og ingen kan trøste meg

[Anonym bruker]

Jeg er så lei. Hverdagen er bare mas. Barna er misfornøyde, jeg er sliten og pappan blir lei også. Vet ikke hva jeg bør gjøre.

 

Er så helt utrolig lei altså. Ser ingen utvei.

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor. Barnefar dro fra meg når jeg lå på barsel. Nå skal han ha barn med en han ble sammen med når babyen vår var 1 uke gammel. Babyen er i en periode der hun skriker om jeg bare henter noe på kjøkkenet. Om jeg konsentrerer meg om andre ting enn henne så skriker hun. Huset ser ut som en svinesti. Jeg har flyttet langt bort fra familie og venner, og ingen besøker meg. Flyttet forresten inn i et hus med muggsopp, og nå er jeg bom stuck her i 4 mnd til. Jeg mistet en av mine nærmeste for to måneder siden, han var altfor ung til å dø en slik plutselig død. Ja, jeg er deprimert. Og JÆVLIG tett i nesa.

 

Selvgjort er velgjort!

[Anonym bruker]

til HI , skal ikke prøve å trøste, men skal prøve å komme med forslag.

 

Hvis dere har penger, bruk noe av det på å få inn noen til å vaske/rydde alt. Vet at rot og vaskerutiner er en stor del av hverdagsstress her. Finnes flinke folk som gjør dette billig. Om ikke hele tiden, kanskje innimellom, eller en gang.

 

Prøv å få tak i noen som kan være barnevakt og få litt tid alene.

 

Evt ta en langhelg å dra bort, kanskje på besøk til noen familie som kan hjelpe dere med å passe barna så dere kan få gjort litt mer alene, eller sammen alle sammen.

 

Bare forslag, selv om du sikkert er så lei at du har en unnskyldning for å ikke kunne gjennomføre noen av de

[Anonym bruker]

I vår familie har hele verden nettopp falt i grus.

Min elskede gjennom snart tyve år, den kjære pappaen til våre fire barn, har fått en svært alvorlig, og legene sier det eneste de kan gjøre er å gi livsforlengende behandling.

 

Det er nå jeg ser hvor verdifull hverdagen er.

 

Vi kommer ikke til å reise og gjøre alle mulig ting som vi aldri har fått gjort. Det viktige er være sammen, å leve de vidunderlige vanlige dagene (selv om ikke lenger er "vanlige" for oss). Å spise middag sammen, å lese godnatthistorie, ja selv alt det man vanligvis tenker som tress og slit og ungemas, er i virkeligheten en lykke

 

 

 

[Anonym bruker]