føler meg som mindre kvinne :( (amming)

[Anonym bruker]

Fødte vårt nyderlige barn for ca 2 mndr siden, og var så lykkerlig, føltte meg som "ekte kvinne" da jeg hadde født et nyderlig barn. Alt var klart hjemme, ammeputen var klar, hengt over armlenet på soffaen hjemme, og jeg gledet meg slik til å sitte i soffakroken, med ungen til bryst. Hadde aldri falt meg inn at jeg ikke kunne amme!

 

Problemet viste seg allerede dagen etter fødselen, ungen lå bare å små suttet på brystet mitt, såpass løst sugegrep at brystet glapp hele tiden. Så jeg startet å pumpe meg, og gi det lille jeg hadde i starten med doseringssprøyte, pumpet så melke produksjonen skulle ta seg opp, kanskje ungen viste mer interesse når det kom melk lettere. Dagene gikk, og på dag nr 6 hadde jeg 40 ml morsmelk å kunne gi, men ungen var fortsatt ikke noe glad i å skulle suge på bryst. Selve marerittet startet etter dette, for uansett hvor mye jeg pumpet meg, så økte ikke produksjonen, og etter 3 dager, var det full stopp av melk! Det kom ikke en dråpe en gang. Jeg prøvde alt for å få det igang igjen, men til ingen nytte. Prøvde jeg å legge ungen til, snudde h*n seg bort fra brystet, noe som førte til en del tårer hos meg.

 

Ungen får nan, og virker fornøyd med flaske, mens mamma feller sine salte tårer fortsatt (ungen er snart 2 månder). Føler meg som mindre kvinne pga den kroppen min, at jeg ikke klarer å produsere melk til ungen min. Blir så lei meg når jeg må på butikken og kjøpe nan, føler at alle "dømmer" meg når jeg går der. Verst er det når det nevnes, eller jeg leser dette "morsmelk er det beste for barnet", det stikker fortsatt i mamma hjertet når det forekommer. Skulle så gjerne amme! Alle mine nærmeste sier slikt som "du er så heldig, flaskebarn sover bedre/lengre om natta", "du slipper å tenke over hva du spiser", "flaskebarn er mye roligere enn ammebarn" osv. De skulle bare vist, bytter glederlig bort mine 8 timer med søvn på natt, og rolige dager, og endrer glederlig kostholdet, hadde jeg bare kunne amme!

Prøver å smile og le, og si hvor greit flaskingen er, at jeg har forsonet meg med at jeg ikke kan amme, men det er bare et skalke skjul, for jeg feller noen tårer hver dag pga dette! Klarer ikke å se andre som ammer, må da forlate rommet eller se bort, menss det verker i hele kroppen. Er større sorg oveer dette enn jeg trodde det ville bli, eneste som vet hvordan det påvirker meg, er helsesøster.

 

 

[Anonym bruker]

Forstår godt at du er lei deg, det var jeg også første tiden - jeg kunne heller ikke amme. Men så må vi bare godta at vi er forskjellige og ikke alltid det går, du er like mye kvinne og mor om du gir NAN til barnet ditt i stedet.

Barnet ditt har det også like godt, da mme'n er veldig bra. Ungen din kommer ikke til å være svakere osv av den grunn, selv om noen som gir mm vil prøve å gni det inn da noen har veldig lyst å hevde seg over andre.

Barnet mitt har vært frisk som en fisk hele tiden og har spist/drukket godt, har alltid vokst fint, han er nå 14 mnder og spiser fast føde.

Prøv å nyt det at ungen kommer nok til å sove bedre pga mme'en og at du kan kose deg med litt mat eller litt vin uten å måtte planlegge time for time.

Det er bare herlig å se barnet ditt vokse opp og du vet du har gjort alt du kan for at han/hun skal ha det godt! Og det uten pupp!

Er det veldig hardt for deg burde du snakke med hs/lege eller psykolog om dette.

Nå er tiden for at du kan kose deg med lille barnet ditt, husk at så lenge han/hun er frisk så skal du prise deg lykkelig! Det skal ikke være et problem å gi mme.Ungen din har det helt fint uten at det kommer direkte fra din kropp.

 

Får veldig vondt av deg, og håper du greier å se selv det jeg forteller deg i dag. Ønsker deg lykke til i barnseltiden, og ikke vær redd for å snakke med noen om dette. Ikke lat som alt er greit hvis du ikke syns det er det!

 

[Anonym bruker]

Så trist at du har det slik. Jeg var litt slik da jeg fikk mitt første barn. Ante da ingenting om hvor vanskelig noen har det med ammingen. Man er jo i dag hjernevasket til å tro at barna blir mer syke og til og med mindre intelligente dersom mor ikke ammer.

Etter fire brystbetennlser der jeg lå som i koma med 40 i flere dager, og etter fire antibiotikakurer så var det stopp. Jeg begynte med flaske. Har siden hørt fra min mor at jeg selv ikke fikk pupp. Veldig mange friske, smarte voksne i dag er flaskebarn!

Har dessuten flere venninner som har måttet kutte opp puppene for de hadde brystbetennelse som ikke gav seg og det var eneste måte å få ut betennelsen på.

Har også siden lest at fullamming til barnet er 6 mnd som anbefales her i Norge faktisk kan føre til økt sjangs for at barnet får allergi mot melk og gluten. (Norges Astma og Allergiforbund) Det lureste skal visst nok være å gi litt pupp, litt MME og så litt grøt, middag etter 4 mnd slik at baret skal tåle f.eks.gluten og melk.

 

Så mitt tips til deg: ikke føl at det du gjør ikke er godt nok for barnet ditt. Det er det! Spør litt rundt så vil du nok finne ut at svært mange voksne er flaskebarn og det samme med venninners barn.

[Anonym bruker]

Så trist at du har det slik. Jeg var litt slik da jeg fikk mitt første barn. Ante da ingenting om hvor vanskelig noen har det med ammingen. Man er jo i dag hjernevasket til å tro at barna blir mer syke og til og med mindre intelligente dersom mor ikke ammer.

Etter fire brystbetennlser der jeg lå som i koma med 40 i flere dager, og etter fire antibiotikakurer så var det stopp. Jeg begynte med flaske. Har siden hørt fra min mor at jeg selv ikke fikk pupp. Veldig mange friske, smarte voksne i dag er flaskebarn!

Har dessuten flere venninner som har måttet kutte opp puppene for de hadde brystbetennelse som ikke gav seg og det var eneste måte å få ut betennelsen på.

Har også siden lest at fullamming til barnet er 6 mnd som anbefales her i Norge faktisk kan føre til økt sjangs for at barnet får allergi mot melk og gluten. (Norges Astma og Allergiforbund) Det lureste skal visst nok være å gi litt pupp, litt MME og så litt grøt, middag etter 4 mnd slik at baret skal tåle f.eks.gluten og melk.

 

Så mitt tips til deg: ikke føl at det du gjør ikke er godt nok for barnet ditt. Det er det! Spør litt rundt så vil du nok finne ut at svært mange voksne er flaskebarn og det samme med venninners barn.