Fy søren, for en "far"!

[Anonym bruker]

Snakket nettopp med en av mine venninner. Hun har et barn med eksen, barnet nærmer seg tenåra.

Eksen har akkurat fortalt at han, nye dama + deres felles barn reiser på ferie til varmere strøk, UTEN barnet han har sammen med venninna mi, av grunner som at det er for dyrt.

 

Hva i alle dager feiler det folk? Jeg kunne aldri drømt om å reise på ferier uten særkullsbarna til mannen min. Hva slags forelder er man da? Snakk om å inkludere sine egne barn i sin nye familie!

 

Jeg blir så oppriktig lei meg og sint på venninna mi og barnet hennes sine vegne.

 

Ja, jeg vet det ikke er min sak, men dette bare måtte ut, for fy søren for en tøvete "mann" av en "far".

[Anonym bruker]

Er vel ikke noe rart det.

 

Var det fars tid til å ha ungen?

Tar mor med ungen til "syden"?

Hvorfor mener du at denne ungen skal være med til "syden" både med mor og far og få dobbelt så mange utenlandsturer som sine søsken?

[Anonym bruker]

Dette skjer ikke bare i familier hvor man har barn fra før....

Jeg har jobbet i barnehage, og dere skulle bare visst hvor mange som reiser til utlandet uten alle barna. Noen har tre barn, men reiser bare med to osv. Ja, det er faktisk sant. Har selv sittet og trøstet barn som gråter fordi mor og far ikke ville ha akkurat dette barnet på ferie. Skammelig!

 

Har man ikke råd til å ta med alle barna så reiser man til en plass hvor man har råd til å ta med alle.

Men ser det som en selvfølge at ved skilsmissebarn så må mor bli med å betale litt for felles barn.

[Anonym bruker]

Det at han har sagt det er for dyrt trenger ikke være eneste grunn.

Og det er masse ting som spiller inn syntes jeg.

Er felles barna mye yngre en denne gutten? Er ikke bare bare å legge til rette for både tenåring og de som er små.

Skal de reise i skole tiden?

Stenger de gutten ute fra allt eller er dette en sjelden ting?

 

Jeg er yngst av 4 søsken. når vi bodde hjemme valgte mine foreldre å resie alene på sydentur to ganger i året. To ganger fikk alle barna være med, en annen gang fikk bare 2 av 4 barn være med.Slik var det også med andre ferier, til tider fikk bare de yngste eller de minste, eller de to i midten være med. Ingen reagerte på at ikke alle fikk være med på den turen siden vi alle er helsøsken.

 

Bare fordi man er særkullsbarn trenger man ikke være med hver gang.

Det er greit at barn opplever at noen ganger er det ikke deres tur.

Uten at foreldre skal stemples som grusomme av den grunn.

 

Den ene opplysningen er ikke nok for oss her å si at han er en dårlig eller god far til barnet. Og i vet jo ikke engang om tenåringen selv ser det som et problem at han ikke skal være med. Er jo ikke sikkert han har lyst.

 

Å bare for å si det så er ikke jeg stemor.

[Anonym bruker]

19:31

 

Jeg syns faktisk at man kan inkludere de barna man har så godt det lar seg gjøre. Planlegger man slike ferier så er det ingenting i veien for å ta disse på den tida man faktisk har særkullsbarnet.

 

Burde ikke det være ett av de få privilegiene et barn fra et skillsmissehjem har; å få reiser på dobbelt så mange ferier?

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes jo i utgangspunktet det høres fryktelig ut.

Men nå er det slik at man er to foreldre og da bør vel begge bidra litt?

Jeg har en sønn fra tidligere, min mann har ikke og vi har en felles.

 

Min sønn har vært med på tre sydenturer sammen med meg, men ingen med faren. Nå reiser jeg, mannen min og vår felles (som er under 2 år og betaler lite for turen) på ferie snart, mens sønnen min blir hjemme.

Han går på ungdomsskolen og kan ikke bare ta fri. I tillegg mener jeg vel det begynner å bli på tide at pappan tar han med på tur.

 

Jeg kommer kanskje til å ta en tur sammen med bare han om et år eller to, men denne gangen blir han hjemme:-)

Og han forstår det:-)

[Anonym bruker]

Pappa, stemor og deres tre felles barn har reist til syden sammen hvert år uten meg (de ble sammen da jeg var 3-4 år), og begrunnet det på samme måte.

 

Jeg var ikke til syden før jeg var 17 år og da betalte jeg selv. Mamma hadde aldri råd til noen ferie, så jeg var hjemme bestandig.

 

[Anonym bruker]

19:44 veldig synd å høre, syns det er så trist med slik forskjellsbehandling.

 

Jeg kan jo si litt mer ang den saken jeg skrev om;

 

barnet er 13 år, og har ett yngre søsken som er ca 9 år yngre. H*n har stort sett aldri fått være med faren og stemoren på ferieturer, og blir gjerne ekskludert fra julekort også.

Beklager at jeg ikke kom med mer info i hovedinnlegget, men jeg synes det er ille å utelate barna sine på slike ting nesten uansett hvordan ståa er ellers.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

19:41 ble litt satt ut nå

 

 

At han ikke kan ta fri fra skolen, ok.....men hadde selv lagt det opp slik at han kan ta fri, MEN at han ikke får være med fordi far skal skjønne at han bør ta han med på tur!?! What the fuck?

Sønnen din forstår....?.... du nye kjærsten og nye barnet skal på tur uten han....okey.....

 

Han blir nok en tøffing

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har blitt påvirket av moren til barnet her, og ikke har tenkt helt over hvorfor du ikke synes han er verdt tittelen mann eller far pga dette. De som reiser på ferie sammen er vel de som bor sammen til daglig? Enig i at man kan ikke utelate de andre barna så ofte, men noen ganger kan man faktisk gjøre ting sammen bare de som bor sammen i hverdagen også. Dette forstår barn, jeg har vært i situasjonen selv da min far dro med sin "nye" familie, det verste for barna er hvis de voksne bygger opp en følelse av at dette er ikke normalt og dette betyr at han ikke er like glad i deg som sitt andre barn o.l.

[Anonym bruker]

Hehe. Sånn er det, ja!

Og det er en god grunn til at turen er planlagt når den er.

 

Og det er ikke sånn at faren bør skjønne noe som helst. Jeg sier det faktisk til han. Han reiser med sin nye flamme også, uten barn. Det legger jeg meg ikke opp i. Men han får også prioritere barna sine.

 

Skjønner jo at du enten ikke har råd å reise i det hele tatt, eller så god råd at du inkluderer det meste av familie og så har du kanskje en liten kjernefamilie som alltid gjør alt sammen...

 

An 19.41

[Anonym bruker]

Nei, da er det sikkert meg det er noe gæernt med da Kanskje litt hardt å ta i å skrive "far", men jeg blir litt oppgitt. Skal begynne å velge mine ord mer med omhu

 

Jeg er stemor til to barn selv, og for meg er det viktig at de føler seg godt inkludert i familien. Vi er en hel familie, uansett om vi er sammen eller ei. Derfor ser jeg det på som ganske unaturlig å ikke ta de med om vi skal på lengre ferieturer eller opplevelser så godt det lar seg gjøre.

 

Dersom mannen min hadde foreslått at vi skulle reist på ferie med kun våre tre felles barn, og ikke med hans to i tillegg, så hadde jeg nok begynt å lure litt på hva han tenker med.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Ja, Gud forby at et barn skal oppleve skuffelser og litt av virkeligheten...

Tror du er en skikkelig helikoptermamna HI!

[Anonym bruker]

Vi drar ikke ofte på tur,men når vi drar for min manns to barn bli med, det er en selvfølge..

 

 

De er liksom en del av pakken.

[Anonym bruker]

20:00

Njaaa, vil ikke akkurat definere meg selv som en helikoptermamma, er nok forholdsvis avbalansert når det gjelder mine egne. Men, jeg er kanskje en helikopterSTEmamma da

 

hi

[Anonym bruker]

Så da kan dere ikke gjøre noe når den disse to ungen er med mor. Dine unger må altså sitte å vente på å få gjøre noe til disse ungen kommer til dere?

 

Dere drar aldri på lekeland, bassenget eller noe annet når disse ungen ikke er hos dere?

Er det rettferdig mot deres fellese barn?

[Anonym bruker]

En av de få?

De skal vel etter dere hele tiden få dobbelt opp.

Nei det kan de ikke regne med.

[Anonym bruker]

Skrev jeg at vi ikke gjør noe med våre felles barn? Selvsagt gjør vi ting på fritiden med fellesbarna, vi sitter jo ikke hjemme og glor i veggen selv om særkullsbarna hans ikke er her.

Vi er til og med så dristige at vi gjerne tar med kun èn av våre tre felles på ting også (wow!)

 

Jeg skrev _ferier_, og da kan jeg godt utdype det; ferier av det slaget hvor man f.eks. reiser i Dyreparken, Legoland, ferieturer til (min) familie o.l. Det er slike opplevelser jeg helst vil dele med hele familien vår.

 

 

[Anonym bruker]

Seriøst, HI...

 

Skilsmissebarn kan ikke få være med på alt, slik er det bare. Her drar både far (min mann) og hans eks på turer med sine nye partnere og barn UTEN de barna de har felles inne i mellom. "Regelen" er vel at tar vi en tur alene med felles små barn, så er neste tur med mine stebarn og fellesbarn. og slik gjør eksen det også. Hvis ikke så hadde disse barna fått 4 sydenturer i året og det er vel ingen unger som har vondt av å "bare" få to... Til informasjon er det gjerne stor aldersforskjell på barna i nyfamiliene, og det er nærmest praktisk umulig å legge til rette for alle. Så tar man en tur med de minste fellesbarna, og en tur med alle barna hvor man prøver å legge litt til rette for tenåringer så må det være til det beste for alle parter.

 

Når jeg var liten hadde de færreste skilsmissebarn noe mer enn annenhver helg hos far, i dag bor de gjerne 50 % hos far og 50 % hos mor og får dobbelt og "frippelt" opp av presanger og goder, så jeg syntes ikke synd på mine stebarn som bare får to utenlandsreiser i året, nei.

[Anonym bruker]

Foreldre som forskjellsbehandler på den måten må uansett svare for unga sine en dag. Det er det samme hva vi voksne mener om saken.

Føler barnet som blir igjen at det blir ignorert eller utelatt, ja, så føler dette barnet nettopp det.

Jeg ville i hvert fall aldri tatt sjansen på at mitt eget kjøtt og blod skulle følt seg utelatt, uansett hvor "rett" jeg hadde hatt til å reise uten barnet mitt i de voksnes øyne.

 

[Anonym bruker]

Mange her som har vokst opp uten motgang og skuffelser.

 

Jammen fikk vi våre nedturer, men bærer så absolutt ikke nag til mine foreldre.

Hadde vært en annen sak om særkullsbarna aldri fikk være med og systematisk ble utelatt. Og det skjer også!

[Anonym bruker]

Som sagt, det er barnet som blir dommer.

Jeg kunne i hvert fall aldri tatt med et barn på ferie til syden, og latt det andre bli igjen hjemme. Det strider imot alle ønsker og instinkter jeg måtte ha. Men jeg ser jo at andre ser annerledes på det.

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde ALDRI klart ha utelatt noen uansett hvor dyr ferien hadde blitt.....

 

Da hadde det blitt ALLE eller ingen!

Skjønner ikke at man tror at det er greit for ungen osv....

 

Ingen skal føle seg mindre prioritert enn andre i en søskenflokk..... Uansett om det er halvsøsken, mine, dine barn alle burde være likestillt!!!!

Det er faktisk IKKE barna men dere som FORELDRE som har satt barna i den situasjonen!

 

Huff, skjønner meg rett og slett ikke på folk om dagen....:-(

[Anonym bruker]

Så de 4 sommerukene barna MINE er hos sin pappa skal min nye mann, jeg og våre barn sitte hjemme å vente?

[Anonym bruker]

Enig med HI. Enten alle eller ingen. Jeg har selv følt på kroppen å bli satt utenfor ting i oppveksten. Både turer og andre ting, og det er faktisk veldig vondt.

Her tror jeg vi bare må være enige om å være uenige, for dette er det tydeligvis mange meninger om.