Mitt komplekse liv!

[Anonym bruker]

Har et syk barn, ett hus som ikke selges, en mann jeg ikke orker fordi jeg ikke føler noe støtte (spes under sykdommen til barnet vårt)! Han er støttene osv nå, men føler at det er for seint!

 

Noen som har vært igjennom det samme? Som har klart å tilgi mannen sin for det som skjedde i den vanskelige perioden?

 

Jeg har bare blitt en bitter kjerring. Og jeg som en gang var blid som er solstråle. Føler hele livet mitt er dratt ned i dass og jeg kommer ikke opp igjen!!

[Anonym bruker]

Huff, huff huff. Får vondt av deg.

 

Lurer på en ting: når "alt" virker så svart, har det slått deg at du kan ta imot hjelp? Kanskje disse påkjenningene har gitt deg en depresjon, rett og slett, eller en form for reaksjon?

 

Jeg gjenkjenner følelsen av "you're a day late and a dollar short, it's too little too late" når f eks min samboer (forhenværende) ENDELIG hadde skjønt hva jeg slet med og hva jeg trengte av ham for å gidde mer. Når han til slutt begynte å vise interesse bel jeg bare bitter, forbanna og spydig - "tok det 6 måneder å klekke ut såpass", liksom.

 

Åh, for en rasende megge jeg må ha vært... jeg slutta forholdet fordi jeg stadig følte at han var for seint ute med "alt", for seint ute med å støtte meg når jeg var i konflikt på jobb (først skulle han jo snakke alle andres sak, må vite) for seint ute med å ta initiativ når noe skulle gjøres i forhold til barnet vårt, ("må jeg BE deg om å skifte bleie? er det MINE bleier???") for seint ute med å involvere seg i forholdet vårt ("gidder ikke gifte meg nå, har fylt 30 for lenge siden og da var du ikke interessert") og så videre og så videre...

 

I bakspeilet kan jeg jo se at jeg ikke kunne bli fornøyd noen sinne- han og jeg har helt ulikt tempo. Jeg er eksplosiv, men også pasjonert og varm. Han er tregere, og trenger temp

 

Og jeg dyrket negativiteten... Pass deg ford et. Ikke dyrk den. Kanskje er han seint ute, og kanskje forsto han ikke alvoret ditt. Men kanskje er han likevel den du falt for og kanskje du igjen kan bli den solstråla du var... Prøv å se gutten du falt for i den fyren du nå bor med. Prøv å overraske ham med nye vinkler og prøv å være totalt ærlig. Jeg håper du finner tilbake til den kjærligheten du en gang hadde og som du trenger for å møte utfordingene med barnet deres...