for å klare å dekke klær til ungen. jeg fikk opp i lønn da jeg ble 21 år. og det har gjort økonomien mye lettere.

 

hva er det som gjør at dere har det slik.?

for oss var det nemelig kreditt gjeld og mannen min sitt firma gikk ikke rundt. så vi levde på 13000 kr hver måned. vi var da 3 personer.

 

nå jobber vi begge to. og det går veldig greit,.

[Anonym bruker]

Her er det vel ikke akkurat snakk om de kuleste merkene osv. Ei over her beskriver at datteren har 3 bukser som alle er for små, den ene kan gå siden den er elastisk...

 

Jeg også vokste opp i et nøkternt hjem og har ingenting å klage på ettersom jeg aldri hadde følelsen av å mangle noe. Ser bare at det er en utrolig jobb disse voksne gjør når de forskåner ungene for økonomiske bekymringer. Har veldig respekt for det, rett og slett.

[Anonym bruker]

Etter at alle utgifter (inkl. sparing) er betalt har vi igjen 40000,- som skal gå til mat, klær, drivstoff (minimalt da vi kjører gratis med kollektiv) og moro. Og vi bruker alt hver månde, etter å ha sett her inne noen uker tar jeg meg selv i å tenke på enkelte innlegg når jeg står i butikken.

Denne mnd ser det ut til at vi vil ha igjen ca 20 000,- på konto når neste lønning kommer.

Jeg tenker med gru på alle pengene vi har sløst bort opp igjennom årenes løp.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har råd, men er ikke flink nok til å bruke penger på meg selv. setter heller på sparing. Men må snart da av det til tannlege og noen nye vårklær til meg, samboer og lillejenta.

 

Hvor gammel er jenta di?

[Anonym bruker]

mente hvor gamle er barna dine? står jo ikke kjønn;-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde et slikt barndom. Husker jeg gikk en hel vinter med slitte joggesko fordi vi ikke hadde råd til nye sko (var så flau, turte ikke si at jeg fikk våte bein hver dag)

 

Jeg ville ALDRI ALDRI ALDRI ha det slik igjen, vi ventet med barn til vi faktisk hadde god råd, det var faktisk en av de viktigste faktorer for meg. Jeg ønsker aldri igjen å måtte prioritere hvem som skal få sko eller annet nødvendig utstyr. Tro meg, dine barn merker det etterhvert, håper bare at de ikke opplever det like negativt som meg selv. Jeg påstår at jeg er skadet for livet hva gjelder mitt behov for økonomisk trygghet.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er fælt å ha det slik , hadde det slik selv men å påstå at man er skadet for livet er vel å ta litt i om du ikke utviklet en sykdom fordi du hadde våte bein hver dag.

 

Jeg kan huske det var flaut å ha arvet klær av naboer og annet når jeg ble tenåring,Allt jeg ønsket meg var klær som bare hadde vært mine hehe. Så jeg lærte meg at om jeg satt barnevakt hadde jeg penger til å kjøpe selv.

Så jeg vil nok huske den følelsen og høre på unga mine om det plager de.

[Anonym bruker]

Jeg ble selvfølgelig ikke fysisk skadet etter ha hatt våtte og frosne ben en hel vinter, men slike problemer gjorde noe med hodet mitt. Vi var 3 søsken, kun min eldste bror som fikk noe nytt iblant (mammas favoritt såklart).

 

Jeg hadde min første jobb når jeg var 11, vasket golv hos eldre naboer. Husker fremdeles den første genser jeg fikk kjøpe for de pengene jeg fikk!! Har alltid jobbet og spart, men skal fortelle deg, når foreldrene spør en 17åring (!!!!) om de kan låne av sparepengene, da er det vanskelig å holde hodet oppe. Det var forresten før jeg oppdaget at alt som var igjen av konfirmasjonspengene (måtte betale festen selv...) hadde de tømt allerede fra sparekontoen.