Demente plyndres av pårørende

[Anonym bruker]

http://www.indre.no/Innenriks/helse/article5517102.ece

 

Men er det ikke slik at tingene sorteres når den gamle flytter på pleiehjem/sykehjem? Hvor skal ellers tingene gjøres av?

[Anonym bruker]

Jeg har en bestemor som er dement og som i fjor høst flyttet inn i omsorgsbolig. Da solgte hun huset og vi flyttet henne ut og inn i omsorgsboligen.

Pga. mindre plass så ble ganske mye kastet, noe ble solgt, noe har vi (vi er: pappa, bror og meg) tatt vare på og verdigjennstander har vi lagt i en bankboks som står i hennes navn.

 

Men hun fikk selvsagt med seg møbler, gardiner, kopper, kar, bilder og alt vi vet hun liker og er glad i.

 

Mulig at noen vil se på det som "plyndring" at vi mer eller mindre forsynte oss av det som ble igjen, men hva annet skal man gjøre?

[Anonym bruker]

Spurte dere da evt andre etterkommere for hver gang dere ga bort noe eller beholdt noe selv?

[Anonym bruker]

Vi er en liten familie. Det er pappa, bror og meg. Og så har farmor to søsken som fortsatt lever og ja, vi spurte dem.

 

Alt vi kastet var gammelt og slitt. Sofaen solgte vi og så kjøpte hun seg en ny sofa (det var på høy tid. den gamle var en sliten sofa fra 80-tallet som hun ikke ville fått plass til). Endel andre møbler ble også solgt, bla. annet det som sto i kjellerstua. Og som sagt: Hun fikk med seg hverdagsmøblene og alle ting hun var glad i.

 

Det vi selv tok var mest minner, ting som bestemor hadde lagt selv (hun malte), en diger lysekrone hun ikke kunne henge opp i omsorgsboligen og andre ting som hun av praktiske årsaker kunne beholde. MEN: Og det er et stort men, vi bare oppbevarer tingene og tar dem ikke i bruk.

 

Alt av smykker, sølvtøy og andre verdigjennstander ligger i bankboksen.

[Anonym bruker]

Leste ikke artikkelen, men har jobbet i bransjen og det er mye stygt. Også i forhold til pasienter som ikke er demente, men har "overlatt" økonomien til et av sine barn.

[Anonym bruker]

Det skjedde i vår familie. Min mormor ble dement og bodde 5 år på sykehjem. Hun hadde selvfølgelig med seg ting hun var glad i, men hun hadde et stort hus som sto tomt. Mamma og søsknene fordelte ansvar seg i mellom. Mamma var hjelpeverge og håndterte økonomi, og en av brødrene tok ansvar for at huset ikke forfalt. Da mormor døde og huset skulle selges, så viste det seg at onkel hadde halvveis tømt huset for de fineste møblene. Han hadde heldigvis ikke solgt noe, men hadde noe hjemme og hadde gitt bort til sine barn og barnebarn.

 

Men...mormor hadde skrevet testamente, hvor det sto detaljert hvem som skulle ha hva, så han måtte samle inn igjen og fordelingen ble ganske annerledes. Mye krangel, furting og bråk fulgte.Skikkelig trasig.

 

Men, jeg kjenner til en verre historie. En mann her jeg kommer fra ble alvorlig syk. Det gikk jevnt nedoverbakke og han havnet etterhvert på sykehjem. Det var ikke tvil om at dette gikk bare én vei. Så de ( noe utålmodige) arvingene solgte huset, bilen og alle eiendelene hans og fordelte pengene seg i mellom, uten å si noe til han. Så ble han mirakuløst bedre og ville kjøre tur i bilen SIN, besøke huset SITT osv, bare for å oppdage at arven etter han var fordelt mens han fortsatt var i live.

[Anonym bruker]

Problemet er jo hva man skal gjøre med tingene. Skal man fortsette å betale på et hus/leilighet der ingen bor i åresvis? Skal man bruke av den dementes penger på å få proffesjonelle til å pakke, vaske og lagre alt? Hva kan man egentlig kaste?

[Anonym bruker]

Min bestemor er på gamlehjem med demens, men huset står som det sto, med tingene inni. Unger og barnebarn ordner og vedlikeholder, og de passer på at hun har klær og alt hun trenger. Hun skal ha det godt på sine gamle dager. Huset hennes bruker to av barna når de er på besøk, siden de bor langt unna. Å selge huset og fordele noe før hun er død er uaktuelt.

Men dette er jo en løsning som passer akkurat denne familien da:)