Anonym bruker Skrevet 13. mars 2011 #1 Skrevet 13. mars 2011 Jeg har et problem som jeg ikke vil si til noen i den virkelige verden.. Jeg er skilsmissebarn selv og har vokst opp med steforeldre på begge sider, følte ofte på kroppen at de ikke var like glade i meg som mine egne foreldre, og var ofte usikker. Har hele mitt liv tenkt at hvis jeg noen gang fikk stebarn skulle jeg bli en fantastisk stemor... og det er jeg også, utad... Problemet er at jeg blir så irritert på stedatteren min for alt mulig, jeg viser det ikke, fordi jeg vet at det er mitt problem og at denne jenta er en helt vanlig unge som ikke fortjener det. Hver gang hun gjør noe bra og ringer og forteller faren det, merker jeg at jeg tenker: Pøh, akkurat som det er noe å skryte av... Hun har sikkert ikke gjort det såååå bra, og lignende ting, men i steden for å si dette sier jeg: åhh, så bra, hun er så flink og blabla.. Det som jeg vet er det riktige å si.. Jeg vil så gjerne slutte å tenke disse dumme tankene.. Lurer på om det bare er jeg som har slike problemer i en nyfamilie?? Vil det gå seg til?? Vi har vært sammen i noen år nå, men jeg merker det egentlig bare mer etter hvert som jenta blir eldre HJELP???
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå