Noen her som har barn med adhd? Hvordan fant dere ut av det?

[Anonym bruker]

Har en sønn på snart 7 år, som ofte får litt trøbbel på skolen, pga tull og tøys.. (Ikke alvorlige greier, han hører etter når han får tilsnakk, men er vel på en måte litt uheldig og blir litt ivrig til tider!)

Folk rundt meg syns ofte han er veldig slitsom, men jeg er så vant til det så tenker ikke så mye på det. Har to barn, og de er som natt og dag. Det i seg selv er jo vanlig, men jeg ser liksom hvor lite som skal til før han er helt i hundre rett og slett.

 

MEN det sies vel at de med adhd ikke klarer å konsentrere seg, det klarer han.. men blir fort lei, og feks lekser er et slit da han syns det veeeldig kjedelig!

 

Når han våkner på morgene, tar det to sek fra han åpner øynene til han er helt i farta igjen.. tror ikke jeg vet om noen som er så våken på så kort tid, og kunne løpt maraton liksom!

 

Har funnet ut at han absolutt ikke tåler sukker, han blir ustoppelig hvis han får i seg litt... men også dette er forskjell fra gang til gang...

 

Jeg vil ikke medisinere han, da han har gått på sterke medisiner siden han var 4 år (epilepsi), som han skal slutte med nå snart...

 

Veldig takknemlig for svar!

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke han har adhd.

 

[Anonym bruker]

Jeg har det selv, og min sønn har det.

Ikke alle sliter med konsentrasjon.

Noen sliter med konsentrasjon, andre er veldig hyperaktiv osv.

Man MÅ ikke være hyperaktig, ha dårlig konsentrasjon, ende opp i trøbbel og slite med det sosiale for å ha ADHD.

 

Medisinering vil han ikke bli satt på uansett før en grundig utredning.

Forøvrig er jeg totalt uenig i folk som hyler ut om at ''alle får adhd for tida, tror ikke det er en diagnose''

 

For det første så bør, skal og er som regel en utredning lang og tidkrevende. Mange tester taes, observasjoner i barnehage/skole. testing, testing, testing.

PPT vil først prøve å legge til rette for god kommunikasjon før man setter et tbarn på medisinering.

 

''ALLE'' får ikke ADHD, men adhd har ett større fokus nå for tiden.

Det er det samme som med svangerskapsdiabetes. Det er ikke ett økende problem siden flere får det. Flere får det fordi det er større fokus på det og det faktisk forskes og utredes.

Lik med ADHD.

 

Du sier du ikke vil at han skal medisineres.

Om det viser seg at han har ADHD og det sliter på han, hvorfor ikke?

det skader ikke å prøve.

Min sønn er ikke medisinert enda. Jeg ser at den ''gode kommunikasjonen'' PPT snakker om faktisk ikke fungerer.

Vi har tatt det opp og medisinering skal vurderes til høsten.

Om medisiner kan hjelpe gutte min til å få det bra og fungere normalt sosialt, fysisk og psykisk så hvorfor skal jeg stå i veien for det bare fordi jeg ''ikke liker at han skal medisineres''

 

Kontakt skolen, be de sende en henvisning til BUP og få han utredet. Det koster det NADA og etter det vet du med sikkerhet om gutten har ADHD eller ikke.

Strekk deg litt lengre for sønnen din.

[Anonym bruker]

Ja, helt enig i det du skriver! Jeg er vel bare skeptisk, for hørt skrekkhistorier om barn som går på medisin som blir sløve og ikke seg selv... Vil absolutt ikke at gutten min skal bli en annen! Men om det viser seg at det vil hjelpe han, så er det jo bra

 

Vi har allerde blitt innkalt til foreldremøte, fordi han tøyser så mye i timene og friminutten... men han er ikke alene om det da, det er 2 kompiser til som er innblandet. Men slik var det i bhg også, han var et av de "vanskelige" barna...

 

Utenfor skole og bhg har også hatt litt problemer med ukjente da han ser mye eldre ut enn det han er. Har bildet på veggen av han som toåring, og ikke en eneste som har vært på besøk og sett bildet har trodd det! De ville gjettet 4-5 år....

 

Omtrent alle i den nærmeste familien sier at han er voldsomt hyperaktiv, og jeg er enig til tider... jeg spør ofte om jeg har nødt til å bli sint for at han skal gi seg, men da sier han bare at han ikke klarer å roe seg.. Har hatt så mange samtaler med han i ettertid av et "anfall" som jeg vil kalle det, og han er jo lei seg for at han er hyper og ikke hører etter... men klarer ikke å roe seg sier han...

 

Men er det skolen man skal kontakte? Eller fastlegen?

 

Må legge til at han er usedvanlig smart også, ikke sett bare fra mine øyne, men også leger osv... Lagt foran de fleste på hans alder siden han var veldig liten!

[Anonym bruker]

Noen blir sløve av medisinen.

Det er ett tegn på at han ikke responderer slik han skal på medisinen.

 

Du kan kontakte fastlegen, de kan sende henvisning til bup.

Skolen kan også sende henvisning til PPT som igjen kan sende henvisning til BUP.

 

Jeg er av den oppfatningen at om barnet viser tegn til å ha godt av medisinering, så prøver man det. Funker det ikke så prøver man noe annet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke et barn med adhd, men med asperger syndrom. Vi begynte for alvor å reagere på hans væremåte da han var fem år gammel. Han kraftige utbrudd, hadde vanskelig for å høre etter og var veldig hyper, spesielt i litt ukjente situasjoner. Da det er som aller vanskeligst å ha et aktivt barn. På besøk hos andre feks ble han helt i hundre. Samtidig var han "så normal". Det var vanskelig å ta steget å ringe bup om vår bekymring, men jeg er veldig glad for at vi til slutt gjorde det.

[Anonym bruker]

Min bror har/hadde også både ADHD og epilepsi (pluss autisme), er visst ikke så uvanlig at disse to opptrer sammen. Siden min bror var en merkelig fusion er det vanskelig for meg å skille hva som skyldes det ene eller det andre, men hyperaktiv var han ikke! Kjenner også andre barn/unge med ADHD; noen av dem er aldeles hyperaktive og over alt hele tiden, men jobber konsentrert og godt som bare det med skole osv. hvis de har fått rasa fra seg litt på forhånd og man passer på med rutiner (særlig mat og søvn). Andre igjen er overhodet ikke hyperaktive, men klarer ikke konsentrere seg to minutter om noe uten å begynne å tromme med fingerene eller reise seg opp og gå rundt. Særlig faren til en venninne av meg er et merkelig tilfelle. Han er et av de roligste menneskene jeg kjenner. Sindig og bedagelig med rolig stemme. Han går på Ritalin for å klare å konsentrere seg ... Så det fins mange forskjellige varianter av diagnosen der ute

 

La en eventuell utredning styres av hva gutten din har behov for. Sliter han med å følge med i timen, konsentrere seg lenge av gangen osv, føler han at han "må" opp og løpe hele tiden, og, ikke minst, føler han at dette plager ham? I så fall ville jeg anbefalt utredning. Hvis han ikke syns det plager ham ville jeg nok ventet i hvert fall noen år til. 6-7 år er ungt til å få sin andre diagnose, dessuten kan energinivået fint være forbigående. Mange av mine bekjente som var overalt hele tiden på den alderen er nå blant de mest bedagelige tenåringene jeg kjenner - også et par stk med ADHD

[Anonym bruker]

Først og fremst, tusen takk for så mange gode svar!

 

Problemet hans er at det er full rulle fra det sekundet han lukker øynene til han legger seg... Han klarer selfølgelig å sitte rolig også, men da er han flink å rope litt innimellom, og bråke litt for å bli sett på en måte. Han for mye oppmerksomhet, så ikke det som gjør det heller.

Siden han var 2-3 år har han vært sånn...

 

Det virker på en måte som om han MÅ "klikke" litt innimellom, og når han først er inni det så klarer han ikke å gi seg... så det ender med at jeg blir sint, etter advarslene ikke hjelper.

Da får han time out og det funker.. så går jeg inn og snakker med han, og spør om han syns det er morsomt at det skal være dårlig stemning og om han syns det er morro at jeg er sint. Han vil heller ikke ha det sånn sier han, men at han ikke klarer å slutte som han sier...

Så jeg vet han sliter med det...

 

Han har fått beskjed på skolen at han kommer til å bli splittet fra de to andre guttene, siden de rett og slett er for voldsomme sammen. Han blir fort giret opp av andre, men problemet er jo at han bruker veldig lang tid på å roe seg igjen...

 

Har tenkt mye på det i det siste, at jeg gjerne ville ha snakket med noen om dette.. ikke nødvendigvis for at ting skal skje osv, men iallefall få snakket med noen som har litt peiling. Vil jo ikke at han skal bli et "problembarn" som lett kan bli utstøtt fordi han rett og slett er for slitsom til å være sammen med...

 

HI