foreldrene mine har nettopp skilt seg..

[Anonym bruker]

Og det er helt ok, det, for pappa har det så mye bedre nå! Og jeg og pappa har fått et kjempegodt forhold, og han er bblitt mye bedre kjent med barnebarna sine! Han har gtt fra å være en bestefar som aldrisnakker med oss til en som ringer og sender mld daglig bare for å spørre om alt er ok, han tar oss med på ferie, kjøper gaver som ungene hopper i taket av, kommer på besøk nesten daglig osvosv

 

MEn det som er problemet er at min mor vil helst ikke at jeg skal snakke med han i det hele tatt. Slenger dritt om han hele tiden! Blir så frustrert:-( prøver å få meg til å kreve at hun skal få ting og tang (fks et bord hun påstår er hennes ol). Vi hadde et godt forhold før, men pga dette gidder jeg ikke snakke md henne så ofte. Dt er jo alltid noe dritt å høre:-( om både min far og min samboer:-(

 

virker som om hun er bitter pga skilsmissen men samtidig sier hun at hun alltid har ønsket det. Skjønner ingenting. Går ikke an å snakke om noen ting med henne heller.

 

vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Går rundt og er frustrert hele tiden:-(

[Anonym bruker]

Du må si som det er , kort og greit:

 

"Jeg ser du ikke har det bra, for du er mye negativ og sier mye stygt om folk i livet mitt. Men da blir du selv en negativ person. Jeg har ikke tid eller krefter til å ha så mye negativitet i hverdagen min, jeg har en familie å ta meg av. Når du har lyst til å bli del av det på en positiv måte er du velkommen, MEN ikke ring eller kom hvis du vil ha meg til å ta parti mellom deg og pappa, eller vil ha meg til å megle mellom dere, eller vil ha et sted å få ut frustrasjon over pappa. Han er faren min. Du må bruke noen andre til det."

[Anonym bruker]

Signerer, godt skrevet

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel en prosess din mor må gå gjennom. Bare synd du blir psykologen og venninnen hennes - og ikke datteren. Er vel bare å si ifra til henne - er jo ikke sikkert hun er helt klar over hva hun gjør mot deg.

[Anonym bruker]

Har faktisk prøvd å si fra, men hun mener jeg tar parti med pappa da. Jeg vil ikke ta parti med noen, det har jeg sagt til de! Det skjønner min far, men ikke mor! Og når hun sier at jeg må si til han at det og det skal hun ha av møbler, sier jeg at det må hun ta selv, for jeg er ikke et sendebud eller advokat eller hva hun mener jeg skal brukes til. Det virker faktisk som om det jeg sier går inn et øre og rett ut igjen det andre...

 

Takker for svar.. er ikke noe enkelt dette! Snakker jeg med samboeren min om det tar han selvfølgelig min far sin side, for min mor og han er ikke på talefot, for hun slenger bare dritt om han. Og kommanderer han til å gjøre alt mulig..

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon i 12 år. Kjipt.

[Anonym bruker]

Samme her, i 20 år :-P

Jeg tror at det går an å ønske seg skilsmisse i mange år uten å forstå hva det faktisk innebærer og hvordan ting vil arte seg.

 

Så kanskje det burde eksistert et slags kurs som underviste i hvor hardt skilsmisse faktisk er og hvordan det påvirker familiemedlemmene. På mange måter slutter man jo å være en familie etter skilsmissen, og det er flere personer man "mister".