Et uetisk dilemma

[Anonym bruker]

Det har seg sånn at jeg jobber for vikarbyrå og er i et vikariat som går over til fast ansettelse til sommeren. Problemet nå er at jeg har oppdaget at jeg er gravid, litt i sjokk ennå for det kom ganske så uventet.

Er usikker på hvor langt på vei jeg er, skal få sjekket dette med ul ganske snart.

Jeg må jo informere vikarbyrået om graviditeten snart og da regner jeg med at bedriften ikke kommer til å ansette meg i og med at jeg blir å gå ut i svangerskapsperm. ikke så veldig lenge etter ansettelsen.

Fastlegen min har sagt hun kan sykemelde meg tvert om jeg ønsker det. Hun ønsker ikke at jeg skal gå og tenke på at jeg blir stående uten jobb mens jeg er gravid osv. Jeg har bekkenplager allerede og det var vel det som til syvende og sist fikk øya mine opp for at de andre "plagene" mine ikke skyldtes den "andre" tilstanden min. Sist gang jeg var gravid kom bekkenløsningen i uke 18 men da var jeg også 40 kg. tyngre så det kan jo hjelpe litt på.

Samvittigheten min sier at jeg skal ta muligheten fastlegen tilbyr meg, mens en annen sier at det ikke er riktig og uetisk.

 

Tenker så det knaker nå.

 

[Anonym bruker]

Gjør det som er best for deg. Det hadde jeg gjort.

[Anonym bruker]

Stol på legen din du. Det er jo hun som sykemelder deg...ikke du:)

[Anonym bruker]

Få ul først og se hvor langt du er på vei og så tar du en bestemmelse etter det.

Du har jo uansett jobb frem til sommeren og om du ikke får den nye jobben kan du vurdere det etter hvert. Du trenger ikke bestemme deg i dag.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig trenger du ikke fortelle vikarbyrået om graviditeten før det evt skaper problemer for deg i forhold til jobb.

Hvis du allerede har vært hos legen, bør hun ha en anelse om hvor langt på vei du er utfra undersøkelser hun bør ha foretatt - selv om UL er en litt sikrere estimering.

 

Hun vil sykmelde deg for at du skal slippe å tenke at du blir stående uten jobb????

Punkt en - det har hun ikke lov til, og to - det er mye større sannsynlighet for at du IKKE vil få jobben om du sykmeldes uten grunn framfor om du forsøker å stå i jobben så lenge du klarer det!! Litt kipt hvis NAV underkjenner sykmeldingen OG du står der uten jobb!

 

Og; hvis du virkelig vil ja jobbeen, så kan du jo la pappa'n ta all permisjonen utenom det som er forbeholdt mor og gå tilbake til jobb. Du MÅ jo ikke ha 1 års permisjon!!

 

Valget du tar her vil jo ovenfor arbeidsgiveren din og vikarbyrået si endel om arbeidsmoralen din og om vu virkelig VIL ha denne jobben! Din innstilling vil ha mye å si ift om de ansetter deg og om du etc vil være aktuell for flere oppdrag for vikarbyrået senere, samt hva slags attest de gir deg!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er veldig opptatt av å gjøre alt riktig. Får så lett dårlig samvittighet. Et av problemene med bekkenløsningen er jo at jeg må sitte hele dagen. Få muligheter til å reise meg opp og har ikke muligheten til å stå og jobbe heller.

Føler meg helt teit som ikke har oppdaget det tidligere at jeg er gravid. Har i to år nå vært plaget med kvalme og uvelhet i hytt og pine + mengder med luft som bobler. Syntes her en dagen at boblene var blitt litt rare og at ryggplagene mine minnet litt vel mye om bekkenløsningen. Traff legen i butikken en ettermiddag sist uke og nevnte det for han (Legen kjenner meg godt etter alle turene jeg har vært der pga. den andre tilstanden). Han ba meg ringe morran etterpå og si at han ba meg om å komme til en akuttime + ta med urinprøve.

Har ikke helt gått opp for oss ennå at vi skal ha en til. Strevde fælt med forige og hadde ikke tenkt å få flere.

 

Får bruke noen dager på å tenke over hva vi skal gjøre. Tråler finn.no opp og ned, har jo ikke noe utstyr eller klær igjen etter forige.

 

[Anonym bruker]

Huff, her gikk det litt fort. Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet så ser jeg jo at jeg har skrevet feil. Legen er fremdeles en dame asså. Har en masete 5 åring her som sitter oppå meg og skal ha svar på det han spør og graver etter. Beklager det.

[Anonym bruker]

Skjønner deg, men det µå jo være en grunn til at legen din mener du burde sykemeldes? Hva med å stole på henne?

[Anonym bruker]

Legen kunne ikke si noe sikkert. Klemte og knadde på maven min, men syntes det var vanskelig i og med at jeg har litt "rar" mave pga. stor vektnedgang. Det var i alle fall det som ble sagt.

Min lege er fra en annet land og det er mulig hun ser litt anderledes på ting enn det vi gjør her og at det kan være en av grunnene til at hun sykemelder meg. I tillegg har vi jo også den andre tilstanden min. Må undersøke litt mer rundt den også, hvordan en graviditet kan påvirke den.

Jeg har egentlig sett på denne jobben som en jobb og en inntekt. Slettes ikke drømmejobben men en jobb jeg klarer og fungerer greit i pga. den andre tilstanden. Desverre er jeg helt kræsja når jeg kommer hjem. Ideelt sett burde jeg ha jobbet bare 50%, mulig det kan bli 50% ufør etterhvert. Enn så lenge har jeg nektet dette da jeg vil jobbe 100%.

Og jo, jeg må ha 1 års permisjon. Mannen har en jobb hvor han knapt nok kan være borte. Det sier litt når han hver sommer tar 3 uker ferie, men alltid må tilbake etter knappe 2 uker. En veldig spesiell jobb og ikke noe man ringer vikarbyrå for å en "overtaker" til.

[Anonym bruker]

Når jeg nå har sittet her og skrevet så begynner jeg å se ting litt klart. Jeg er gravid og klarer knapt nok å jobbe 100% når jeg ikke er gravid.

Rart hvordan man kan se ting klarere når man skriver det.

Vi har ikke snakket med noen om dette ennå da det har kommet overraskende på oss. Vil ha ting litt klarere før vi forteller unger, familie og venner noe.

 

Kjenner jeg tenker mer og mer på hva slags barnevogn og annet utstyr vi trenger. Begynner sånn smått og glede meg når jeg sitter her og skriver.

[Anonym bruker]

Jeg mistet opplæring og fast stilling fordi jeg fortalte at jeg var gravid. Det kommer jeg ikke til å gjøre igjen før jeg MÅ fortelle det.