Er det ikke lov til å ha forventninger til besteforeldre lenger...?

[Anonym bruker]

Jeg har de siste ukene sett flere eksempler her inne på mødre som blir halshugget fordi de har hatt forventninger til barna sine besteforeldre.

 

Opptil flere innlegg har handlet om at besteforeldre reiser bort når man har forventet termin, slik at man ikke har noen til å passe søsken mens mor er på føden.

 

Besteforeldrene må få leve sitt eget liv er en gjenganger som svar. Også ett mye brukt svar er at det er DU som har fått barn, så bare skjerp deg og slutt å forvent at andre skal ta ansvar for DINE barn.

 

Flere svarer at de ikke ser problemet med besteforeldre som reiser bort når man har termin, fordi det er da ikke noe problem for mor å reise aleine å føde mens pappan passer barna hjemme.(Særlig brukt av noen få alenemødre - DE fødte alene, så herregud, det må da ALLE kunne gjøre...)

 

Jeg klarer ikke å tenke noe annet enn at dette er en utrolig trist utvikling.

 

Som foreldre har man selvsagt foreldreansvar for sine egne barn, men kan man ikke få lov til å forvente at besteforeldre skal opptre som, akkurat, besteforeldre?

 

Det virker nemlig som at flertallet her inne mener at når man har fått barn og oppdratt disse, så er man ferdig med alt av FAMILIEansvar. Sånn at når barna er 18 og etter hvert flytter ut når man kan man leve "sitt eget liv".

 

Vell mitt liv inneholder heldigvis også mine barn. Den dagen de flytter ut og får barn kan jeg garantere at de fortsatt er ett del av "mitt liv", og jeg hadde på ingen måte sett frem til å leve ett "eget" og fullstendig selvstendig liv fritt for alt ansvar for familien!

 

Det er jo ikke sånn at alle besteforeldre vil innfri en forventning, like lite som alle foreldre desverre ikke innfrir det ansvar som følger med en foreldrerolle. Men poenget er at jeg synest ikke det er egoistisk å HA en forventning til besteforeldrene. Da er det mer egoistisk av besteforeldre når de ikke ønsker å opptre som besteforeldre....!

 

(Heldigvis har vi hengivne og fantastiske besteforeldre på begge sider. Og jeg unner alle andre akkurat det samme.)

 

KJØR DEBATT!

[Anonym bruker]

Jeg hadde selvfølgelig forventninger til besteforeldrene, men når de ikke innfridde så må jeg jo velge da. Skal jeg blir sur og bitter, eller skal jeg bare akseptere at sånn er det?

 

Jeg velger å akseptere at mine foreldre lever sitt eget liv og ikke er spesielt opptatt av å passe barnebarn, på den måten kan jeg beholde et ok forhold til dem.

 

Trenger jeg barnevakt må jeg betale for det andre veier.

 

Men jeg vil selvfølgelig bli en drømmebestemor selv, jeg vil stille opp på alle de måtene jeg på forhånd drømte om at min mamma skulle gjøre.

[Anonym bruker]

jeg kan ikke forvente noe av besteforeldrene til mine barn, "hjelper" de til så fører de regnskap og holder det mot meg ved første mulighet.. så her klarer jeg meg uten de "flotte og stolte" besteforeldrene og har bestemt at jeg aldri skal behandle egne barn og barnebarn som jeg og mine barn blir behandlet!! heldigvis har det alltid vært sånn for barna mine, så de merker ikek noe tap av besteforeldre.. men trist for meg å se at mine foreldre, som ikek var super engasjert i meg, er like lite engasjert i barna mine.. trodde liksom det ville bli litt stas.. men men jeg forguder ungene mine og klarer helt fint å kose meg og nyte livet og oppveksten dems uten besteforeldrene!

[Gjest]

Kan man forvente noe annet i et samfunn hvor de gamle sendes på gamlehjem når de ikke klarer seg selv mer?

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg! Jeg kommer til å være der for barna mine når de skal bli foreldre Jeg er mer enn gjerne tilgjenglig til å kjøre dattern eller svigerdattern min på sykehuset eller passe barn mens de er på føden, ikke noe problem! Det er snakk om en kjøretur som kan gjøre ting lettere for de.

 

Når man får barn er de jo barna dine resten av livet.

 

 

[Anonym bruker]

Så enig med deg.

Er kun mine foreldre i live, og de skulle være hjemme 3-4 uker før termin.

Så fikk de for seg at de skulle på hytta?! Jeg var tvillinggravid og regnet med å føde før termin.

 

Jeg fødte 3 uker før, men ei venninne og hennes barn fra Danmark hadde ferie her og bodde hos oss.

Da de dro overtok en annen venninne med å hente eldste i bhg, så alt ordnet seg jo.

 

Men, en blir stresset av det. Selvfølgelig ville pappaen være med på fødsel.

 

 

Heldig er du med gode besteforeldre på begge sider.

[Anonym bruker]

Hadde nok forventet at våre foreldre ville stille opp og være barnevakt for poden... Avogtil, når det passer..

Nå er jeg "gammel" 40+ ..og bestemor og bestefar er begg snarte 77 år, poden 6.. Min mor har vært her og passet poden når vi har trengt barnevakt om natten, bodd i huset, hun bor ca 2 timer unna... Det er hennes eneste barnebarn...

Svigerfar har ikke passet så mye på poden når han var "liten", men nå har han passet han en del på ettermiddagstid, f.eks når jeg jobber sent/har møter ol. Mannen min jobber til 17.30 på ukedagene... Og det er jeg veldig glad for.. Svigerfar har 5 andre "store" barnebarn, som ikke bor i nærheten. Tror de etterhvert finner underholdning og glede i hverandre...

 

Hadde nok blitt litt sur om de ALDRI hadde stillt opp som barnevakt...

[Anonym bruker]

bestefroeldre eller andre - jeg synes faktisk ikke man skal FORVENTE at andre kan bidra med det og det i ditt liv. Man kan spørre om hjelp selvsagt, det er langt fra å spørre til det å forvente/forlange.

Vi er heldige som har både besteforeldre og venner som stiller opp når vi trenger det og når de har mulighet. Men jeg forventer det ikke:)

 

Har selv hatt en mor som forventet både det ene og det andre av meg og min mann. Bare fordi vi var unge og spreke (som hun selv uttrykte det). Det er utrolig slitsomt å ha forventninger hengende over seg hele tiden og i tillegg oppleve at andre blir sure når man ikke kan eller ikke ønsker å innfri disse forventningene.... Alt av besøk om omgang ble slitsomt fordi vi faktisk aldri kunne være "bare" på besøk!

[Anonym bruker]

Hadde iallefall blitt sur om de hadde lovet å være barnevakt om jeg skulle få neste baby, og at de plutselig hadde bestemt seg for hyttetur LANGT unna eller Sydentur, likefør forventet termin!!

 

Det hadde vært dårlig gjort, da kunne de likegodt ha sagt nei, så jeg hadde innstilt meg på at noen andre måtte stille opp, og jeg kunne ordnet det!!

[Anonym bruker]

Jeg forventet det av mine foreldre. Heldigvis innfrir de også

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å forvente og forlange synest jeg kanskje....?

 

Selv synest jeg det ikke er rart om man blir lei seg om besteforeldrene ikke er interessert i å hjelpe til med søsken når man skal føde. Eller at man synest det er trist om besteforeldrene ALDRI er interessert i å passe eller å se barna.

 

Det betyr ikke at jeg kan forlange å alltid få ett ja om man trenger barnepass, heller ikke at besteforeldre må slippe alt de har i hendene om man trenger hjelp.

 

Men forvente at de er interessert, synest jeg at man kan få lov til å gjøre! Også å føle seg lei om de ikke gjør det.

 

HI

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei det er egentlig sant og trist det.

 

Men jeg tror ikke akkurat de besteforeldrene som higer så etter å få leve sitt eget liv kan forvente noe særlig av sin egen familie heller når de kommer dithen.....

 

HI

[Anonym bruker]

Tror det er den nye trenden med at besteforeldre higer etter å leve livet, reise osv når ungene er ute av hus.

Mine foreldre overbeviste meg når jeg var gravid at de hadde veldig lyst å passe på barnet, helst mest mulig.

Men så kommer realiteten for en dag og de vil kun være med på det kjekke. Dvs kun komme å besøke barnet, fore han med sukker for så å gå igjen.

Trenger vi barnepass så passer det alltid dårlig! Han er nå 14 mnder og har kun sovet over hos morfaren sin 1 gang, aldri hos mormoren. (De er skilt men med nye ektefeller).

De få gangene de blir spurt blir de stressa. Gjorde det litt impulsivt i går og lot mormorå passe barnet i flere timer, hun hadde utdypt dagen før hvor mye hun hadde lyst å tilbringe tid med barnebarnet, så det fikk hun.

Hun mente selvfølgelig ikke at hun ville passe ham i flere timer, men så var det til stor hjelp for oss foreldre som hadde en del å gjøre i huset.

 

Jeg er skuffet over at mine foreldre vil kun være med på det kjekke, dvs kort tid og ingen utfordringer.

Hans foreldre stiller ikke opp i det hele tatt. Så jeg har nå null forventninger da de ble knust rimelig kjapt.

Husker mine besteforeldre stilte mye opp og jeg var der til overnatting flere ganger. Tidene forandrer seg kanskje? Jeg vet ikke, men jeg kommer til å stille opp for mine barn/barnebarn.