Heeeerregud!!!

[Anonym bruker]

Hatt en superkoslig dag, med aking, skitur og bare kos!

 

Jeg og kjæresten min snakket på hva vi skulle lage til middag i kveld, og planla at jeg skulle ut å leie film senere osv. Plutselig raver det inn mld og telefoner, om å få han med på fest.. Jeg har jo barna (han er ikke bf) så de fleste inviterer sjelden meg!(Thanks a lot!!)

Skulle handle, og spurte om han skulle ha noe ellers... Neei, egentlig ikke. Du forresten, fikk jo mld fra xxx nå om at d var vors i kveld... men jeg gidder ikke jeg tror jeg...

SÆRLIG!!! Jeg sa han kunne dra ut, for jeg orker ikke at han skal sitte å ha lyst ut, men si nei fordi han vet jeg blir sittende alene. Sånn medlidenhet klarer jeg meg uten!!

 

Stygt å si, men innimellom savner jeg singeltiden hvor jeg slapp sånt dritt som dette... (Ja det skjer litt for ofte! Sånn er det når han ikke har barn, og egentlig kan gjøre som han vil...)

Nå er jeg egentlig bare litt sjalu også, for skjønner faen ikke hvorfor ingen av vennene hans inviterer meg noengang liksom.... Barnløse hele gjengen, så vil vel ikke ha med ei gammal husmor!

 

 

 

BLÆÆÆÆÆ!!!! Ville ha en fin kosekveld jeg, her sitter jeg sulten og sur og venter på at kjæresten skal våkne av "luren" sin, som forsåvidt har vart i snart 3 timer!!

[Anonym bruker]

Først her kommer klisjeen, den å så sanne klisjeen... Folk uten barn forstår ikke folk med barn. De forstår ikke hvordan vi har det, hva vi ønsker, ikke ønsker, hvordan vi inretter oss, OSV. De vil ALDRI fatte det- før de har blitt foreldre.

 

SÅ: Folk uten barn vil ikke være med fremmede kvinnfolk (ja for dette er hans venner) som har barn for de er IKKE interessert i NOENTING som vi ønsker å si om barna våre. Og vi forteller dem ting likevel.. Det bare glipper ut av oss og de hører høflig på og ønsker oss dit peperen gror. Vi er partybrems. Vi er ansvarlige.

 

Og til slutt: Si det til kjæresten din. Skaff deg barnevakt og bli med engang. Vis at du er ikke som de tror!