Får virkelig ikke til det her vi ;(

[Anonym bruker]

Samboer har så kort lunte mot mitt barn fra tidligere forhold, han er ikke noe omsorgsfull mot henne, er bare en som setter henne på plass. Hun sier hun ikke trives sammen med han og vil vi skal flytte fra han. Han ser ikke problemet, mener det er jeg som er overbeskyttende. Samtidig som han har sagt at han ikke føler det samme for henne som vårt felles barn, da han var med på fødselen til det barnet osv. Huff, dette går virkelig ikke lenger, blod er vel tykkere enn vann:(((

[Anonym bruker]

Blod er nok tykkere enn vann, men han kan ikke gå rundt å gjøre oppveksten til eldste barnet ditt ulykkelig av den grunn.

Men muligens trenger dere begge hjelp til å sortere litt, se hva som er reellt her. Har han kort lunte, har han urealistisk høye forventninger til barnet i forhold til alder, eller er det du som ikke ser ting klart nok, og inndirekte setter opp barnet mot sin stefar. Er det du som ikke setter høye nok krav til ditt barn ut fra alder.

 

Vi gikk i terapi, og fikk litt påpakning begge to. At jeg måtte senke forventningene til hans barn, for de var jo tross alt bare barn de også, tiltross for at de var større. Han fikk påpakning fordi han ikke satte krav til barna sine, som egentlig var uten styring, han fikk også påpakning for at han inndirekte satte opp banra sine mot meg.

 

Vi måtte sammen finne en vei med barneoppdragelse som funka for oss. Det er jo på en måte litt ond sirkel, med at jo slappere han var jo strengere følte jeg grunn til å være, og jo strengere jeg var jo mer slapp ble han for å skåne barna mot meg.

 

Vi fant en fin balanse, og fant vår vei, nå går ting mye bedre for oss alle sammen. Barna hans har lyst å flytte til oss, og jeg har ikke noe i mot det.