♥lykkelig♥ Skrevet 12. mars 2011 #1 Skrevet 12. mars 2011 Jeg lurer på ossen hunden deres taklet det og få en baby i hus? Vi har en irsk-setter.. Han var den største i kullet og er dermed en GANSKE sta, egen og litt rampete hund,.. som titt og ofte prøøver og være flokklederen i huset, men ikke ved og være agressiv vel og merke. Han er snart 2 år, men irsk-settere har en litt lengre "valpe-periode" enn de fleste andre hunder, etter min/vår erfaring. Men jeg tenker veldig ofte på ossen han kommer til og reagere på en baby som får mye oppmerksomhet.. Har dere noen tips om hva man kan gjøre for og inkludere hunden, slik at han ikke opplever og føle seg utenfor? Når vi får baby, kommer han fremdeles til og få turer i skog og mark, men jeg tenker mer sånn på hjemmebane, inne i huset? Jeg har trua på at det går fint, men er det noen som har noen tips, så hadde jeg blitt veldig takknemlig. Man hører jo de historiene om at hunden blir veeldig sjalu og usikker.. og det er jeg veldig redd for og oppleve.. Spesielt siden jeg vet han er så sta og krever vår oppmerksomhet hele tiden. Får han ikke dette gjør han noe ugang.. Dere som har opplevd dette, hva gjorde dere?
sollei Skrevet 12. mars 2011 #2 Skrevet 12. mars 2011 Jeg er litt i samme situasjon som deg, har ei rottweiler tispe på snart tre år. Hun er "enebarn" og veldig knyttet til både meg og mannen, hun er snill og veloppdragen og ekstremt kosete, selv om hun fremdeles har en del valpefakter og siden hun er rottis så er hun fra naturens side "vaktmester" og følger godt med på det allermeste. Tips jeg har fått er å inkludere hunden mest mulig i hverdagslige aktiviteter; La hunden hilse ordentelig på babyen med en gang, gi hunden mye oppmerksomhet, avmystifisere hele babyen om du skjønner hva jeg mener:-) Min hund er veldig glad i barn, har hilst på flere babyer men jeg ser for meg at det blir annerledes med baby på fulltid:-) Vi har skaffet oss lekegrind og satt den opp allerede, hunden har fått bruke god tid på å lukte på vogn, stellebord osv. Tror dette kommer til å gå kjempefint jeg:-)
Drømmefanger<3 Skrevet 12. mars 2011 #3 Skrevet 12. mars 2011 Vi hadde en Ridgeback da førstemann ble født (og en katt for sikkerhets skyld!), og det er jo en rase med sprell. Det var helt uproblematisk, men nå var hun også en voksen hund på 5 år. Både katt og hund var kjempenysgjerrige på babyen, men samtidig veldig forsiktige, og nærmest litt skvetne - dyr vet instinktivt at hvor det er baby er en potensielt farlig og beskyttende mamma aldri langt unna. Noe dere derimot skal være oppmerksomme på er at en hund som aldri før har vist territoriale tendenser, plutselig kan bli til en skikkelig vakthund idet man får baby i huset! Her må dere vise lederskap! Samtidig vil dere se et unikt bånd mellom dyr og barn vokse frem. Det som imponerte meg mest var kanskje hvor tålmodig og rolig hun alltid var rundt ham. Hun fallt fra for ca et halvt år siden nå, til stor sorg for oss alle, og spesielt for gutten vår. Rottiser pleier å være fantastisk fine familiehunder da! Settere har jeg ingen erfaring med, så skal ikke uttale meg. Og kjære dere; tur kommer de til å få nok av! Dere kommer snart til å være ute og trille til alle døgnets tider, og firbente turkompiser svikter ikke uansett tid på døgnet!
april2011mamma Skrevet 12. mars 2011 #4 Skrevet 12. mars 2011 det viktigste er å huske at det er stor forskjell fra naturens side på hvordan tisper og hannhunder reagere!! så man kan igrunn ikke sammenligne det, men viktig å ikke la det bli så stor forskjell på oppmerksomheten til hunden etter babyen kommer, da kan sjalusi oppstå. samtidig må du ha klare grenser fra start av uansett rase og kjønn! samtidig kan vi før babyen kommer vise den hva som er akseptabelt og ikke..... vi har gradvis også gitt han litt mindre oppmerksomhet på visse ting slik at dette ikke skjer samtidig med ett nytt barn i hus:) Vi har ensom sagt alt går bra så sant du fra dag en viser hva som er akseptabelt og ikke! du må være sjefen, og det bør man jo være fra dag en man anskaffer seg hund! Og selvfølgelig må hunden få oppmerksomhet også inne selv om babyen er dr, hunden skal oppleve det nye familiemedlemmet som en ekstra glede og ikke at den tar fra hunden alt det gode:) det går nok fint:)
MajjaHarToVakre♥♥ Skrevet 12. mars 2011 #5 Skrevet 12. mars 2011 Vi har ei gordon setter-tispe som var 1 og et halv år da førstemann ble født. Vi satte opp seng og vogn osv i god tid, og det var blitt en naturlig del av huset innen jenta kom. Vi måtte også gjøre om litt på ting og tang - hunden var vårt første "barn" og derav en smule bortskjemt.. Noen fakter måtte vi få bort, som soving i senga vår osv. Men det tok vi noen mnd før termin, og det gikk supert Hunden vår roet seg veldig da hun fikk løpetid for første gang, noen mnd ut i svangerskapet. Da ble hun med ett mer voksen, og det gjorde stor foskjell. Hun ble roligere og fosiktigere Det vi gjorde da jenta vår ble født, var at mannen min tok med den første lua hjem. (Den var full av blod og sånn, så jm lurte litt før hun fikk forklaringen ) Denne fikk hunden til odel og eie, og snuste ivrig på den i en liten stund. Så var den liksom glemt. Hun fikk også snuse på det nye familiemedlemmet med en gang vi kom hjem, så lenge hun hadde behov for det. Tror hun snuste i 5 minutter, jeg! Først etter dette hadde hun tid til å hilse på meg Ellers er hun lita og nett, så hun fikk plass på fanget ved siden av babyen, var med på bleieskift og amminger. Ja, omtrent akkurat det samme som vi tenker at den babyen nå skal få delta når hun blir storesøster om noen dager ) En ting vi var veldig opptatt av, var at hunden skulle få 10 minutter full oppmerksomhet og kos fra oss, hver dag - uten avbrytelser. Om babyen våknet, så fikk den pent vente.. (Planla litt noen ganger da, begynte ikke denne kosen med hunden når jeg visste det var rett før amming..) Så de 20 minuttene med fullt fokus tror jeg faktisk hadde ganske mye å si for tispa vår, da var hun litt "enebarn" igjen Og jenta vår er opplært til at når hunden ligger i sin seng, SKAL den få ligge i fred! Det er dens fristed, uten unntak. Tror det også har ført til en god trygghet for hunden etterhvert som babyen plutselig begynte å komme seg rundt og bli litt mer uberegnelig! (Ihvertfall i en hunds øyne;)) Bruk skjønn og fornuft etter sånn deres hund normalt er, så går det nok bra )
Oktobergutt2010:) Skrevet 12. mars 2011 #6 Skrevet 12. mars 2011 Her har vi inkludert hundene fra dag en, lukte på lillegutt, være med på stell, bading og måltid. Ja, rett å slett absolutt alt vi har foretatt oss med lillegutt har de fått være med på uten at det virker som noen av hundene har merket forskjell fra den tiden før vi ble gravide. Men så har jo vi 4 hunder, fra 8 mnd til 4år. Staffordshire Bull Terrier, Italiensk Mynde, og to blandingshunder, den ene på ca 20kg blanding av Husky/Schaefer og Pointer, mens den andre er bare 2kg og blanding av Cairn terrier og Chihuahua, hehe...Så de holder hverandre ganske godt med selskap for å si det sånn Du har lite å bekymre deg for når det kommer til sjalusi, men ta helt klart forhåndsregler. Ellers er det bare å prøve å inkludere hunden så mye som mulig i det som skjer, så godt som det lar seg gjøre. Det er både hyggelig, og du gjør "alle" fornøyde med å gi oppmerksomhet samtidig
Endeligtobarnsmamma Skrevet 12. mars 2011 #8 Skrevet 12. mars 2011 Har ikke lest svarene over, så mulig du får litt dobbelt opp Vi hadde en doberman tispe på 5år når vår lille ble født. Hun var godt oppdratt og rolig inne. Jeg opplevde at hun var veldig nysgjerrig på den lille, og samtidig litt usikker de første dagene. Hun kunne bjeffe for å varsle meg når hun oppdaget at babyen lå oppå meg og sprellet. Etterhvert gikk dette seg til og hun forstod at dette lille nye var en "valp" og et medlem av flokken. Babyen kunne helt fint ligge på gulvet på krabbetepper osv uten problemer og hunden voktet vogna ute som en smed. Ingen andre hunder fikk komme i nærheten, og heller ikke mennesker andre enn de hun betraktet som flokkmedlemmer. Hun varslet meg dersom babyen skrek, enten ved å gå til døra og bjeffe eller komme og hente meg. Etterhvert som lille begynte å bevege seg var hun verdens snillese og ble både klatret på og dratt både i det ene og det andre. Vi var aldri overforsiktige og nervøse med hund og barn, de må få bli kjent med hverandre og hunden må ikke føle seg tilsidesatt. Det eneste jeg opplevde som et "problem" var at hunden gjerne ville ha oppmerksomhet og fikk tilbake litt valpetendenser (absolutt MÅ ut og tisse NÅ eller haha, den sokken river jeg i stykker) i de situasjonene der jeg var helt okkupert, feks amming og bleieskift. Litt som en sjalu to - tre åring hvis du skjønner. Men vi opplevde aldri noe aggresjon mot barnet. Nå er de verdens beste venner og hunden tolerere omtrent alt barnet gjør, herlige opplevelser og godt vennskap
Tira Skrevet 13. mars 2011 #9 Skrevet 13. mars 2011 Vi har fått tips fra oppdretter om at far bør ta med tissbleier hjem fra sykehuset som hundene skal få lukte på?! Dessuten også å la hundene få fri "lukte"tilgang med en gang babyen kommer hjem.
salamonster Skrevet 13. mars 2011 #10 Skrevet 13. mars 2011 Hei du Jeg har selv en vorseth på ett år,omtrent samme gemyttet tror jeg Vi har vært nøye på at hun ikke får leke inne, folk får ikke kaste ting eller leke"dra leker" med henne innendørs. Det hjelper litt på innemiljøet Både jeg og sambo er født inn i familier med hund, så jeg har forhørt meg en del om hva de gjorde. Svigerfar tok med seg ting som luktet baby fra sykehuset, da sambo ble født, så hunden venner seg til lukten. Både jeg og sambo ble lagt på gulvet,SELVSAGT under oppsyn. Begge sider forteller at hunden snuste fra tå til topp, vippet babyen forsiktig rundt og gjenntok prosedyren og var da ferdige. Jeg er litt redd for at min er litt voldsom, men det er viktig at de får være litt nære med den lille,få undersøke godt, så tror jeg de raskt skjønner at det er en ny "valp" i huset. Jeg har googlet litt også, og da har jeg funnet en del tips jeg vil bruke. At hunden er med på bleieskift, legging og sånne rutinemessige ting, slik at den ikke blir neglesjert og utenfor. Også det å bruke hundens navn når du pludre snakker med babyen anbefales. Både jeg og kjæresten hadde bodyguards på fire ben da vi var små. Hunden vår sov alltid ved siden av sengen min og var alltid enormt tålmodig med meg. Har mange gode minner av oppveks med hund. Phu skriver mye jeg gitt:) har tenkt litt på det da. Jeg har jo ikke gjort det selv, men både foreldre og svigerforeldre har vrt igjennom dette. Det viktigste er at hunden er med på kosen, og ikke bare får skjenn, må ligge på plass osv. Kanskje er det greit å be gjester som kommer for å se den lille om å hilse hunden først, evt be den sitte e.l og gi den en godbit eller noe? Lykke til! Det går nok bra! De er jo flokk dyr som gjør ALT for sine kjære
MissSofie - Jente09Baby11 Skrevet 13. mars 2011 #11 Skrevet 13. mars 2011 Når sofie kom til verden hadde vi en staff på 1,5 år og en bulldog på 2,5 år. Begge hannhunder. De var begge babyene våre og fikk mye oppmerksomhet og kos i senga:) Vi bare tok med ungen hjem og lot de snuse om de ønsket. Staffen holdt seg unna de første timene, og det var helt greit, han fikk reagere som han ville. Ga denne unnatrekningen null oppmerksomhet og prøvde ikke å presse han. Bulldogen gikk rett bort til babyen og snuste masse, han fikk snuse mye men ikke slikke. Brukte vel 30 min på å snuse masse også var han som vanlig igjen;) Var liksom ikke mer reaksjon. Han la seg gjerne ved siden av henne og snuste iblandt på bleia:) Staffen nærma seg mer og mer og etter et døgns tid så var han helt normal. Lå i fanget vårt når han fikk lov, maste ikke, og snuste litt på lillejenta om han fikk lov. Vi oppførte oss hele tida helt normalt, viste ikke hnundene at vi te nkte mye på dems oppførsel eller reaksjon. Alt har gått helt supert! Bulldogen måtte desverre avlives når Sofie var 2-3 mnd(pga sykdom), men staffen har vi fortsatt....de er bestevenner:) Hun koser han, tar han i ørene, i munnen, mater han, leker med han, setter seg på han(hehe) og han legger seg ofte på tingene hennes og ved siden av henne og viser at hun tydelig er sjef over han:) Lykke til!
Oktobergutt2010:) Skrevet 13. mars 2011 #12 Skrevet 13. mars 2011 Sukk, Staffer er bare herlige, menneskekjære hunder. Vår kar er helt lik, han har absolutt falt for lillemann her i huset, og passer godt på ham :-)
Gjest Skrevet 13. mars 2011 #13 Skrevet 13. mars 2011 Da gutta vår kom til verden, med halvannet år mellom, hadde vil fire hann-hunder i hus. En irsk setter, to border collier og en golden retriver. (vi var da sauebønder...) Dette gikk helt smertefritt. Hundene fikk hilse på de små med en gang de kom, og fikk være med på alle hverdagslige gjøremål som før. Men når man har fire hannhunder i samme hus, er man avhengig av et tydelig hierarki, og kontroll i skokken. Det hjelper godt det også!
salamonster Skrevet 18. mars 2011 #14 Skrevet 18. mars 2011 Ser ut som vi alle er ganske unisone her Hundene får snuse og ellers være med på all "kos". Høres lovende ut for både hunder og barn det her. Lykke til alle sammen
lille knerten Skrevet 18. mars 2011 #15 Skrevet 18. mars 2011 Helt fantastisk å ha hund og baby samtidig. Vi hadde ei 8 år gammel boxertispe og hun godtok datteren vår med en gang:) Hun passet på barnevogna slik at ingen andre hunder kom nær henne. Kun mennesker fikk hilse på. De gnog på samme bein. Ingen andre leker enn hundelekene var interessante. De koste seg ordentlig i lag og lå inntil hverandre på gulvet hele tiden. Nå er boxern ikke lenger sammen med oss, men passer på oss fra oven og jeg skulle så inderlig gjerne hatt henne her nå som nr. 2 er på vei. Anbefaler absolutt å få hund først og barn etterpå, for det går som regel greit, men å skaffe seg valp når man nettopp har fått baby anbefales ikke. Boxeren vår var nok litt sjalu ja, men hun ble ikke aggressiv eller noe slikt, men hun ville for eksempel sitte på fanget hun også når jeg ammet:) Hun var verdens fineste hund:) Vi lot henne få hilse på babyen med en gang og holdt dem ikke unna hverandre. Da ble det liksom ikke så veldig intressant. Vi la babyen på gulvet (på sitt teppe) og sa til hunden at hun måtte være rolig og forsiktig (hadde kommando på det) og slapp henne slik at hun kunne få gå fram og lukte på henne uten at vi holdt henne i halsbåndet. Det gikk kjempefint allerede første gangen. Boxere er jo litt klumsete så det hendte at en hånd eller fot ble tråkket på, men det gikk bestandig bra. Lykke til:)
Virvelvind* Skrevet 18. mars 2011 #16 Skrevet 18. mars 2011 Hei! Vi har to dvergschnauzertisper, 3 og 4 år gamle. De var 1 og 2 år da storebror kom, og nå venter vi lillesøster. Hun eldste visste før meg at jeg var gravid sist, og det tror jeg de gjorde nå også. De har passet på meg hele svangerskapet, og har vært en veldig god støtte gjennom begge svangerskapene. Da storebror kom fikk hundene et teppe fra sykehuset som han hadde sovet med og brukt i ett døgn, men alt ifra blod, gulp, tiss og fostervann på. Dette teppet fikk hundene like før vi kom hjem, og de fikk snuse på det ifred. Deretter kom jeg inn med storebror i bilsetet, og vi slapp til en hund av gangen, den eldste først. Begge to reagerte likt, de løp først bort til meg, hilste og slikket meg i ansiktet, deretter snuste de på storebror og slikket han i ansiktet. Veldig rørende å se, og jeg er veldig glad for at vi har det på film. (Det at de slikker i ansiktet må man bare tillate, for det er hundenes måte å vise aksept i flokken, samtidig som de underkaster seg ved å slikke i ansiktet/munnviken.) Deretter satte de seg ved siden av bilstolen " vi sitter her og passer på babyen". De neste 4 ukene lå vel egentlig hundene bare og sov hele tiden, det var veldig tydelig at det skjønte hva som skjedde i familien, og at det måtte være rolig i huset. Lykke til, det går nok utrolig bra. Hundene er veldig tilpasningsdyktige og har veldig bra instinkt. En erfaring er å la hundene få komme i nærheten, evt opp i sofaen, når man ammer og kose de da, slik at de føler seg fortsatt akseptert i flokken.
RockMyWorld Skrevet 18. mars 2011 #17 Skrevet 18. mars 2011 Vi hadde to blandingshunder når første ble født. Den eldste av hundene har aldri vært særlig glad i barn og vi var derfor litt spente på hvordan det skulle gå. Hun var egentlig ikke interessert i starten, men etterhvert som mini ble større og mer interessert i hundene, følte jeg at jeg ikke var trygg på situasjonen og vi valgte derfor å "sette bort" denne hunden til min svigerinne i en periode. Selv om vi savnet henne fælt og gjerne ville ha henne hjem, så vi at hun faktisk hadde det bedre der og det har bare endt i at hun flyttet dit permanent. Det hadde sikkert gått bra og det kunne ha ordnet seg hvis vi hadde gått inn for det (liten hund også, så utgjorde jo ingen "stor fare"). Hun trenger mye stimuli og har det som plommen i egget hos min svigerinne og hennes familie (med eldre barn), så da har vi ikke hjerte til å ta henne "hjem" igjen, selv om vi fortsatt kaller henne vår hund :-) Den andre hunden har aldri vist noe form for sjalusi eller hva det måtte være ifht mini. De er bestevenner i dag og jeg har ingen bekymringer med tanke på nr 2 som kommer nå snart. Er sikker på at også han vil bli bestevenn med hunden vår :-) (liten hund det også).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå