Er dere donor? Og hva med barna?

[Prinsessemamma x 2]

Jeg har alltid syntes det er en litt vanskelig avgjørelse, mannen er mottsatt. Han fikk seg donorkort når han ble myndig og har alltid sagt at alt som kan, skal doneres om han dør.

Men etter å ha sett serien "Livet på vent", så er det jo forjævlig å ta med seg friske organer i graven når man kunne ha hjulpet noen som trenger det så sårt. Så ok, jeg skaffet meg donorkort. Om jeg skulle angre, så er det for seint uansett

 

Mindreårige barn kan føres opp på foreldrenes donorkort. Og der sliter jeg virkelig med å ta en avgjørelse på nå! Ikke bare mister man barnet sitt, men noen skal skjøre i de i tillegg? Klarer man å se det positive i en slik situasjon da? Eller vil det være en ekstra belstning?

Det føles helt sykt å skulle vurdere dette! Men samtidig, ting kan skje...

 

 

 

[Prinsessemamma x 2]

Nå finnes det jo ikke noen offentlig register på dette, så når jeg tenker jeg om trenger jeg jo ikke skrive på de uansett..

[mamman til to gutter]

Som du er inne på selv, et donorkort er ikke nok for at organene dine skal doneres bort. Uansett er det de pårørende som må ta den endelige avgjørelsen og si ja. Samtidig så er det nok veldig få pårørende som sier nei hvis de vet at den døde selv har et ønske om å donere hvis det er aktuelt.

 

Jeg håper (og regner med) at mine pårørende vil si ja hvis de en gang må ta den avgjørelsen og jeg kommer til å si ja på vegne av mine barn. Det er tragisk når friske, unge voksne dør og enda mer tragisk når barn dør, men når det først skjer så er det hvertfall fint å kunne være med på å gjøre noen andres liv mindre problematisk.

[Gjest]

Jeg finner trøst i at vi kan være hjelp til andre jeg. "Lever" på en måte videre gjennom det... Vanskelig å forklare.

Men for meg er det en selvfølge å donere bort, ønsker å kremeres uansett så ... i tillegg.

[Gjest]

Ja, jeg er donor, og min samboer ønsker også dette selv om han ikke har donorkort ennå. Vi har ikke snakket noe særlig rundt barna ennå, men regner med at jeg ville sagt ja dersom de kunne donert bort indre organer (jeg har større kvaler når det gjelder hud og slike ting). Jeg tror det ville vært en trøst å vite at min samboer eller barna mine ikke døde forgjeves, men at deres død førte til at andre mennesker fikk et godt og langt liv. Jeg tror også det kunne hjulpet litt i sorgen til mine nærmeste dersom jeg selv går bort. Jeg tror Livet på vent har vært med på å øke bevisstheten rundt dette, og synes det er en flott dokumentar som virkelig griper meg hver eneste gang.

[Kyllingbein]

Jeg er donor. Roter dessverre bort kortene innimellom selv om jeg prøver å ha det i lommeboken.

 

Kommer jeg opp i en situasjon hvor jeg har organer å gi bort ta dem. Huden også. I tillegg kan dem gjerne ta hornhinner eller hva annet dem måtte ønske.

 

Det samme gjelder også for mine barn. Kan skjønne at mange kvier seg for det valget men for meg er det enkelt. Også her kan dem ta "det utenpå".

 

Kan jo legge til at vi nok skal kremeres hele gjengen så litt mindre aske (for å si det så stygt) gjør ingenting.

 

Gleder meg til den dagen vi kan registrere oss som donorer på dataen slik at sykehuset enkelt kan slå det opp. Være avhengig av at en person har med seg lommeboken osv er litt dumt synes jeg. I tillegg kan nærmeste pårørende si at. Nei vi ønsker ikke at han eller hun skal være donor, selv om kanskje personen selv hadde ønsket dette.

[NormaJean]

Nå er det jo slik at et donor kort på ingen måte er et juridisk dokument!

Det er de pårørende som tar avgjørelsen om det skal doneres organer. Så det viktigste man kan gjøre er å informere sine nærmeste om hva man ønsker.

 

Synd at donorkortene ikke har noen juridisk betydning, jeg mener at hvis en person ønsker å være donor så bør det holde. Men slik lovverket er i dag så er det de pårørende som bestemmer hva som skal skje!

 

Så HI, du trenger ikke å ta stilling til om de skal stå i noe kort, hvis du skulle ende i en slik situasjon (gud forby) så vil legene ta det opp med deg!

 

Jeg er fortsatt lei meg for at søsteren min ikke var kandidat for donasjon da hun fortsatt hadde (minimalt) med blodtilførsel til hjernen og noen reflekser intakt før hun døde. Reglene er veldig strenge, en person må være fullstendig hjernedød for at man kan benytte seg av organene! Hadde noen andre fått hennes organer så føler jeg at hennes død i det minste hadde hjulpet noen andre istede for å bare være noe helt forjævlig bortkastet.

[Gjest]

Jeg har donorkort og har informert mamma, pappa og lillebror om at jeg ønsker at de respekterer dette.

 

Om Lillebråk skulle dø (huff!) så vil jeg donere bort hennes organer. Huff, det er ekkelt bare å forestille seg at hun dør, men altså: Om hun skulle gå bort så ønsker jeg at hennes død skal kunne gi noen andre barn et bedre liv for da har ikke alt vært forgjeves. Om du skjønner tankegangen?

[Gjest mphs]

Jeg har ikke donorkort og det har heller ikke mannen, men vi har begge snakket inngående om dette og vil at den andre skal si ja til donering på vegne av den andre om noe skulle skje med en av oss.

Vi er også etter samtaler sammen og etter å ha latt det synke inn enige i at ungenes organer kan doneres om noe skulle skje med de.

 

Godt å vite at vi allerede nå har tatt denne avgjørelsen og ikke trenger å ta den når en av oss eventuelt får spørsmålet.

[Tante Gustava]

Jeg har forsåvidt skrevet et donorkort en gang, men hvor det er må gudene vite.

Men det som er viktig er at jeg har snakket med mannen min om det, så han er fullt informert om at jeg ønsker at mine organer skal doneres bort hvis han får forespørselen. Han har også sagt det sammen til meg.

Vi har ikke snakket om det ang våre barn, men min holdning er at jeg ønsker å donere hvis vi (gud forby) skulle få forespørselen. Jeg vil tro min mann har samme synspunkt. Det eneste jeg sier er; ta ikke øynene, det blir for personlig for meg. Irrasjonell tankegang, jeg vet det, men det er nå en gang sånn jeg føler det

 

Jeg er også blodgiver, og står i Benmargsgiverregisteret. Oppfordrer alle til å gjøre det samme! Da kan du faktisk redde liv, uten å måtte være død selv

[lille sprelle]

For meg er det å være donor og eventuelt at dersom situasjonen skulle være slik at også barnet mitt kan være det.

Lenge etter at jeg tok min avgjørelse har jeg sett hvordan et menneske i donorkø langsomt svinner hen og har et svært "lite" liv med time på time på sykehuset flere ganger i uka. Det har gjort meg enda sikrere i min sak.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har ikke donorkort, for det spiller liten rolle hva som står der uansett.

 

Men jeg vil nok vurdere å si ja til donasjon. Ikke huden og øynene mine, det vil jeg ha, og det håper jeg mannen min respekterer dersom ulykken skulle være ute.

 

Barna har jeg ikke tatt noe stilling til, og ønsker ikke å gjøre det heller

[Mammatiljente-09<3]

Er donor og har informert familie om mitt valg må nå være bedre å hjelpe noen andre med å leve livet sitt når mitt er over,hvis organene min er noe å ha på da..

 

Hva og hvordan med barna håper jeg aldri at jeg trenger å ta stilling til! Men hadde det skjedd så tror jeg at jeg hadde sagt at de kunne ta de organene de trengte......

[NormaJean]

Mrs Palmesus: akkurat det har jeg sagt til mannen min også, alt utenom hud og øyne.

[NiT&miniputt]

Her i huset skal vi alle donere om det er mulig.

Ser ikke hvorfor det skal vurderes engang jeg da.

Skallet som er igjen skal jo uansett bare råtne eller kremeres, hvorfor skal ikke noen som har en sjans på et liv få muligheten?

 

Tenker det kan være med på å lette sorgen til etterlatte og jeg da.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg er donor og har vært det siden jeg var 18. Er 23 nå.

Men barna mine er ikke det. Hvis barna mine dør vil jeg ha de sånn som de er nå. Egoistisk, ja kanskje. Klarer ikke helt å forklare hvorfor jeg vil ha det sånn. Men når de selv blir myndige eller kommer til meg eller pappa'n når de er tenåringer og sier det selv så er det selvfølgelig helt greit!

[tìme'em]

For meg og min mann er det en selvfølge at vi og/ eller barna skal være donor hvis noe skulle skje.

[Meg og knoll&tott]

Jeg er klar for å doneres vekk... Vel, om MANGE MENGE år altså, men jeg har en kronisk sjukdom og går i perioder på sterke medisiner, så enkelte av organene blir nok ikke aktuelt å kunne bruke. Men de kan få det de vil ha av meg:) Min mann er mere skeptisk og ønsker ikke å doneres bort, han er og litt usikker ang ungene...Og jeg kan ikke sette foten ned der, vi må jo være 100% enige!! Det er jo en helt absurd sisuajon å sette seg inn i, så vi derfor har ikke "blitt enige" på det området, men etter at vi mistet en nevø i hjertefeil ved fødsel i fjor, så har vi fått et litt annet syn på saken... Så pr idag, så tror jeg at de kunne fått alt utenom øynene fra barna. Jentungen har veldig karakteristiske øyne, så hadde sikkert gått og nistirret på alle etter en sånn avgjørelse :/ Men når det er sagt, så SKAL de leve over meg... Er jo det alle ønsker iallefall...

[Træægtrønder`n :)]

Både jeg og mannen min ønsker å donere. Jeg tror jeg jeg hadde gjort det for jenta mi også, men er litt mer usikker der. Så vidt jeg forstår er det kun hjerte, 2 nyrer, 2 lunger, lever og bukspyttkjertel som doneres i Norge. Mulig man kan donere andre ting også, men på orgendonasjon.no er det disse 7 som står listet opp.

[BellaSuz]

Så klart jeg er donor :-) Når jeg dør har jeg da ingen behov for å ta med meg evt. friske organer et annet menneske har bruk for, i grava.

Synes det er en fantastisk tanke at et annet menneske kan leve videre med mine organer når jeg er død. Da var det ikke forgjeves:-)

[NormaJean]

Venter første i November: Det finnes også bla hornhinne transplantasjon tilgjengelig

[NormaJean]

Og man kan selvfølgelig donere bort hele kroppen til forskning. Det kan man ordne selv, finnes enkle skjemaer å fylle ut og avtale med instituttet man ønsker.

 

[Nonsense]

Jeg er donor. Og om lille barnet skulle havnet i en ulykke, bank i bordet!, ville jeg at andre sine barn skulle fått muligheten til livet. Man trenger ikke organene i graven...

 

Jeg gir også blod.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Ja jeg er donor. For meg er det en selvfølge og mine nærmeste pårørende er informert om dette.

Ang barn, "I'll cross that brigde if I get there!"

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Ja jeg er donor. For meg er det en selvfølge og mine nærmeste pårørende er informert om dette.

Ang barn, "I'll cross that brigde if I get there!"