Engstelig mtp svigermor

[Anonym bruker]

Jeg er ganske nylig gravid og hormonene herjer :-( og tankene flyr av gårde.. Det har seg slik at svigermor er veldig klar for å blir bestemor og det er jo bare koselig. Men jeg frykter for at hun vil passet barnet "hele tiden" og ikke slippe til mine foreldre. Nå er jeg klar over at det er vi som bestemmer når pass skal skje, men tankene er der likevel :-( vi bor i nærheten av hverandre alle sammen. Hvordan løser dere andre det med tid hos besteforeldrene? Jeg vil ikke ta det opp med noen før det eventuellt blir et problem! Men trenger å lufte det og høre om andre som har hormoner på styr også :-(

[Anonym bruker]

Ikke lag problemer der det ikke er noen.

Om svigermor vil passe barnet når dine foreldre har bedt om å få passe det er det vel bare å si at det passer ikke i dag.

 

"I dag passer det ikke" er i det store og hele en genial setning som mange flere burde brukt, i stedet for å la seg overkjøre og bruke.

 

Gratulerer med barn i magen=)

[Anonym bruker]

Ikke ta problemene på forskudd. Skulle de eventuellt dukke opp, tar du det saklig der og da:)

[Anonym bruker]

Ja altså du har jo svaret selv... Er dere som bestemmer..

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svar alle tre

 

Nei, jeg burde ikke lage problemer ut av det, fordi jeg aner jo ikke hvordan det blir når den lille kommer! Hun er ekstremt glad i barn og har ventet lenge på dette, det er kanskje derfor jeg frykter dette. Det er jo ikke sikkert hun kommer til å be om å passe barnet så mye som jeg tror heller. Jeg har ikke tatt opp dette med mannen fordi jeg syns det lyser litt "jeg vil at barnet ikke skal være mer med mora di enn mora mi" og det blir feil signal å sende FØR barnet kommer.

 

Jeg får vel bare la saken ligge i ro inni meg, og heller se hvordan det går da barnet kommer også nyte svangerskapet Rart med disse hormonene! Forresten, hun er ikke typen som renner ned dørene hos oss nå, før vi har hatt barn.

 

Jeg skal prøve alt jeg kan å skyve tankene vekk! Det er vonde tanker for meg

[Anonym bruker]

Sier som de andre, ikke ta sorger på forskudd, da lager du bare hodebry for deg selv.

Prøv å gled deg over at du har en svigermor som mest sannsynlig kommer til å hjelpe til når dere trenger det

[Anonym bruker]

Er i ein litt annan situasjon enn deg, fordi mine foreldre ikkje bur så nær. Men me har svigerforeldra mine i kjellarleil i huset vårt, og var spent på korleis det skulle bli når me fekk barn. Svigermor er slik som di, ho passar seg for å renne ned dørene hjå oss, men må bli invitert for å komme inn. Det same gjeld barnepass. Ho tilbyr seg, men forlangar ikkje. No har me to små barn, og eg set stor pris på å ha ei bestemor som er gald i dei, og som er meir enn villig til å hjelpe når me treng.

me synes og det er kjekt å ha ei erfaren dame som finn på nye aktivitetar og stimulerer barna på ein annan måte enn eg og pappaen kjem på.

Det er mange innlegg om svigermødre her på dib. Nokon har vore svært uheldige med svigermødre med dårlege antenner, men eg ser mellom linjene i nokon av innlegga at det manglar ein del kommunikasjon og evne til å seie i frå om kva ein som foreldre tenkjer og meinar.

Så ta ikkje sorgene på forskudd, mest sansynleg kjem de til å setje pris på ei interessert bestemor som er god å ha

-Og gratulerer med de vesle i magen!

[Anonym bruker]

Takk

HI her

 

Jeg vet jeg burde sette pris på at hun kommer til å stille opp for oss, men tankene er ikke lette å styre! Hvordan var forventningene til dine svigermor da hun ble bestemor? Min svigermor har bare et barn, og har ventet på å bli bestemor i "alle" år! Og med en gang hun fikk vite at hun skulle bli bestemor så ramset hun opp alt hun ville gjøre med det, og alt hun skulle kjøpe. Jeg ble helt matt. Selv om jeg vet at hun mener det godt, for det gjør hun. Jeg bare håper ikke at hun forventer at hun skal passe barnet ofte, slik det høres ut på noe av praten hennes. Jeg bare håper ikke hun "overkjører" mine foreldre. Men jeg føler ikke det er en ting jeg kan ta opp før det eventuelt blir et problem, det er så anklagende å komme med slike beskyldninger uten grunnlag.

[Anonym bruker]

Ho høyres ut som ei blivande bestemor i gledesrus, men skjønar at du kan bli litt matt. Mi svigermor hadde eit barnebarn frå før, og tok ikkje av på same måte som di tydelegvis gjorde. Poenget mitt er at du kanskje vil setje større pris på at ho er engasjert og interessert enn du trur no. Det er ein stor glede for barn å ha god kontakt med besteforeldra. Storebror hjå oss er hjå bestemor og bestefar nesten dagleg, og det er kjekt å sjå korleis dei kosar seg i lag Mine foreldre har andre barnebarn som bur nær, og som er der ofte. Dei har feks kunna henta barna tidleg i barnehagen når foreldra jobba lenge, slik at dei slapp så lange dagar i bhg. Ganske søtt å sjå far min sitte med småjentene på fanget og lese prinsessebøker

Det er de som foreldre som bestemmer om og når de treng barnevakt, og kven barnet skal vere hjå.

 

Ellers er mitt tips for å unngå konfliktar at de gjev beskjed til besteforeldra om ting de ser på som viktig, feks reglar når det gjeld mat som er endra sidan vår generasjon var baby, eller restriksjonar når det gjeld sukker, men ellers late dei få gjere ting på sin måte. Når dei ikkje får ei lang liste med reglar er det nok lettare å halde dei reglane de ser på som viktige.

[Anonym bruker]

Anbefaler en løsning som både kan avlaste deg og bidra til at din svigermor føler at hun får virkelig nyte tiden med barnebarnet.

Jeg lot svigermor og svigerfar begynne å passe allerede fra første dag, det startet med at de feks trillet en tur eller hadde henne med seg en times tid så jeg fikk slappe av, dusje eller sove i fred litt på enten formiddag eller ettermiddagen. Mating sto jeg for, men de kunne gjerne få bytte bleie eller bade henne om de ønsket det.¨

Med tiden og utvilingen så fikk de ha henne litt lengre og til slutt natten over når hun var nattavvent. Det skapte trygghet og var en god avlastning for meg. Nå er barna mer enn gjerne hos besteforeldrene en helg i ny og ne, eller feks på ferie en uke. De er trygge og komfortable der, de kjenner hverandre godt og jeg tror det er en stor fordel for både voksne og små.

[Anonym bruker]

Hva med dine egne foreldre?