Trenger råd, jenter. (ks vs vaginal fødsel)

[Anonym bruker]

Om noen timer sitter jeg i fødselssamtale med lege på sykehuset, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er best for meg psykisk når det kommer til ks eller vaginal fødsel. Grunnen til at jeg skal til samtale er at min første fødsel opplevdes som et rent mareritt på de fleste måter, men det er en annen historie.

 

Har etter fødsel nr. 1 utviklet voldsomt til fødselsangst, og ønsket ks når jeg gikk inn i dette svangerskapet. Men har i det siste begynt å få litt angst for ks også, men baby må jo ut, og jeg må velge hva jeg vil kjempe for! Er nå i uke 35!

 

Har noen spørsmål jeg gjerne ønsker svar på før jeg drar avgårde, og håper noen tar seg tid til å svare

 

- Hvor vondt er egentlig ks-såret og hvor lenge er det SKIKKELIG vondt?

 

- Tar det veldig lang tid før magen blir "normal" igjen etter ks? (At man kan gjøre ting som før, trene osv)

 

- Hvor vondt gjør en vaginal fødsel med epidural?

 

- Får man beholde epiduaralen under pressriene?

 

- Funker epiduralen i underlivet når hodet kommer?

 

- Om ikke, kan man få lokalbedøvelse når hodet kommer, i tillegg til epiduralen?

 

- Går det ann å avtale med lege og planlegge fødselen før den starter? (At man får smertelindring med en gang, osv.)

 

For meg er det uaktuelt å føde uten smertelindring (Sist ville ikke jordmor gi meg) Jeg er rett og slett redd for at min angst skal overstyre alt "jeg må gjøre", og jeg lammes totalt av redsel for smerten.

 

Kommer kanskje på noen mer etterhvert. Håper noen kan svare. Svar på det du kan, om du ikke kan svare på alt.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom begge deler, haste keisersnitt og en vaginal fødsel med epidural.

Denne gangen blir det planlagt keisersnitt på meg grunnet komplikasjoner under den vaginale fødselen.

 

Er litt forskjellig hvordan vi reagerer etter en fødsel, om det er keisersnitt eller vaginal. Jeg kom meg veldig fort etter keisersnittet første gangen, men brukte llang tid på å komme meg etter den vaginale fødselen.

 

Jeg har ikke hatt noen plager med selve arret, det grodde fint, jeg dro hjem etter 3 dager. Eneste ulempen jeg kan si er er at magen har litt mer heng på den ene siden grunnet arret. Men det er så lite.

 

Jeg fikk epeidural under min forige fødsel grunnet rier uten pause, det var godt med epiduralen en stund og jeg fikk slappet av, men så ble riene sterkere og epiduralen hadde ikke full effekt. Og da var det grusomt vondt igjen.

 

Grunnen til at jeg har valgt planlagt keisersnitt denne ganger er fordi jeg ikke hadde en fødsel som var normal, det oppstå komplikasjoner. Og både jeg og legene på sykehuset har kommet fram til at planlagt keisersnitt er best denne gangen både for min del og barnet sin del.

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar! Det betyr mye og høre litt om andres erfaringer! Det oppstod komplikasjoner under min fødsel også, men jeg liker å tro at det var "tilfeldig" og ikke noe som sannsynligvis ikke vil skje igjen. (Selv om jeg ikke klarer å tro på det selv om jeg sier det)

 

Noen flere som har synspunkter?

 

HI

[Anonym bruker]

Svigerinnen min hadde en grusom førstefødsel, og var helt bestemt på å ta keisersnitt med andremann. Men etter samtaler med jordmor og leger bestemte hun seg for å prøve vaginal fødsel likevel. Det var hun utrolig glad for, for hun følte hun hadde en helt annen kontroll andre gangen

 

Etter dette har hun også fått tredjemann, og det var en virkelig drømmefødsel med kun lystgass som smertelindring. Hun var veldig glad for at hun hadde født andremann vaginalt til tross for en grusom opplevelse med førstemann.

 

Selv følte jeg at jeg mistet all kontroll over meg selv ved min første fødsel. Hadde ingen smertelindring, og synes det var helt grusomt. Men det oppsto ingen komplikasjoner. Da jeg fikk andremann visste jeg mer hva jeg gikk til, og dette ble en fin opplevelse. Hadde heller ingen smertelindring med nummer to.

 

Jeg tror generelt at man vil oppleve en fødsel nummer to som bedre enn den første fordi man da er helt blank på hva man går til =)

 

Vil uansett ønske deg lykke til!! Snakk med lege og jordmor. Dersom de tror du ikke vil klare en ny vaginal fødsel vil de foreslå keisersnitt for deg slik som hun over her.

 

Forresten så har alle de jeg kjenner som har hatt planlagt keisersnitt hatt en god opplevelse.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret ditt

 

Det er jo det jeg tenker litt selv også, at ting KAN blir bedre, og om de blir det, så blir jeg jo sikkert glad for at jeg ikke valgte operasjon. Men samtidig er det veldig skremmende om noe av det samme skal skje igjen. Jeg har mistet alt jeg hadde av smerteterskel etter sist fødsel, eier det rett og slett ikke lenger, og tror faktisk jeg er døden nær om jeg får litt vondt i magen eller lignende. hehe..

 

Hadde jo i utgangspunktet bestemt meg for å være helt fast bestemt på at det var ks jeg skulle ha. (ønsket meg i utgangspunktet 2 tette når jeg gikk med førstemann, men aldri i verden om jeg skulle føde igjen så det ble det ikke. Det er 6 år siden!)

 

 

[Anonym bruker]

11:45 er forresten hi

[Anonym bruker]

Uff, jeg forstår deg godt! Jeg er ganske sikker på at du vil få smertestillende med én gang du kommer i fødsel ved fødselsangst av din grad, så det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for Men det er uansett viktig at dette er avklart og planlagt på forhånd slik at du ikke risikerer å møte en jordmor/lege av annen oppfatning når fødselen starter. Da vil jo all tillit bli ødelagt.

 

Min beste venninne hadde hastesnitt i slutten av november, og hun synes det var en fin opplevelse (til tross for omstendighetene). MEN... Hun hadde helt ekstremt vondt i magen (såret) tiden etter keisersnittet. Hun klarte ikke å reise seg opp, le, løfte noe, gå på do, osv uten at hun "holdt på å dø" av smerte som hun så fint sa det;)

 

jeg måtte sy masse etter min første fødsel (ble klippet og revnet), og det var ømt lenge etter. Men det var heldigvis ikke smertefullt slik min venninne opplevde keisersnittsåret. Hun kunne ikke le uten å begynne å gråte på flere uker, stakkars!

 

Men uansett... Dette er jo ikke så vanlig tror jeg. Hos de fleste tror jeg smertene i såret går over etter noen dager:)

 

 

[Anonym bruker]

Kan egentlig ikke svare på spørsmålene dine.

Vil bare fortelle min historie:- Hadde også en hard fødsel nr 1. -han ble tilslutt tatt med vakuum, uten min hjelp. -Men jeg var i ok form etterpå, så ks var aldri i mine tanker denne gang heller. Men jeg prøvde å ta det opp med JM og ble bare avfeid med at "det går nok mye bedre denne gangen!", -greide ikke å få henne til å forstå at dette virkelig plagde meg. Kort fortalt kom ungen ut etter 20min på sykehuset, -og jeg var ikke klar over at jeg var i fødsel når jeg dro dit! -Hadde vonde rier ja, men ikke så lange og ikke regelmessig. 2 timer etterpå gikk jeg ut av fødestua, -jeg var ikke engang sår nedentil! Hadde ikke vært for blødningene og den bolledeigaktige magen kjentes det ikke på kroppen at jeg hadde født! -en intens fødsel, men kan virkelig ikke forestille meg at det kunne gått bedre :-) -Bekymringen om det blir en nr 3 er hvor fort kan denne komme?

 

MEN, om du har bestemt deg for KS fordi du ikke greier tanken på vanlig fødsel må du bare stå på krava. Du må være forberedt på at jm på sykehuset mest sannsynlig vil prøve å overtale deg til vaginal fødsel. Har mange venninner som har vært der og kun en greide å få KS.

 

-Håper du får en fin forløsning, uansett hvilken vei ungen kommer ut!

[Anonym bruker]

alt dette er individuelt, og alle spørsmål du har her kan du også spørre om på samtalen din. Poenget med samtalen er vel å få fordeler og ulemper med begge deler. Erfaringer fra andre er ikke bare dumt, men siden du ikke nødvendigvis reagerer på samme måte kan det bli veldig forvirrende.

 

En ting er sikkert, og det er at ungen må ut. Hva som er best for deg finner du ut i samarbeid med din lege, og ungen kommer ut.

 

Lykke til uansett hvilket alternativ du lander på:-)

[Anonym bruker]

Dere er skikkelig gode og ha, jenter! Skal være på sykehuset kl. 13 for samtalen, og gruer meg veldig, siden jeg ikke vet helt hva jeg vil.

 

Jeg tror jeg får gå dit med åpent sinn og stole på at jeg og legen kommer fram til det som er best for meg sammen. Det er jo uaktuelt å føde noe som helst uten smertelindring denne gangen, så om han ikke kan garantere at jeg får det, men alikavel må føde normalt, så blir det full utnytting av "fritt sykehusvalg" ja! Da blir det reising rundt i landet til jeg finner et sted som innfrir "mine krav". Haha, høres jo desperat ut her

 

Kunne aller helst tenkt meg og fått føde normalt, med garanti for at det går slik som jeg vil, men det er jo det jeg aldri kan vite.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

hehe må le :-)

"uaktuelt å føde noe som helst uten smertelindring..." håper alternativene kun er en baby...

 

- hvordan gikk møtet?

[C [ ♥♥ ]]

Hehe, håper også det er en baby du skal føde

 

så hvordan gikk det i møtet idag? :-) hva bestemte dere? Nysgjerrig her jeg ligger!